søndag 19. august 2012

Sjef for en dag


Så sliten ble jeg etter å ha vært sjef for en hel dag. Sjefen tok med resten av flokken på gåtur i dag tidlig. Jeg fikk beskjed om å være hjemme for å være sjef over Ada så hun ikke skulle finne på noe tull mens sjefen var borte. Selv om Ada er over 10 år og litt dårlig til beins på sånn klatretur som Sjefen skulle på i dag, så kan hun jo finne på mye rart da. Man vet aldri med sånne gamlinger! Jeg var visst for liten til å gå så langt, selv om Fredrik kunne bært meg i sekk sa han.... men jeg hadde vel bare blitt så fryktelig ivrig at jeg bare ville løpe selv. Hmmm tenk å si at jeg er for liten da, jeg er jo snart hele fire måneder jo! 


Men når jeg fikk se bilder av sjefen og resten av flokken når de kom hjem igjen, så var jeg glad for at jeg ikke hadde vært med denne gangen. 300 høydemeter hadde dem brukt en time på så sjefen var skikkelig stolt når hun kom hjem. Da ble det tur på alle sammen ned i elva for å avkjøle kroppene våre, for vi som hadde stått i hundegården i dag skulle få en liten tur og de som hadde kjørt bil hjem skulle få avkjøle seg. Jeg syntes absolutt sjefen trengte denne turen altså, for ferie med masse god mat i syden så har kiloene kommet snikende. Sjefen synes slanking og trening høres så kipt ut, så nå har hun startet opp "Prosjekt Smekker". Det høres mye stiligere ut da!

Prosjekt Smekker!


Slanking og trening høres så kipt ut, så nå er det innført prosjekt Smekker. 


Mørkgonga naturreservat ble fredet 7. desember 2001. Naturreservatet dekker et areal på ca. 1539 dekar. Reservatet er delt mellom Hole og Ringerike, men den største delen av reservatet ligger i Ringerike kommune. Reservatet har sydgrense litt nord for gamle Grøndokkvei i Hole.
Området ligger mellom Gyrihaugen og bratthenget ut mot Steinsfjorden. Verneområdet fanger opp en rekke forskjellige landskapselementer; åssiden opp mot Gyrihaugen, dalsøk, vann, brattheng og ur. I bratthenget er kløfta Mørkgonga et karakteristisk innslag, likeså fontenespruten fra Migartjernbekken. Mørkgonga ble dannet ved at smeltemasse fra dypet størknet i overflaten. Senere er denne bergarten erodert bort fordi den var mindre motstandsdyktig enn fjellet rundt og mørkgonga ble dannet.
Skogbildet preges av gran med innslag av furu og lautrær. I ura ved foten av bratthenget finnes et frodig belte med edelløvskog. Dette beltet er svært typisk for Kroksskogskråningen helt fra Gyrihaugen i nord til Lier i syd.
Vernet har vært motivert både av geologiske interesser, og av interesser for landskap, botanikk og dyreliv.
De viktigste stiene i eller like inntil verneområdet er Gamle Grøndokkvei i syd, Skardveien midt i området og blåmerket sti opp Mørkgonga. Det går dessuten en blåmerket sti langs hele østsiden av reservatet fra Migartjern i Ringerike til Retthella i Hole kommune.


Turen byr på en flott utsikt utover Ringerike og Hole. Siden det var siste feriedag for ungene i dag, så ble det tur opp Mørkgonga på meg, Patran, Merethe og Fredrik. Ada og Ronja ble igjen hjemme, for det er en ganske tung tur oppover før det flater ut på toppen.


Endelig oppe på toppen av Mørkgonga, da må utsikten nytes. Ble bitte litt svett av å gå med sekk oppover, men på langtur må man ha med mat og drikke. Mounty bar mateskene oppover, så han skal bli vant til litt tyngde i kløven før vi skal på fjellet i høst. Da det var som brattest måtte vi dra og løfte hundene i visse partier, så jeg tror ikke det er fryktelig mange hunder som har klatret seg opp der tidligere. Vi hadde en hund hver på turen, for stien var ikke så bred at det gikk mange i bredden.


Mounty og Patran er glade for at toppen var nådd. For å slippe å skli oss nedigen den smale sprekken som var full av steiner, så gikk vi en runde og kom igjen på stien lenger ned. Med tre timer gange så er det lov å ta det rolig resten av dagen når vi kom hjem igjen.


