Sankt Hanshaugen

Hailey på sosialiseringstur i Norges hovedstad, Oslo.

Jeg har har hatt et langt cache opphold, men det er veldig trivelig på tur med Åse. Så på onsdag var det avtalt ny Oslotur for å plukke noen med veldig mange favorittpoeng. Vi har vel ikke vært særlig i cachehummør i det siste noen av oss, så det var vel egentlig en liten test tur for å se om basillen kom tilbake.

Det var noen bokser vi ikke fant, men det gjorde liksom ikke så mye, for vi plukket vel med oss en 17 stykker før vi satte kursen hjemover igjen. Merkingen på alle hadde ikke helt samsvar med virkeligheten, denne her skulle en få tak i om en satt i rullestol...

Vi fikk en flott rundtur rundt Sankthanshaugen. Ikke så enkelt å finne parkering i Oslo, særlig ikke når parkvesenet skal samle opp alt løvet og setter opp skilt med parkering forbudt rundt om. Så når vi endelig fant en plass ved Statistisksentralbyrå, så ble vi stående der.

Sankt Hanshaugen, parkområde (ca. 90 daa) på en høyde i Oslo. I 1840-årene et populært sted for sankthansfeiring. Eldste deler av beplantningen stammer fra 1860-årene, etter hvert utvidet ved kommunale innkjøp av omliggende tomter. Vannreservoar (83 moh.) anlagt 1872–75, pga. luftforurensninger overdekket og grunt speilbasseng anlagt over i 1960-årene. Svanedam, promenader og friluftservering, underholdning fra scenen (parkkvelder) om sommeren. Statue av P. Chr. Asbjørnsen, utført av Brynjulf Bergslien 1891.

Dette var ikke noe område som hverken jeg eller Åse var særlig bevandret i tidligere, men det var veldig fredelig område med utrolig mange flotte hus.

Da vi kom opp til veterinærhøgskolen så var det veldig mye som fanget interessen til en liten nysgjerrig frøken.

Ikke bare folk og hunder, men hester også.

Jeg tror jeg må bli rik jeg, så jeg kan kjøpe meg en statue til å ha foran huset. Det er mange stilige statuer. Når vi så på Snømannen så var starten fra Vigelandsparken om vinteren. Statuer med snø på. Jeg har kun vært der på sommeren, men kanskje det blir en tur til vinteren? Ja om det kommer snø da.

Det var vel ikke et dyr som slapp unna Haileys radar blikk. Duene var ikke det minste skvetne og spaserte rett foran snuta hennes flere ganger.

Det er ikke alt som er like praktisk som man kan få kjøpt...

I dette nabolaget ble jeg nesten fristet til å flytte inn, men jeg trenger litt mer uteplass en en slik liten balkong.

Utenfor kirken var det plantet et tre med titalls lapper som var knyttet fast.

Et skikkelig regnbuetre, så da skjønner du temaet på lappene... Jeg synes hver og en kan få gjøre som de vil, de har bare ett liv de også. De skader da ikke andre om de velger en slik livsstil. 

På kirketrappa hadde noen "flyttet inn"

Vi kom i snakk med ei som var ute og luftet naboens Weimaraner. Weimaraner er en tysk jakthund som hører til gruppen av stående fuglehunder. Den karakteristiske fargen, kombinert med den ofte nærmest lydløse fremferden, har gitt denne rasen tilnavnet «the grey ghost» i den engelskspråklige verden.

Når en cacher så skal en liksom ikke tiltrekke seg oppmerksomhet, men med en slik liten hvit engel så virket det som vi var et skikkelig blikkfang, isteden for å gå i ett med omgivelsene. Det var jo positivt for Hailey sin del, hun fikk jo så mye kos og oppmerksom het av både gamle og unge, menn og damer. "Alle" spurte om det var greit at de hilset på henne. Klart slikt sier en jo ja til når en har med valp på tur.

