Jeg hadde lyst til å ta en tur dit, men slike åpne dager er ikke så ofte. De siste årene har det blitt en mer åpen øy, men man trenger en avtale for å kunne gå i land der. 550 meter fra land ligger øya i Norges 5. største fjord.
Jeg kapret meg billett tidlig, og etter hvert ble både Kenneth, Ingrid, Sofie og Patran med på tur. Turen er gratis og du blir guidet rundt av noen som har noe varierende kunnskap om det du spør om.
Vi fikk ikke noe bekreftelse på påmeldingen og når vi skulle ombord i båten så ble vi delt i to grupper. Det hadde fint vært plass til alle på båten i en tur. Når vi gikk ombord ble navnet krysset av på en liste og vi fikk armbånd.
Jeg skjønte ikke helt vitsen med armbåndet, for vi ble jo kjørt til ei øy. Og det går bare en båt mellom brygga og øya.
Duas aller første båttur. Hun skulle sove egentlig, men hun er alt for nysgjerrig til det.
22.7.2011 ble Utøya åstedet for Norgeshistoriens verste terrorangrep. I dag er Utøya en åpen, tilgjengelig og inkluderende arena for å engasjere, lære og minne. Utøya tilrettelegger for politisk engasjement, debatt og deltakelse for gjester fra inn- og utland, og hvert år kommer titusenvis norsk og internasjonal ungdom til vårt demokratisenter for å få verktøy til å skape en bedre verden. I dag er Utøya en pedagogisk læringsarena for ungdom, fordi vi tror på at kunnskap overvinner fremmedfrykt, hatytringer og konspirasjonsteorier. I tillegg er Utøya et verdig minnested for nye generasjoner, fordi vi aldri skal glemme 22. juli 2011.
Besøk Utøya og få en interessant omvisning på øya. I Arbeidsmiljølåven fortelles Utøyas lange historie gjennom en historisk utstilling. Bilder fra gamle og nye arkiver forteller historien om en liten øy som har hatt stor betydning for arbeiderbevegelsen og titalls tusen norske ungdommers politiske engasjement. Utøya eies av AUF og driftes selvstendig av Utøya AS. Utøya AS er organisert gjennom et non-profitt aksjeselskap, og uten statlig støtte.
I Hegnhuset fortelles historien om terrorangrepet 22. juli gjennom en sterk utstilling. Bygget er også øyas formidlings- og læringssenter, og er blitt betegnet som et av verdens viktigste nye bygg. Lysningen, minnestedet nord på øya, er et verdig og vakkert minnested. Omvisningen inkluderer historier om pågangsmot, fremtidshåp og den vanskelige veien videre etter terrorangrepet i 2011.
Guiden vi fikk var litt merkelig og ville egentlig ikke fortelle så mye om hva som egentlig skjedde. Og når han sa at han aldri hadde vært på stabburet og ikke visste hva som var der, ja da spurte Ingrid om hun kunne kjenne om det var låst,
På verandaen der sto en skikkelig flott sofa med dragehoder, trolig forholdsvis gammel.
Det er laget utallige filmer om Utøya, jeg har kun sett den aller første som ble gitt ut, som er filmet uten klipping. Jeg så den på premieredagen og det var en merkelig stemning i salen når filmen var over. Søk den opp på nettet, den er absolutt verdt å se.
* *
Jeg har ikke sett noen av de andre filmatiseringene og dokumentarene. De er det utallige utgaver av.
Det var satt opp nytt gjerde på Kjærlighetsstien. Det var en sti som snirklet seg fram langs kanten av klippa. I følge guiden hadde ingen kommet fram der med barnevogn tidligere. Var ikke så smalt da.
Alle øyene i Tyrifjorden har bratte klippekanter på den ene siden og er flate mot land på andre kanten.
Ungdommene flyktet på denne siden av øya, det var veldig irrasjonelt. Hvorfor flykte til en klippe? Når noen skyter skulle svømming være god motivasjon i forhold til en bratt klippe kant.
Noen vil vel kanskje si jeg var der på galt grunnlag, men jeg innrømmer at jeg kun dro dit fordi jeg var nysgjerrig. Jeg kjente ingen av dem og jeg har aldri vært Arbeiderpartifan.
Øya og husene ser større ut når det har vært sendinger der fra på tv.
Noe var laget nytt. Det gamle huset var kledd inn og bevart, med kulehull i veggene og minne bilder på veggene der de forskjellige hadde dødd. Der var det ikke lov å ta bilder.
Det var laminert lapper og hengt opp i ei furu.
Tid til ettertanke. Det intrykket jeg sitter igjen med er vel det samme som av Arbeiderpartiet. Lite effektivt og feil fokus. Tror dem at folk kommer på omvisning for å ikke å få fote litt mer om 22. juli? Når guiden går glatt forbi et hus uten å nevne at det var det eneste huset Breivik gikk forbi fordi de på innsiden hadde stengt døra og blendet vinduene. Når en spurte hva det var i det huset så fortalte han og nevnte i en bisetning at de ikke hadde det med i guiderunden. Men siden vi spurte...
Lysningen, det private minnesmerket for alle de omkomne som står på øya.
"Ravi" var der med datteren sin, så Sofie dro igang "dans, dans, dans oppå bordet" Men vi tok den diskre varianten.
Ingrid mente at Sofie var litt liten for å ha en helt egen is. Det var ikke Sofie enig i.
På båten til bake var vi de eneste passasjerene.
Dert offisielle minnestedet på kaia på landsiden.