Lemostangen i solskinn

 

Vil du være med ned på Lemostangen med både hyggelig selskap, solskinn og skolebrød?

Siden det var så knallfint vær på lørdag, siden jeg hadde vondt under beinet, siden jeg ville ut på tur! Fjellet var ikke særlig hensiktsmessig, så fristet jeg Kenneth og Ingrid med på tur ned på Lemostangen. Når jeg kom for å plukke dem opp så stilte Pink klar og smatt inn i bilen med en gang. Man vil jo ikke bli overlatt til å være hjemme, når man øyner muligheten for tur.

Vi parkerte  på Byggern på Vik og la i vei over jordet for å komme inn på stien som fører oss ned til fjorden.

Pink vil gjerne være først, så da må Ingrid lange ut.

Ingrid var sprek som bare det og følte seg ikke sliten i det  heletatt. Jeg hadde mer enn nok med å holde følge og haltet etter.

Det er stikryss flere steder nedover, men om en holder seg rimelig rett nedover så kommer man til fjorden.

Vi var innom på Rema på Vik for å kjøpe boller og skolebrød. Jeg har lært av Inger Synøve at å kose seg på tur er halve turen. Jo jeg skal innrømme at det er trivelig å spise litt når man har pause når vi er flere. Men er jeg på tur aleine så har jeg sjelden med meg mer enn en energibar og litt drikke. 

 Bella nyter utsikten.

Veldig overraskende så var vi aleine nede på odden, det tror jeg nesten ikke har skjedd før. Men før vi gikk hadde det dukket innom noen. 

Hundene fikk slukke tørsten før vi satte oss ned for å nyte boller og skolebrød.

Det ble ganske mange bilder, for det bølget der. Men å få knipset når vannspruten sto opp ved steinene. Nei det var enklere sagt enn gjort.

Det steika bra i sola, men det blåste endel. Vi satte oss litt inn på odden og der var det ikke et vindpust.

Blir du litt misunnelig?

Ingen bølgeskvulp, men store både før og etter.

Det er en utrolig flott plass da.

Jeg kjente ikke på badevannet, for min badesesong er over for 2022.

Pink er ikke veldig samarbeidsvillig for å posere for kamera. Skjønner henne godt jeg, for brått kommer det ei bølge. Og er det en ting Pink ikke liker, så er det vann.

Her var vi rimelig trygge for bølgeskvulp.

Aldri noe problem med dette turfølget. Nå har de blitt gode venner med Pink også, ås nå kan de posere ved siden av hverandre.

Bella, Hailey og Pink klare for nye eventyr.

Nøtteliten i toppen av et tre... ja på tur med Kenneth er som å være med han på tur for 20 år siden. 

Godt det ikke var badetemperatur, for da hadde han sikkert jumpet ut i fjorden fra toppen av furua.

Vi tok stien bort til Rytteragerveien når vi skulle tilbake til bilen. Vi liker alle noen runder isteden for fram og tilbake turer.

Siden Kenneth og Ingrid ikke hadde sett hula tidligere, så måtte de inn og sjekke.

Like fint å gå her om høsten som om våren når det blomstrer både blåveis og syrin.

Godt ingen av oss nådde opp til den nederste greina kanskje...