Hønefoss Hjelpefengsel

Fengselet ble bygget i 1864 og var i drift helt til 1995. Eiendommen er nå vernet. I det gamle fengselet drives det nå kafe og stedet benyttes også til kulturarrangementer - slik som showet Jailhouse Rock.

Med slike skalkeskjul kan en leite litt mer enn om en bare går der helt alene. Hønefoss Hjelpefengsel ble tegnet av arkitekt Henrik Thrap-Meyer (1833-1910), og ble oppført i 1862. Den 22. januar 1864 var det åpning av fengselet, og man hadde da plass til 17 innsatte fordelt på 12 celler. I tillegg hadde politiet 2 celler som ble brukt til fylle-arrest, ventecelle og sinnsykearrest.

Frem til 1904 var navnet Hønefoss Distriktsfengsel. I 1913 ble fengselet malt om, og de originale fargene i oker ble erstattet med hvitt og grått. Cellene inne i fengselet måtte etter hvert benyttes til soningsfanger, og det ble derfor vanskelig for politiet å få plass til drukkenskaps- arrestanter. Den 4. mai 1932 sto en tilleggsbygning til fengselet ferdig. Her ble det innredet 3 celler til bruk for politiet. Vinduene her kunne åpnes fra utsiden, og det hendte derfor at den arresterte ble skjenket av gode venner gjennom vinduet.

Denne brukte politiet helt fram til 1956, da det ble bygd tre celler i kjelleren på "Karlsengården". I begynnelsen eide fylket fengselet, men det ble senere overtatt av staten som eide eiendommen frem til 1995. Da overtok Ringerike kommune eiendommen, men solgte den videre til Hønefoss Fengselshage AS i 1999. I forbindelse med Hønefoss bys 150-årsjubileum i 2002, kjøpte Ringerikes Sparebank eiendommen og gjorde den om til en stiftelse, Ringerikes Sparebanks Kulturstiftelse.

Rettssalen var i bruk helt frem til 1963. Da ble interiøret demontert og tatt vare på. Dokumenter fra fengselet befinner seg i Riksarkivet på Kongsberg. Dokumentene utgjør til sammen 8 hyllemeter. Arkivmaterialet ble oversendt den 24/1-2001, og dekker hendelser fram til og med 1972. I 1996 ble det nye Ringerike Kretsfengsel ferdig, og nedleggelsen av Hønefoss Hjelpefengsel var et faktum. Den siste tiden hadde man en kapasitet på 11 innsatte fordelt på 9 celler og det var 15 ansatte.

Tida da Hønefoss hjelpefengsel ble bygd representerer en epoke av stor betydning for Norge som nasjon og for staten som byggherre. Staten ønsket å utvikle et organisert fengselsvesen for å motvirke den økende kriminaliteten, gjennom innføring av en ny straffereform og utbygging av moderne fengsler. Utbyggingen må sees i sammenheng med de store sosiale og økonomiske endringene på den tiden. Det er her bevart et komplett anlegg som har unngått større inngrep både i eksteriør og interiør. Utearealene med sikringssonen er også bevart. For å knytte dette anleggets godt bevarte struktur opp til tidens fengselssystem, kan nevnes at luftegårdene er omgitt av høye gjerder for at de innsatte ikke skulle se sine medfanger når de var ute. Sikringssonen, som skulle være minst 10 meter, er begrunnet med at ingen skulle se ned i fengselsgården fra en høyde eller bygning i nærheten.

Fengselets første bestyrer (vaktmester) var Fredrik Ferdinand Falk, som fungerte frem til sin død den 3. august 1901. Etter ham fulgte hans sønn, Hans Leganger Reush Falk. Han ble ansatt i stillingen den 23. desember 1901 etter først å vært konstituert i stillingen en stund. Hans Falk ble etterfulgt av Egil Ekeberg i ca 1922. I 1935 overtok Elias Drange (1892-1981).

Tørre poter

Friske poter er selvsagt vesentlig for en hund, det er ikke lite hundepotene blir utsatt for i løpet av en dag. Sjekk jevnlig for gjenstander som småsten, kvister, glasskår og lignende som kan sette seg mellom tærne. Bruk evt. en liten pinsett. Sørg for å holde pelsen inne i poten og rundt tærne kort, eller i det minste stell den meget ofte slik at det er mindre sannsynlighet for at ting fester seg. Klipp da forsiktig med en butt potesaks og pass på at du ikke klipper huden. (Mange hunder har for eksempel svømmehud).

Bruk potevoks på tredeputene, ikke minst om vinteren når disse er mest utsatt. (Spenol og vaselin benyttes også av mange, men ikke bruk andre fuktighetskremer beregnet på deg selv). Andre forbehold du kan ta er å bruke potesokker. Bruk spesielt på vinteren som beskyttelse mot kulde, veisalt og grus. Potesokker eller ballongsokker kan også med fordel benyttes mot glovarme fortau om sommeren. Mange hunder med tørre tredeputer kan også ha godt av ekstra fiskeolje. Litt potemassasje er alltid godt og sørger for litt ekstra blod sirkulasjon.