Så var det bare å finne et brukende sted å spise matpakka vår, så kløven til Mounty ble litt lettere.


Hundene var nede i de bekkene vi kom over for å slukke tørsten.


Mat smaker best ute i det fri!


lørdag 18. august 2012

Yatzydronninga, det er meg det!


Som du ser så har sekretæren funnet seg vel til rette i det nye rekkehuset sitt. Det er godt hun har det bra, så jeg kan nyte alenetilværelsen med god samvittighet!


Siden det regnet i dag og sjefen skulle drive med noe så kjedelig som husvask, så tok Merethe og Fredrik med alle oss på skautur. Jeg løp som bare det og måtte bare ha bitte litt hjelp når terrenget ble litt for tett og ujavnt. Når sjefen var ferdig med vasking så ble det yatzy på oss. Jeg var heldig å fikk sitte på fanget til Fredrik.


Hmm var dette så smart da Fredrik? Blir ikke mange poengene av dette da!


Ble to firere da i allefall, men du får kaste en gang til så vi får noen fler. Jeg og Fredrik er på lag vi skjønner du.


Ta dem litt nærmere så jeg får tak i dem da Merethe.


Da gjelder det å få alle like da...


Om du ikke har spilt Yatzy tidligere så er det bitte litt vanskelig å få ut igen alle terningene når en har dem i munnen for å prøve å få kastet det en vil. Men Merethe var ikke særlig sein om å hjelpe  meg med å få ut den siste som hangfast i hjørnetanna mi. 


Min tur igjen nå eller? Har kastet tre ganger du nå Merethe...


The Winning Team! Jeg og Fredrik vant flere ganger, det var kjempegøy så jeg håper det blir en ny runde med yatzy i morgen også. Vi grusa sjefen flere runder!


Premie på meg ble det i allefall! Godbiter er kjempegodt...

Sognafarets Skyfall

"Mali" koser seg på fjelltur


Gleder meg til jeg kan ta høstens første fjelltur også. Liker å vente til det er kommet noen høstfarger jeg, da kan det bli mange flotte bilder...


Dagseminar med Are Thoresen

“Hundens helse” med Are Thoresen
Are Thoresen er en anerkjent mann med lang erfaring som underviser både innenlands og utenlands. Han er utdannet veterinær, akupunktør, homeopat og osteopat. Han er mer opptatt av å finne årsaker til sykdommer enn symptomene. Og har bl.a. revolusjonerende resultater innen kreftforskning. Utdypende presentasjon her.
Du inviteres herved til et lærerikt dagseminar med Are Thoresen!
Tema: Hundens helse. Are vil blant annet gå igjennom sammenhenger, årsaker, forebygging av sykdommer, samt mulige behandlinger. Han vil også gå inn på allergi, jurkreft, foring og rygg/nakke. Informasjonen kan generaliseres til andre dyr også.
Sted: «Stoppestedet» på lilleaker. Sponhoggveien 32, 0284 oslo
Dato: Lørdag 10. November 2012
Tid: 10.00 – 16.00. Registrering starter 09.30.
Pris: 800kr.
Prisen inkluderer lunsj, kaffe/te ved ankomst og i pausene med noe snacks på bordene.
 Påmelding: Send mail med fullt navn til seminar@hundetrener.no. Det er bindende påmelding. Innbetaling av påmeldingsavgift gjøres innen 30.oktober til konto: 1822.42.27635. Merk betalingen med fullt navn. Når mail og innbetaling er mottatt vil du få en bekreftelse på din deltagelse, samt dagsorden.
Dette arrangementet er for ALLE hundeinteresserte, hundeeiere, hundetrenere, hundepsykologer, veterinærer, alle innen dyre verdenen rett og slett!
I dag får våre firbente flere og flere ‘’menneskelige sykdommer’’, derfor ville vi gjerne arrangere et seminar som gir mer informasjon til ALLE innen hundemiljøet og dyre verdenen. Muligheter for å stille spørsmål til foredragsholder under hele seminaret.
Adkomst: t-bane nr. 6 til åsjordet stasjon, tog til lysaker stasjon samt buss 32 og 23 til lilleaker stasjon og Trikk nr. 13 til lilleaker stasjon. Noe gratis Parkering, samt gode muligheter for gateparkering.
Vi ønsker deg hjertelig velkommen til dette opplysende seminaret!!
Arrangører: Hanne Louise Varne
Lone Bergan, www.hundetrener.no


fredag 17. august 2012

Skautur med sekretæren


Setareh's Little Bitty "Mina"


Jeg lå og cillan litt på gårdsplassen mens de tok noen bilder av sekretæren før hun skulle dra til sitt nye hjem. Kunne jo ikke la dem drive på helt på egenhånd heller.


