Sjarmtroll

Siden cachen min ikke ble publisert i går kveld fulgte jeg litt mer enn vanlig med på mailen min når jeg var på jobb i dag. Brått tikket det inn to nypubliseringer. Men det var ikke min og det var heller ikke Åse sin som hun hadde lagt ut. Etter et kvarters tid til når jeg sjekket så hadde både min og Åse sin kommet også. 

Stokkand, fugleart i andefamilien. Den er antagelig vår vanligste andeart. Norges største gressand, lengde ca. 58 cm og vekt 800–1400 g. Hannen i praktdrakt har grønnglinsende hode, hvit halsring og rustbrunt bryst. Hunnen er brunspraglet over det hele, begge med blått vingespeil.

Hekker i nordlige områder rundt hele Jorden, i Norge over store deler av landet. Plasserer reiret godt skjult i tett vegetasjon på bakken, sjeldnere i et tre eller i en bygning. Reiret ligger gjerne nær vann. De 9–13 blekgrønne eggene ruges av hunnen i 27–28 dager. Ungene blir flygedyktige etter 50–60 dager.

Stokkender kan dykke ned til 1–2 meters dyp for å hente næring. En ringmerket stokkand ble 29 år.

Jakt på stokkand er tillatt i hele landet fra 21. august til 23. desember. For den frie jakten på hav og fjord på strekningen svenskegrensen til og med Vest-Agder fylke, er jaktstart 10. september.

Stokkanda er den tallrikeste av gressendene i Norge. Arten er meget tilpasningsdyktig, og finnes over hele landet men mer sjelden mot nord og i fjellstrøk. I særlig grad har stokkanda dradd nytte av menneskelig aktivitet, og størst tettheter finnes i bynære områder og jordbrukslandskap med grunne innsjøer. Vegetasjonsrike vann synes å være foretrukket, særlig med snelle-og starrvegetasjon. Den norske hekkebestanden er anslått til 40-70.000 par. Utenom hekketiden finnes den ofte i grunne saltvannsområder, men den hekker utelukkende i ferskvann. Stokkanda samler seg ofte i store mengder i parker og andre steder hvor folk fôrer fuglene vinterstid, trolig finnes f.eks. minst 5000 individer i Oslo om vinteren. En del av de fuglene som overvintrer i Norge kommer langveis fra, ringfunn til både Finland og Sverige forekommer. Utstrakt ringmerking i Bergen vinterstid har imidlertid vist at ihvertfall de bergenske fuglene flytter lite på seg; de aller fleste gjenfunnene er lokale.

Det er alltid gøy når du har lagt ut cacher for å se hvor mange som er inne og kikker og hvor mange ganger de kikker, hvor mange som setter den på overvåking og hvem som skriver den første loggen. Kjenner at jeg har kommet over adventsserien min nå, så nå frister det både å plukke bokser og legge ut nye igjen. Bitte litt opphengt i statistikk, så for øyeblikket jobber jeg med å tette cachehuller. 

Til tross for at jeg hadde funn på dagens dato, så plukket jeg med meg en av nypubliseringene når jeg dro hjem fra jobb. Der drev Knut Olav med rumpa i været og sjekket steinmuren. Litt dårlige koordinater, men med en mur med mange huller i så tok det litt tid før vi fant boksen. Jeg får nok stoppe på Elvenga på vei til jobb i morgen så jeg får tettet et cachehull og få min tredje på rad denne uka. Siden Patran skal på konfirmasjonssamling på lørdag så blir det vel en boks eller to da også regner jeg med.

Jeg har et par fancy bokser jeg skal legge ut, men jeg mangler en bra lokasjon slik at cachen ikke skiller seg nevneverdig ut i omgivelsene rundt. Har en bag i bilen med litt av hvert med cacheting for plutselig kan en ha et utlegg og da er det kjekt å slippe å dra hjem for å finne det nødvendige som trengs for å få ting i boks.

Om vel en uke drar Leif på kompis tur til Malaysia, så da har jeg og Åse planlagt cachetur. Vi har lenge hatt planer om forskjellige områder, men når en har løst noen mysterier i et område som en tilfeldig ramlet inn på... ja da endrer cacheplaneområdene seg over en lav sko. Vi har imidlertid lang erfaring i at cacheturer gjerne tar mye lenger tid enn anntatt og at vi rett og slett må snu før vi har nådd dit vi egentlig hadde tenkt oss. Så klok av skade så drar vi nå lengst vekk og cacher oss hjem igjen. På den måten blir de som er nærmest hjemme fortsatt ulogget og vi kan gi oss når tiden og lysten er oppbrukt samtidig som vi har lukket dagens mål.

Hvor vi skal får du vite når vi har vært der, for jeg har en misstanke om at kamera blir med, og blir kamera med så blir det jo ett lite innlegg her over dagens strabaser om de er små eller store. Men jeg kan avsløre at om det ikke blir nye planer innen  22. mars så blir det en ny kommune eller to på meg i alle fall. Om Åse har vært i nærheten tidligere vet jeg ikke. Og ennå har vi minst fem områder til vi skal plukke før det blir snø igjen til vinteren.