Så dro bonden på ferie

 

Alltid gøy å få stille opp som latesom bondekone når bonden og bondekona drar på ferie. Vi hadde nok å henge fingrene i jeg og Sofie den helga som hun overnattet her. Søndagen opprant og vi tok en inspeksjonsrunde når hun hadde hatt dubben sin midt på dagen. 

Vi startet hos gutta, for de gikk bak kirka. De hadde slått seg ned i skyggen bak gjerdet rundt kirkegården, men når vi kom så kom et par av dem tuslende for å få litt kos.

Når vi gikk inn på kirkegården for å fylle opp vannbutten deres, så kom de tuslende etter.

Sofie var helt i hundre som hun alltid er når vi finner på noe sammen.

De syntes nok vi var trege, for farten er ikke den største på Sofie når hun skal få med seg alt mulig annet også når vi skal til vannet.

Jeg ble stående å klø den ene litt mens jeg ventet på at hun skulle komme etter.

De to andre hadde ingen planer om å reise seg opp, langt mindre komme bort.

De neste som skulle sjekkes på lista var kopplammene. De skal også ha litt høy, da de ikke går ute på beite ennå. De har blitt veldig store siden de ble født.

Litt spent på hvor mye de spiste, så jeg stappet den full. Dagen etter var jeg innom etter jobb, så da så jeg at det var igjen litt i henget. Så da fikk de litt mindre påfyll. Får de for mye så tråkker de bare på det, isteden for å spise høyet.

Sofie benyttet anledningen for litt nærkontakt. Koppelammene i år er ikke like iherdige på kos som de jeg passet for noen år siden. De krevde kos og stampet med frambeina til de ble koset med.

Hun er veldig flink til å stå rolig og bare se på dem når jeg sier at de må få spise ifred.

Hun var ikke like enkel å få bort til gjerdet igjen så jeg fikk løftet henne ut. 

Jeg var smart og ba om å få med bæremeisen når jeg skulle ha henne. Beitet til de andre sauene er langt, så hun hadde blitt sliten av å gå fram og tilbake i graset, eller jeg hadde blitt skikkelig lang i armene. Da er bæremeisen genial. 

Hun var ikke sein om å be om å få komme ned på bakken når vi nærmet oss sauene som hadde samlet seg lang opp på beite. 

Det ble ganske mange bra bilder denne helga. Og flere skal det forhåpentligvis bli.

Det var ikke bare koppelammene som ikke fikk være med til fjells.

De var litt skeptiske til bæremeisen, så de kom ikke stormende som de bleier. Det går seg nok til innen jeg er ferdig med tilsynet,

Litt varierende temperatur, så mange av dem hadde trukket inn i skyggen under trærne.

Så fant dem vel ut at vi kanskje hadde med oss noe til dem, så de burde sjekke. Men vi hadde ikke med oss noe, så de ble nok skuffet.

Angrer litt på at jeg ikke filmet litt, for latteren til Sofie er veldig smittsom.

Noen tok seg tid til en liten matstopp. Lammene er ikke for store for en liten melkesup tydeligvis.

Ting tar tid, så resten av flokken tuslet videre, mens hun sto tålmodig så ungene fikk nok mat.

Hun ble ganske varm av å gå rundt på beite, så jakka forsvant ganske raskt.

Fluene var ikke særlig velkomne, så de ble plukket bort en etter en. Så var det opp i bæremeisen og gå tilbake til bilen. Vi måtte jo kjøre for å så sett etter kuene.

13 timers arbeidsdag

Når vi skal hjelpe tante og onkel med flytting fra Gjelleråsen til Nannestad, da må man tidlig opp. Litt kjekt med en testmorgen en lørdag, da jeg skulle levere henne mandag morgen i barnehagen. Vi våknet av vekkeklokka og kledde på oss. Tok en kjapp frokost og lempet hundene i bingen, før vi dro av gårde.

En hard start på dagen, for første dubben ble allerede før vi kom fram til Gjelleråsen. Jeg stoppet for å fylle litt bensin og da sov hun hardt.

Vi plukket opp Merethe og Marius før vi dro til Skjedsmokorset for å kvittere ut hengeren vi skulle låne for flytting. 3 timer gratis, og resten av dagen for 500 kroner. Kan ikke klage på det.