Mounty hadde ikke tid til å vente noe særlig, han ville til skogs så da ble sjefen med også. Mina ble bært til vi kom opp til skauen, de små beina hennes orket ikke gå så veldig langt om gangen, men det skal jeg få trenet til etterhvert. For hun må jo på opptreningsleir her hos meg skal hun utvikle seg til en skikkelig sekretær.


Når sekretæren kom seg ned på bakken, så ledet jeg ann innover blant granskogen. Vi fant mange kantareller, det var kjempegøy for da var jeg førstemann og hoppet opp og ned på dem for å fortelle det til sjefen. Hun var ikke særlig blid da, for dem ble i så mange biter etter at jeg hadde fortalt hvor dem var. Hmmm utakk er verdens lønn, trenger ikke si i fra jeg når jeg finner kantareller.


Jeg løp mye fortere enn sekretæren, så jeg måtte sitte og vente på henne flere ganger. Ahhh unger er sååååååååååååå trege altså.


Her er sekretæren sendt ut på sitt første sekretær oppdrag! Må jo sjekke nivået før hun flyttet til Heidi.




Noen videosnutter fra Kefalonia

*
*

Havskilpadde som spiser fiskeslo

*
*

Hør på de bølgene og på steinene som ruller mot hverandre når bølga drar seg tilbake

*
*
En liten taxi tur

torsdag 16. august 2012

Sekretæren har kommet


La meg få pressentere min nye sekretær, Mina. Alle inspektører må jo ha sin egen sekretær! Sekretæren skal ikke bo her til daglig da, hun skal bo hos Heidi i byen. Men vi sees på jobb hver dag, for Heidi jobber sammen med Sjefen. Heidi var på Madona konsert i går, så sjefen og Patran var i Telemark og hentet henne i går. Så hadde jeg henne her på opplæring til i dag tidlig. Lite det var kult da!


Jeg måtte vente hjemme i hundegården mens de var avgårde. Jeg har blitt skikkelig flink til å være aleine nå altså. Ja ja helt aleine er jeg jo ikke, for de andre hundene står i den hundegården ved siden av min. Men jeg må ha egen, så ikke leiken tar helt av. Hørt sånn da, tar av liksom... sjefen tror ikke jeg har noen særlig dannelse. Men det har første inspektører!


Jeg hadde det helt knall den uka jeg bodde hos Heidi så Mina kan glede seg altså. Jeg var på bytur og rusleturer og fikk gå som jeg ville i hagen. De hadde en breton der som het Oliver, han ble rimelig fort slaven min, så jeg regner med at Mina får seg sin egen slave eller to jeg... missuner henne det bitte litt da.


Mina syntes det var kjempekult å løpe alt vi orket i skauen i går ettermiddag, og etterpå lå vi side om side og sov. På kvelden fikk vi ligge i sofaen og se på tv sammen med sjefen. Livet er herlig dere! Om natta syntes Mina det var litt skummelt, så hun fikk dele bur med meg. Vi sov hele natta uten en eneste lyd. For at Mina skulle få en myk overgang til arbeidslivet så måtte jeg være hjemme i dag. Sjefen sa at det ikke var noe synd på meg, for alle andre enn sjefen har ferie fortsatt. Men jeg måtte stå litt i hundegården da, for jeg må venne meg til det sier sjefen. For noen må jo være sjef her når sjefen er på jobb, i allefall når jeg blir stor. Så må jeg jo være med på jobb innimellom, for jeg må jo oppdatere sekretæren min med arbeidsoppgaver. Phu dette blir en travel høst tror jeg. Jeg var kjempeglad da sjefe kom hjem fra jobb i dag, men ble litt skuffa da sekretæren hadde blitt med Heidi hjem i dag allerede. Det kom litt brått på da...