Ved Bolteløkka skole var det friminutt, da fikk vi en hel flokk med unger bort til gjerdet og alle ville hilse. Blir jo så som så med hilsing gjennom gjerdet, men hun fikk oppmerksomhet i det minste.

Etterhvert begynte vi å orientere oss tilbake til bilen, men vi skulle hatt litt mat før vi dro.

Vi fant en sånn deilig lukka butikk, så var det bare å nyte brus og baugetter før vi prøvde å nå motorveien før rushen startet. Så er det bare å huske å stille klokka før en legger seg i kveld, så en slipper å stå opp en time for tidlig når en skal på utstilling i Kongsberg i morgen.

Klokken skrus én time tilbake i natt. Det gjøres samtidig i Norge og EU. Det vil finske medlemmer av Europaparlamentet ha slutt på. I 1996 ble Norge og alle EU-land enige om at sommertiden starter siste søndag i mars og slutter siste søndag i oktober. I Norge er sommertidsbestemmelsene nedfelt i en egen forskrift.

Før russerne sluttet å stille klokken frem og tilbake, var det lenge bare islendingene som ikke benyttet seg av en sommertidsordning. Men russernes klokkeprotestet førte også til at nabolandene Hviterussland og Ukraina fjernet sommertiden samme året. Ifølge Justervesenet ble sommertid opprinnelig innført i en rekke europeiske land under første verdenskrig. Hensikten var å utnytte dagslyset bedre i den perioden av døgnet man normalt er våken. Det kunne bidra til å spare energi til oppvarming og belysning.

Norge hadde sommertid i 1916 og periodevis under krigen og på 50–60-talet. Fra 1980 har vi hatt sommertid hvert år. Finnene har hatt det siden 1981. Tidligere hadde ulike europeiske land forskjellig praksis om bruk av sommertid, men det skapte visse praktiske problemer med fri flyt av varer og tjenester på tvers av landegrensene. På 1980-tallet begynte EU - eller EF som det het dengang - utgi direktiver som krevde at medlemslandene måtte fastsette bestemte start- og sluttdatoer for sommertid.

Hailey setter stor pris på snøen som har kommet, men nå er den snart historie her. Veiene ble bare iløpet av veldig få timer, nå tærer det på den lille snøen som har ligget både på jordet og på plenen.

Gleder meg til det kommer mer snø så det kan bli skitur

Ukas yrker

Den siste uka har jeg vært innom veldig mange yrker. Til daglig er jeg Husøkonom. En husøkonom planlegger og koordinerer oppgaver knyttet til innemiljø og vedlikehold i bedriften. Husøkonomen har ansvar for innkjøp, drift, service og for personalet i en avdeling eller virksomhet. Kokk. Kokker tilbereder mat og gjøre den klar for servering. Renholder. Renholdere eller renholdsoperatører som det også heter, utfører vedlikehold og renholdsarbeid i næringsbygg og hos virksomheter. Klesvask. Serviceinnstilt og kunnskapsrik medarbeider. 

Verkstedmedarbeider med dekkskifte på bilen. Hundetrener. Tannpleier. Hele to ganger denne uka har jeg vært rørlegger. Først på oppvaskmaskin på jobben og i kveld var det sisterna på doen nede som måtte demonteres. Kenneth er rørlegger, så etter noen hotte tips på telefonen så fungerte den igjen. Jeg har en tendens til å ta i om ting ikke gjør som jeg vil, og da har det en tendens til å ryke. Da var det kjekt å ringe for å høre om hvor mye jeg kunne ta i. Det viste seg å være en "barnesikring" for å få av lokket. 

På onsdag var jeg og Åse i storastaden på caching og jeg fungerte da som sjåfør og GPS operatør. I går var jeg og Helle på kino og jeg fungerte forhåpentligvis som hyggelig selskap på en annonsert skrekkfilm. Lurer på hva jeg skal finne på i morgen...

Go'helg!

Snømannen

Det finnes ikke en hund som er mer tålmodig med Hailey enn det Lady er. Hun godtar alt, og da mener jeg absolutt alt! Tisper som er ferdige med å ha valpekull har gjerne ikke særlig lang tålmodighet med valper seinere i livet. Men det ser nesten ut som hun ser på Hailey som sin egen høyt elskede datter som som plutselig er gjenforent med flokken. Biting i hodet og gnaging på ørene har ingenting å si. Tessy og Ronja er de som tar seg av oppdragelsen og setter henne litt på plass når hun virkelig tar av. Jeg har ikke engasjert meg særlig for jeg tror flokken blir mer harmonisk om de får finne sin plass selv.

I kveld ble det kino på meg igjen. Film som har litt skrekkblandet fryd i seg tar vi sjansen på. Til tross for  kritikk og terningkast midt på treet, så hadde jeg litt trua på denne filmen. 

 Hollywood-filmen basert på Jo Nesbøs suksessroman "Snømannen", med Michael Fassbender i hovedrollen. En kvinne forsvinner sporløst, og alt som er igjen er en illevarslende snømann. Detektiven Harry Hole (Fassbender) og hans kollega, Katrine Bratt (Rebecca Ferguson), settes på den mystiske saken. Når enda en kvinne meldes savnet, innser de sammenhengen med en rekke uoppklarte, brutale mord noen år tilbake i tid. Seriemorderen er tilbake, og vedkommende slår til hver gang den første snøen faller. Denne spennende thrilleren er regissert av Thomas Alfredson ("La den rette komme inn", "Tinker Tailor Soldier Spy"), og produsert av Martin Scorsese. Filmen ble spilt inn i sin helhet i Oslo, Bergen og på Rjukan i Norge. I tillegg til Michael Fassender og Rebecca Ferguson, finner vi J.K. Simmons, Val Kilmer, Charlotte Gainsbourg og Jakob Oftebro i andre sentrale roller.

Hollywood-filmen basert på Jo Nesbøs suksessroman "Snømannen", med Michael Fassbender i hovedrollen. En kvinne forsvinner sporløst, og alt som er igjen er en illevarslende snømann. Detektiven Harry Hole (Fassbender) og hans kollega, Katrine Bratt (Rebecca Ferguson), settes på den mystiske saken. Når enda en kvinne meldes savnet, innser de sammenhengen med en rekke uoppklarte, brutale mord noen år tilbake i tid. Seriemorderen er tilbake, og vedkommende slår til hver gang den første snøen faller.

Denne spennende thrilleren er regissert av Thomas Alfredson ("La den rette komme inn", "Tinker Tailor Soldier Spy"), og produsert av Martin Scorsese. Filmen ble spilt inn i sin helhet i Oslo, Bergen og på Rjukan i Norge. I tillegg til Michael Fassender og Rebecca Ferguson, finner vi J.K. Simmons, Val Kilmer, Charlotte Gainsbourg og Jakob Oftebro i andre sentrale roller.

Filmen var litt vanskelig å få noe sammenheng på første halvdel. Når jeg skjønte koblingen mellom den vesle gutten som filmen startet med, at det var morderen og ikke politimannen. Så ble slutten litt krampaktig på en måte. Den var absolutt fengende og vi skvatt innimellom, selv om det var litt opplagt det som kom. Filmen hadde mange praktiske glipper, som å lage snømann når det var kaldt, alle snakket engelsk og kjørte rundt i norske biler. Skulle kjøre fra Oslo til Telemark og la kjøreruten om Atlanterhavsveien. Da er det bare å legge seg aleine for å sove til vekkeklokka ringer i morgen tidlig for siste arbeidsdag før helga!

Vinterens første snø

Når jeg skulle lufte hundene i går kveld så trodde jeg at det hadde sluttet å regne, for jeg hørte ikke noe på taket lenger. Det stemte det, det regnet ikke lenger... men vinterens første snø var et faktum. Det er så godt når snøen kommer, da blir det så mye reinsligere å ha hund i hus. 

Ikke bare er det vinterens første snø, det er Haileys første snø også. Hun var som alle andre valper egentlig, den skulle spises opp!

Det er alltid gøy med valper som ser snø for første gang. Hailey er ikke noe unntak. I dag tidlig var det fortsatt hvitt på plenen og jordet, men veiene ble bare rimelig raskt. Ikke skulle jeg lenger nedover enn til Veme før jordene var bare også.

Det kom såpass mye at snøplogen hadde kjørt i dag tidlig så jeg. For når jeg skulle kjøre Patran på skolen så var det brøytekanter og bar vei. Ville de bare teste utstyret eller trodde de faktisk at det skulle røsse ned en meter snø?

Støttegruppa for selvstendige folk

Etterhvert som trekkfuglene har forsvunnet litt etter litt så er meisene overrepresentert på fuglebrettet. I Europa finnes 9 arter, 7 av dem hekker i Norge: kjøttmeis, blåmeis, svartmeis, toppmeis, granmeis, løvmeis og lappmeis. Jeg har kjøttmeis, blåmeis, svartmeis og granmeis. I tillegg er det spettmeis som egentlig ikke hører med til meisefamilien, men til spurvefamilien.

Hailey og Tessy har sine faste snokerunde under fuglehuset om ettermiddagen. Det hender de søler litt peanøtter nemlig. Og akkurat det har blitt livretten til hundene ser det ut til.

I helga ble det fylt opp med både det ene og det andre, riktig til koldtbord eller frøbord om du vil.

Regnvær er ikke beste fotoværet, det er ikke så enkelt å få klare bilder av ting som er litt småspinnville småfugler.

Gode venner og ikke full kø for å få seg solsikkefrø. Det er mye som er bedre enn solsikkefrø tydeligvis.

Men på peanøttene der er det stort sett litt småkakling og flaksing. De spiser fra skumringen til det blir skumring igjen. Så lurer på hvor iherdige de blir når det blir skikkelig kaldt.

Jeg undrer meg stadig over hvor lite selvstendige folk er. Jeg burde ikke bli forundret lenger egentlig, men i dag ble jeg forundret igjen. Når jeg kom på jobb i dag ble jeg og ei til møtt av ei som tydeligvis hadde prøvd å rydde ut av oppvaskmaskinen, men der var det ikke reint for sluket var tett.

Kommentaren hennes var at vi måtte finne en mann som kunne ordne den oppvaskmaskinen. En mann??? sa jeg og hun andre og så på hverandre og på den som kom med utsagnet. En kan jo ikke gi opp før en har prøvd i det minste. Fiske ut silen og plukke den i de delene den kan plukkes ifra hverandre. Lukke døra til oppvaskmaskinen og forhåpentligvis finne et kort program så en fikk startet pumpa for tømming. Noe egen knapp for tømming fant vi ikke. Mens vi ventet på å få tømt maskinen renset vi vannkoker og the-trakter, vasket benker og skap. Skuffer og bestikk.

Det var jo ikke noe rart at oppvaskmaskinen var tett, for det var flere tannpirkere i den enn det sto igjen på bordet. Siler har en tendens til å tette seg når de fylles opp av trepinner og fett. Første observatør tittet innom etter en stund og ytret om at vi burde få noen til å komme for å vaske ned kjøkkenet for oss. Men i helvete da, det er jo ikke snakk om et kjøkken på 700 kvadratmeter heller??? Etter to og en halv time med vasking og skuring så så det riktig så trivelig ut på dette kjøkkenet igjen. Kjøleskapet står igjen til vasking innvendig, men det bør gjøres dagen før det handles inn mat til kantinen slik at en slipper å ta ut så veldig mye.

Ting tar jo ikke så lang tid, det er jo bare å starte. Men det er alt for mange som har holdningen til at det gjør jeg ikke, for det er ikke min jobb... vi må leie inn noen som kan ta på seg å gjøre slike ting som ligger under min verdighet å gjøre.