Vi lempet inn mest mulig i alle bilene, så kulle Marius kjøre min bil med henger resten av dagen. Jeg og Sofie skulle campere i det nye huset og pakke ut ting de andre kom kjørende med. Da er det kjekt å ha litt proviant. Saltkjekspakka ble Sofie sin, for det ble smakt på alle i rask rekkefølge. Noen gleder må man jo ha når man blir sjef over kjeksen i bilen.

Det er laaaaaaangt mellom Gjelleråsen og Nannestad, så da blei det jammen en dubb til. I ettertid var det veldig greit, for resten av dagen var hun litt i hundre.

Tante og onkel fikk seg stor veranda i det nye huset sitt. Den spylet vi fri for pollen og ble et riktig stort dansegolv.

Kjekt å vaske både inni og opp på kjøkkenskapene før man putter noe inn i dem, da de som hadde flyttet ut av leiligheten ikke hadde vært veldig nøye på det. Det var unormalt høyt montert kjøkkeninnredning der. Jeg nådde så vidt opp i andre hylla. 

Når jeg da dro fram gardintrappa, ja da måtte jo Sofie teste den også.

Har man veranda, så trenger man nye hagemøbler. Jeg og Sofie ble satt til monteringen av de. Vi har vel like mye tålmodighet til sammen som det andre anser som høvelig lite.

Litt sliten, så vi prøvde oss på en liten trilletur. Men den varte bare til første hengeren og alle de andre bilene returnerte med flyttelass. Så noen dubb ble det ikke, bare ei hvil.

Når de andre dro for å fylle opp den tredje hengeren kunne vi ta fatt på resten av monteringen. Kristine ville heller være hos oss og leike med Sofie, enn å kjøre bil fram og tilbake resten av dagen. Det var en ypperlig løsning for Sofie.

Det ble middagspause med pizza og Sofie underholdt resten av familien mens vi ventet på at Marius skulle komme tilbake med maten.

 Det ble seint før de var tilbake med den fjerde og siste hengeren. Da var den gamle leiligheten tømt og det gjensto bare nedvasking. Vi fordrev tiden litt på leikeplassen, for Sofie var nesten to timer på overtid allerede. Men like blid egentlig, så lenge det skjedde noe rundt. Vi var hjemme rundt midnatt og sov til vel ni dagen etter. Vi får komme igjen og sjekke hvordan det blir når de er kommet i orden.

Skal ikke mye til

 

Unger, vann og hunder det er vel en sikkert vinner. Jeg har vært barnepasser hele forrige helg, og da måtte vi jo kose oss. Når det er varmt er det første tanke å avkjøle seg i elva. Nå er Sofie så stor, at det ikke er noe problemer å holde seg på beina i vannet som renner litt sånn på siden av den store elva.

Det er litt mye vann i elva enda, men noe av fjellet har da kommet til syne.

Det tok litt tid, men at noen steder var glatte og andre var helt greie å tusle rundt på. Varga er minst like iherdig som Sofie etter hva som skjer under overflaten.

Steiner kastes. Det er endel steiner som har blitt ført med strømmen nedover elva når det var mye vann. Eller kanskje det er andre unger som har kastet steinene fra land og ut i elva.

Når vi kom opp fra elva og hadde spist litt mat, da var det vannslangen som ble benyttet for litt tidsfordriv.

Der er det betraktelig kaldere vann, så det gjelder å søke litt dekning. Hun er ikke så gammel ennå at det er logisk å sprute på meg, når Varga er så ivrig på leiken.

Varga er like glad i vann som det Sofie er.

Det virket ikke som det gjorde noe at endel av vannet fant veien inn i nesa hennes. 

Sofie hadde en trillende latter som tydet på at hun storkoste seg. Det endte med at jeg måtte snike meg inn i kjelleren og stenge krana. Så ble det brått "tomt" i slangen. Da var det greit og vi kunne gå opp på verandaen og varme oss litt i badekåpa.

Drivhuset måtte vannes etterpå når hun var i seng. Ikke alt en trenger hjelp til, for å si det sånn.

Jeg skulle ha slått plenen igjen, men det får bli en annen dag. Nå har Sofie snart ferie fra barnehagen, så da blir det ikke noe henting på onsdagene på en stund.

Skal du ikke sprute mer på meg, tenker Varga

Da ble det tomt i slangen.