Corriere della Sera Violette lever et stille liv som gravlundsvokter i en landsby i Bourgogne. Hun vanner blomster og steller alle gravene, og vet nøyaktig hvem som ligger begravet hvor. Bare én uke i året tar hun fri, for å reise til kysten og svømme i havet. Til hverdags er den stillferdige Violette omgitt av gravstøtter, blomster, katter og sørgende, men hun omgås også den lokale sognepresten og gravlundens tre gravere. Flere ganger om dagen stikker folk innom kjøkkenet hennes for å få en kopp kaffe, litt portvin eller noen trøstende ord. Men Violette har også sin egen sorg å bære på. Hvor har det blitt av ektemannen og datteren, og hvorfor er hun så ensom?
En feelgood bok med et hint av krim. Det skjer ikke så mye, men du må liksom lese videre. Fortid og nåtid litt om hverandre, og du forstår hvorfor ting har blitt som det har blitt. Litt overraskende slutt. Ispedt historier om noen av de som ligger gravlagt. Nydelig bok som du trygt kan lese om du liker sjangeren.
It almost sounds like a sweet, sad story.
SvarSlett