Regnbuen - håpets symbol

 

I går åpenbarte det seg en regnbue på ettermiddagen. Jeg var huslig av meg etter jobb., og når jeg hang ut tepper på verandaen så var det en stor regnbue som strakk seg fra den ene siden av dalen til den andre. Regnbuen blitt et symbol på håp: Alt blir bra! Barna har tegnet regnbuer og vist dem fram i vinduer, i sosiale medier, langs turstier. Vi trenger kanskje regnbuer nå for tiden?

Jeg er ikke bekymret, jeg bekymrer meg aldri. Det er rett og slett bortkastet energi. På jobben i går satte jeg på talen til Russeren. Jeg var spent på hva han egentlig kom til å si i den timen. Jeg er ikke den som sitter å ser nyheter eller hører på nyheter på radio annet enn når de tilfeldigvis er på radioen om jeg kjører bil. Men jeg har en runde eller to på nettaviser i løpet av dagen. Jeg visste han skulle tale klokka 14, så da måtte jeg liksom bare.

Jeg må jo si at alt han kunne klare å vrenge ut av seg i fult alvor og argumentasjonen holdt jo ikke vann. Han var fryktelig opptatt av gamledager, ikke bare gamledager, men eldgamledager. Jeg hadde egentlig tenkt å bare titte innom denne talen, men jeg ble sittende og se og kjente jeg fikk hakeslepp. Det er heller ikke noen hverdags begivenhet. 

Jeg er litt betenkt over hvordan verden er blitt. Er det mange milliarder folk som bare sitter som nikkedukker fordi en liten mann er litt lei at sandkassa si er blitt litt liten med årene. Det ble filmet ut over salen også, der var det en haug med grav alvorlige pyntede folk som klappet på de riktige stedene. Hadde det ikke vært logisk og vært jublende glade for å få tilbake deler av landet sitt? Burde det ikke vært trampeklapp og vill jubel?

Isteden var de grav alvorlige, blanke i øyene og noen tørket seg diskre i øyekroken. Var de tvangsplassert som et spill for galleriet? Det mest betenkelige er hvor lite resten av verden gjør for å stoppe han. Det som er minst overraskende er den norske statsministernes uttalelser. "Det er nødvendig nå at vi forholder oss rolige og ikke gjør noe annet enn å følge nøye med på utviklingen" Det er det eneste svaret han har om det dreier seg om matvarepriser, strømpriser, drivstoffpriser, eller en liten mann som vil ha større sandkasse å leike i. 

Hvordan vil dette gå, hvordan vil verden bli? På en måte er jeg glad jeg ikke er ung i dag. Jeg er glad jeg ikke bor i byen, jeg er glad jeg ikke bor nært noe militært mål. Jeg er betenkt over at jeg har ei datter i militæret stasjonert i Kirkenes. 

Kommer jeg til å få gjennomført neste års ferietur til Island? Hotell er fikset, leiebil er fikset, flybilletter er fikset, ferie fra jobben er godkjent... Helt klart en irrelevant problemstilling i det store perspektivet, men det er en stor ting for meg og min glede for sommeren.