tirsdag 14. mars 2017

Gjemme hodet


Noen ganger har jeg mest lyst til å bare gjemme hodet i et  hull i bakken og bare bli der, rett og slett. Sliten og lei, vondt både her og der.


I går var det ny 3måneders kontroll, denne gangen hos fastlegen. Men det var ikke min vanlige fastlege som var der, men kommuneoverlegen i Ringerike. En veldig trivelig dansk dame. I tillegg til den vanlige sjekken av kroppen, for å se om det har kommet nye flekker på huden så blir blodtrykket målt.


Blodtrykket er det trykket som blodet utøver mot veggen i blodkarene. Blodtrykket som måles på legekontoret er det blodtrykket som måles i arteriene (pulsårene). Men hva regnes egentlig som normale verdier? Blodtrykk er et stort og omdiskutert tema. Grensene for normalt blodtrykk er gjenstand for kontinuerlige diskusjoner. Det er blant annet lavere for diabetikere enn for andre. Generelt settes gjerne grensen for høyt blodtrykk ved 140/90 mmHg. Jeg hadde 120/80 som jeg har hatt i mange år. Tallene er uttrykk for trykket i blodårene rett etter et pulsslag (det høyeste tallet) og rett før det neste pulsslaget (det laveste tallet). Det finnes ingen tallgrense for hvor stor forskjell det skal være mellom systolisk trykk (overtrykk) og diastolisk trykk (undertrykk).


Mye av timen gikk med til snakking, hvordan jeg hadde det og hvordan jeg følte på kroppen. På slutten av timen lurte hun på om jeg hadde noe annet jeg lurte på. Da tok jeg opp den brukne anklen min. Det siste halve året så har jeg hatt merkbart mer vondt i den og det virker som den ene skruen har begynt å skru seg ut. Jeg er mye mer sliten i beinet og det er ømt om jeg kommer inntil det med noe som ikke er mykt. 

¨
Hun så ingen grunn til at jeg skulle ha skruene og plata som var satt inn i anklen noe lenger, i motsetning til det de sa når jeg ble operert etter bruddet. Det var noe jeg skulle ha resten av livet. Så får en nå se da hva de sier når jeg kommer på sykehuset for å fjerne det. Håper egentlig det skjer forholdsvis raskt, så jeg er klar for lange turer i fjellet til høsten igjen. 


Jeg håper iallefall at det ikke blir verre så jeg må hoppe rundt på krykker igjen. Akkurat det har ikke jeg tålmodighet til en gang til!


I dag ble det ikke noen tur på hundene i det hele tatt. Det blås noe innmari fra alle kanter, med bort i mot ti varmegrader så var det ikke mye igjen av skiløypa på jordet. Det var en sørpe sti uten like. Så da må jeg vel finne på noe lurt i morgen når jeg har fri fra jobb og Leif skal sove etter å ha jobbet i natt. Spørs om jeg skal plukke noen cacher og ta noen bilder. Været som er spådd virker godt overkommelig til det formålet. 


Dagens biler er fra sist handletur, som endte opp på Øvre Kollsjø'n uten ski. Det har jo vært forholdsvis aktivt, så jeg har ikke fått brukt dem før i kveld. Jeg ser ikke helt hensikten med å pøse ut 70 bilder uten å skrive noe ved siden av, så da får bildene komme etter hvert. De forsvinner jo ikke akkurat. Jeg må bare passe på at jeg bruker opp vinterbildene før det blir for mye vår. Da stemmer ikke kartet med terrenget på en måte. 


Ha en trivelig kveld og nyt morgendagen, så skal jeg se hva jeg finner på...

1 kommentar:

  1. Trevligt att jag kan se på bilderna medan husse läser texten... Kramis!

    SvarSlett

Nyt hver dag, den kommer ikke tilbake. Legg igjen en liten hilsen, så ser jeg at du har vært innom...