Test av nytt kamera

Nikon D7100 i hus og en liten testrunde både inne og ute. Litt overrasket over vekta på kamera når jeg satte på linsa mi. Godt det fulgte med skulderreim til det, for det kan bli i tyngste laget å gå med i hånda på langtur innover i villmarka.

Bokfinken kjennes på sine hvite fjær på vingeknoker og vingebånd. Hannens ansikt og bryst er brunrødt, mens hunnen generelt er brunere på farge og ikke så iøynefallende. Hannene synger om våren med en karakteristisk akselererende trille som kan beskrives som: “tje-tje-tje-…-tjenestepi”. Mange forveksler bokfinkens sang med løvsangeren, men bokfinken er kraftigere og har en tydelig avslutning på strofen – i motsetning til den dalende trillen som løvsangeren har.

Utbredelse: Den er en av norges mest tallrike arter, men er bare utbredt som en spredt hekkefugl i Nord-Norge. Næring: Om sommeren ernærer bokfinken seg på insekter og edderkopper, mens den om høsten skifter til en diett som består mer av korn og frø. Bokfinken er lite kresen og trives i mange typer habitater (i parker, i løv- og barskog, ved skogkanter og i hager).

Forflytninger: Det meste av den norske bestanden trekker til Vest-Europa fra september. Det er ikke uvanlig at noen individer overvintrer i Norge, men aldri i så store antall som hos slektningen bjørkefink. De som trekker ut av landet kommer tilbake allerede i slutten av mars.

Hekkebiologi: Reiret bygges vanligvis i tre av mose, strå og fjær. Eggene legges vanligvis i perioden 20. april til ut juni og ruges i 12-13 døgn av hunnen. Ungene blir i reiret 12-15 døgn.

Bildene er tatt med litt forskjellige innstillingsprogrammer, ikke godt å se store forskjellen egentlig. Men kamera tar bilder veldig hurtig til tross for at det ikke er innstilt på serieopptak.

Fuglene fikk matpåfyll i dag, og da måtte alt sjekkes og godkjennes. Kjøttmeisen er først frampå som regel.

Men de andre er ikke mange minuttene etter for å se om det er noe nytt og fristende som ikke har vært der tidligere.

Hakkespetten liker godt de fylte konglene. Men han er veldig var og er ikke enkel å få tatt bilde av. Han flyr bare jeg tar i håndtaket til verandadøra for å snike meg ut. Blir bedre til sommeren når døra står oppe det meste av tiden.

Svarttrosten er heller ikke særlig medgjørlig for å bli tatt bilde av, men jeg skal nok klare det før sommeren er over. En må jo ha trua.

Det hadde ikke gjort noe med et bad og en klipp av denne her heller. Men med den smeltingen som er om dagen så kan en vel vente litt til, så det får tørket opp litt.

Mens jeg holdt på ute fikk jeg hengt opp de siste fuglekassene, så gjenstår det bare å se om det er noen som vil flytte inn til våren.

Hundene fikk noe slaktebein på fredag, så de ville mer enn gjerne inn i hundegården når vi hadde vært ute på tur i formiddag.

Det ble mange fuglebilder i dag, men de er jo så lett tilgjengelige i og med at de har matforskyning rett utenfor her.

Litt overrasket at vingene ikke kom tydeligere fram, men det kan godt hende at jeg hadde feil innstilling akkurat her. 

Bildene jeg tok av hundene på tur i dag ble jeg veldig fornøyd med, Gode detaljer til tross for svarte huder og snøflekker her og der.

De bildene får komme i morgen. Blåmeisen liker også fylte kongler.

Side om side...

Merethe hadde med et hyggelig selvlaget kort til meg, jeg synes det var skikkelig stilig. 

Husk å stilleklokken en time fram i natt.