Har poten fått veldig små, helt overfladiske sår (som ikke blør), kan du normalt håndtere dette selv; rens godt og sett på en bandasje. Ved minste mistanke om større kutt eller betennelse, anbefaler vi at du kontakter veterinær.

Kalde vinterdager og varme kvelder ved ovnen... Denne voldsomme skiftningen i temperatur har sine negative sider. Hver eneste vinter gjør minusgrader, kald vind, tørr inneluft og fyring til at huden på hendene mine blir tørr. Også hunden min ser ut til å ha problemer med tørre og sprukne poter.Etter noen år som praktiserende veterinær, ser jeg at dette er et utbredt problem blant mange hunder, og det er hovedsakelig tredeputene som blir affisert.

Grunnen til at huden blir tørr er at den ikke klarer å holde på den naturlige fuktigheten. Man kan forestille seg huden som en mur, der hver murstein er en hudcelle, og hvor mørtelen er fettstoff som limer hudcellene sammen. Når huden blir tørr, skyldes det mangel på fettstoff, og som et resultat av dette blir det små hull i hudbarrieren som gjør at fuktigheten fra huden fordamper.

En hunds poter er tilpasset et liv i naturen, med myke underlag, og jevn slitasje av klørne. I dag lever hunder under helt andre forhold. Hard asfalt og veisalt er med på å tørke ut tredeputene, og dermed disponere for rifter og skader som kan være temmelig smertefulle for de hundene det gjelder. I klinikken møter vi titt og ofte hunder som er halte som et resultat av sprekkdannelser og veisalt. Det er svært viktig at hunder som luftes på saltet vei får beina spylt med rent vann etter hver luftetur. For å beskytte tredeputene mot slitasje ved hardt underlag, eller for å behandle tørre tredeputer, kan man bruke en fet, vannavstøtende potevoks.

Den aller beste forebyggingen skjer innenfra, og så lenge kroppen får nok tilskudd av essensielle fettsyrer vil en god hudbarriere som oftest opprettholdes. De fleste hundefôr inneholder tilfredsstillende mengder omega 3 og omega 6, men vi ser at det er flere ting som avgjør hundens behov. Økt smittepress, kalde vinterdager og økende alder kan være med på å gjøre hundens behov for essensielle fettsyrer større. De positive egenskapene til fettsyrene inkluderer blant annet godt immunforsvar, god leddhelse, sunn fordøyelse og frisk hud.

Det finnes mange ulike produkter som er med på å forebygge og hjelpe tørre og sprukne tredeputer. Det aller beste er en fysisk barriere i form av en potesokk, noe vi ofte ser på sledehunder. Andre alternativer inkluderer mykgjørende oljer og salver. Både lang pels og lange klør gjør at snø og is lettere fester seg, og kan skape ubehag for hunden. For å unngå kulderelaterte skader på hundens poter, er det derfor lurt å sjekke potene ved jevne mellomrom.

Merkelig stemning

Det har vært en merkelig uke på jobb, med en helt annen stemning enn det har vært i det siste. Tror vi alle har gått litt i oss selv for å tenke. Skal vi fortsette eller skal vi også søke nye jobber?

Av alle vurderinger du gjør i livet, er den vurderingen du gjør av deg selv den viktigste. Forskjellen på dårlig selvfølelse og god selvfølelse speiler forholdet mellom en passiv orientering til livet og en aktiv orientering. 

Mennesker med god selvfølelse er aktivt orientert mot livet istedenfor passivt. De tar fullt og helt ansvar for egen utfoldelse, og de venter ikke på at andre skal oppfylle deres drømmer. De lar ikke sin egen livskraft eller ”lykke” være avhengig av noe eller noen andre. Når de møter problemer, stiller de seg følgende spørsmål: ”Hva kan jeg gjøre? Hvilke handlingsmuligheter har jeg i denne situasjonen?” De setter seg ikke ned og beklager seg over vanskelighetene, eller uttrykker at ”Noen må gjøre noe med dette!” Når mennesker med god selvfølelse gjør en feil, stiller de seg selv følgende spørsmål: ”Hva var det jeg overså? Hva beregnet jeg feil?” med andre ord unngår de å involvere seg i orgier av skyldfordeling når noe går galt.

Mennesker med god selvfølelse tar kort og godt ansvar for egen eksistens. De lar seg ikke styre av tilfeldige følelser, men lever i pakt med bevisst valgte prinsipper. De er ikke ”psykologiske roboter” diktert av sin egen fortid, men aktive utøvere av egen vilje og livskraft. Når man lever i tråd med velvalgte prinsipper og rasjonell dømmekraft, vil man føle kontroll og frihet over eget liv og tilværelsen for øvrig. Man kommer til å handle på måter som styrker selvfølelsen. Når man handler i tråd med gamle mønster og tilfeldige innskytelser, mister man kontroll og resignerer til psykisk automatikk, som i neste omgang skader selvfølelsen.

I det et menneske skifter fra en passiv til en aktiv holdning til eget liv, begynner de å utvikle en sunn selvfølelse. