Innimellom virker depresjon som et enkelt valg. Bare bli i senga og trekke dyna langt over hodet. Hadde det bare vært innimellom, men det er ganske javnt at det ikke går min vei. Syk et døgn eller to er liksom innafor. Etterpå har jeg ikke hatt matlyst overhodet. Jeg trenger ikke det nå, jeg har fått av med de to kiloene som jeg måtte ha av for å komme inn i julebordskjolen. Jeg har til og med avviklet julebordet på jobben.
I går skulle jeg på bytur med Kjersti etter jobben. Jeg dro hjem og spiste et halvt rundstykke, puttet julegava og hundene i bilen. Det har jo vært plunder som har kommet og gått med bilen, men den har aldri stoppet. Bare gått litt ureint og dratt litt dårlig. Halvveis til Hønefoss så stoppet den. Den dro dårligere og dårligere og når jeg svingte inn på havarilomme så stoppet den. Jeg fikk startet den, men den døde like raskt.
Jeg ringte Kjersti og hun kom for å holde meg varm mens jeg ventet på at Kenneth skulle komme hjem fra jobb, slik at jeg fikk skyss hjem. Siden det var slikt grisevær så var det tre timer å vente på Falken, da var det greit å finne på noe annet enn å sitte i en død bil med to hunder. Siden Kenneth skulle på butikken, fikk jeg skaffet ribbe til julekvelden. Men resten av julematen var utsolgt. Så nå er det bare å håpe på en bil som går slik at jeg får tak i resten av julematen iløpet av uka. Forhåpentligvis.
Dette var kanskje siste innsats med uhell for 2022, så jeg virkelig kan få et flott 2023 i det minste. Det er jo lov å håpe. Men har jeg min sedvanlige flaks så blir vel reparasjon på bilen svindyr om den i det heletatt vil virke igjen. Ja, depresjon virker som en enkel løsning.
På skautur med Oliver og hakkespetten hamrer løs i busketoppen over oss.
Virket ikke som den brydde seg nevneverdig om oss, men det var helt til Oliver klatret oppover stammen.
Han hadde ikke kommet lange stykket oppover, før hakkespetten fløy. Den fuglen må ha øyne i nakken, eller en utrolig god hørsel.
Oliver ga opp klatringa når fuglen fløy, og fulgte etter oss videre isteden.
Det er ikke kommet så veldig mye snø ennå, så en kan gå der en vil i skauen. Selv Oliver klager ikke så mye som han til tider kan gjøre når han må forsere noen snøhauger. Det er blitt mildere, så de er litt mer ute enn de har vært siste uka. Helt greit om kuldegradene holder seg, så vi får beholde snøen til neste år.
Mye innetid på kattene så lever musa trygt.
Jeg kjenner jeg er skikkelig lei nå. Nå vil jeg opp ett nivå. Level 2 ala 2023 venter jeg på...