Fonkebakken

Kommer nå, våren kommer nå Kommer nå. Nå . våren kommer nå. Snart står hestehov og blåveis Langs den veien jeg må gå Kommer nå, nå , våren kommer nå.

Cacherunden på fredagkvelden ga tydeligvis mersmak for Marius, for vi hoppet over de som lå litt utenfor allfarvei. Så før de skulle dra hjem i går lurte han på om jeg ville bli med på en liten loggerunde. Hundene skulle jo ha turen sin, så da kunne vi jo likegodt ta en runde til noen grønne flekker på kartet.

Jeg tok med fotoapparatet i håp om at det skulle dukke opp noen motiver underveis. Første stopp ble Fonkebakken, en gammel nedlagt hoppbakke. Siden det var mitt utlegg så sa jeg bare når han kunne ta opp telefonen sin og starte peilingen mot boksen.

Det steika mildt sagt noe innmari oppover i solhellinga, så det var bare å kle av seg. Hunder med vinterpels la seg ned i skyggen for å hvile litt mens Marius fant riktig retning.

Vel oppe i ovarennet ble cachen lokalisert og loggen signert. Da kunne vi skli oss ned til veien igjen, for å sette kursen til neste ulogget boks i nærheten.

Tessy og Lady nyter utsikten mens vi venter på at Marius skal bli ferdig. 

Mounty gadd ikke å bli med opp alle trappene for å komme seg til toppen. Han tok heller en liten hvil i skyggen for å vente på at vi skulle komme ned igjen.

En utrolig flott utsikt fra toppen, på en dag med fint vær så er det bare å nyte. De siste årene har trærne blitt forholdsvis høye, så en ser ikke så mye som tidligere. 

Jeg skjønner vel ikke med min beste vilje at noen synes det er gøy å sette utfor for å sveve utallige meter for å lande i det uvisse. 

Den gamle varmestua.

Dommertårnet har raset siden sist jeg var der.

Tilbakeblikk før vi går nedover til veien igjen. Forholdsvis bratt til toppen.

Mounty og Lady fant mye interessant nedover odden til neste cache.

Marius har blitt skikkelig flink i helga og i dag trengte han ikke noe hjelp eller hint av noe slag for å finne bokser.

Isen så forholdsvis utrygg ut, så vi gikk samme vei tilbake isteden for rett over til jordet på andre siden. Lengst nede kan en skimte hengebrua som vi heller valgte å bruke for å komme hjem.

Hundene benyttet anledningen til å få seg litt drikke.

Smeltevannet fosset alle steder. Klart med den varmen som har vært i helga så hjelper det ikke om en bor på måsasia, det er varmegrader der også.

Det var nok i overkant varmt for Tessy i dag, for hun har ikke røytet et hårstrå hittil i vår. Men nå kommer det nok for fult har jeg en anelse om.

Hva gjør man ikke for en cache?

Den siste tiden har jeg funnet tomater som spirer når jeg har kuttet dem i to. Da kan jeg ikke si jeg er veldig fristet til å spise dem, ennå så godt tomater er. Så når en trenger tomater til matlaging så må man kjøpe dobbelt så mange som man egentlig trenger, for brått er det både to og tre som har spirer inni. Man kan jo ikke se det utenpå dem, like faste og fine der.

Nyt kvelden...