Som førsteinspektør så måtte jeg jo skaffe meg oversikt på hvordan de andre hadde hatt det på ferie også, siden jeg var borte. Malin, Lady og Ada var hjemme her siden Kenneth ikke var med til Hellas. Det hadde vært helt greit det, for dem hadde fått turer både i elva og i skauen hver dag. Naboen hadde også luftet dem når Kenneth var på jobb, så de hadde stor kost seg. Mounty hadde blitt med Happy hjem når hun var blitt hentet etter oppholdet sitt her. Han var godt fornøyd med oppholdet sitt i Eggedal boulevard. Han hadde fått både fjellturer og masse kos. Jeg måtte fortelle hvordan jeg hadde det på Hengsle avenue, og Tessy fortalte om sitt opphold på Hole Hotell. Der var det en pus som het Cruella og dem ble gode venner etterhvert. Tessy måtte vaske Cruella hver dag og Cruella koset seg i buret sammen med Tessy. Men det jeg missunte henne mest var at Hole Hotell har koldtbord med egg og bacon! Hotelldirektøren var ikke videre begeistret over at frokosten var blitt borte fra benken mens han snudde ryggen til og forlot rommet en liten stund. Mat er jo til for å spises da mente Tessy og det er jeg HELT enig i!


Barmhjertig samaritan


Patran fant en Måltrostunge på verandaen hos oss på tirsdag. Med farlige gribber i hus så lever en fuglunge som ikke kan fly ennå ett farlig liv med 99% sjanse til å bli spist opp.


Siden trosten løper rundt på bakken en ukes tid før den finner ut at det går ann å fly, så satte hun den i skauen bak uthuset etter å ha matet den med mark og litt rips. Da hun sjekket i ettermiddag satt den fremdeles der. Bare ett tidsspørsmål før hundene ville funnet den.


Ikke noe å si på appetitten til denne tassen her i alle fall. Nå er den endt opp i bur på verandaen til mamma og pappa, for der er det en grind så hundene ikke kommer i nærheten av den. Den vil trolig dø om den var inne, så frisk luft er viktig.


Han som forøvrig er døpt Veratassen i og med at han bor på en veranda og er en liten Tass... må jobbe litt for maten. Han må finne marken selv som Patran på egenhånd har gravd fram oppe hos hønene, lagt litt jord med gras på opp i en boks så marken ikke skal stikke av. Hver ettermiddag er det flygetrening for Veratassen. Etter noen dager er han blitt riktig så flink til å bruke vingene sine. Blir nok litt stusslig for Patran når han flyr for godt.




onsdag 15. august 2012

Tilbake i gamlelandet


Sånn går det når landkrabber skal bade i havet på Kefalonia... men gøy var det og for en opplevelse for kroppen å bli kastet rundt i bølgene og ende opp langt oppe på stranda både gul, blå og oppskrubbet... Naturens eget boblebad med innlagt spabehandling. Vi hadde ingen ligge flat på stranda ferie og nyte sola. Orker ikke det i 35 grader varmt, men det var en avkjølende vind stort sett, ellers hadde det blitt uholdbart.


Helt grei utsikt fra varandaen på rommet dette her...

Siden rommet var vestvendt fikk vi solnedgangen og ikke morgensolen inn på rommet.


Disse bildene er tatt på stranda som filmen Campein Corino ble spilt inn på. Ja det er en strand for fotografering, for en mer voldlig strand har ikke jeg vært på noen sinne. Det var ikke en eneste bølge før 3 meter fra land, men da var det kraft i dem skal jeg si deg.


Vi var på havna for å se havskilpadder i det fri. De kom inn for å spise fiskerensket fra fiskebåtene som kom inn hver morgen.


Vi ble rodd rundt i en grotte som det kom vann ut av fjellet. Dette vannet rant tvers gjennom hele øya, en tur det brukte hele to uker på. Vannet var godt og kaldt, men ennå hadde det en salt smak.


Etterpå var vi i en dryppsteinsgrotte. Dette var kalde innslag i en hvet hverdag.


Så derfor nyter jeg ...


eller...


eller...


Etter middagene og noen ganger etter lunsjene så ble det banansplitt og andre nydelige desserter. Man skal da nyte ferien når man bare har en uke i året som man ikke har hunder og andre forpliktelser... Kanskje ikke så rart at buksa strammet bittelitt når vi skulle kle på oss for å dra på flyplassen igjen?


Havet var godt og varmt, nesten varmere enn bassenget på hotellet.


Merethe tok mange bilder...


Det er noe eget med Hellas synes jeg...


En rundtur på øya var absolutt verdt det... mange nydlige avkroker.


Men som alt annet godt så må det en gang ende...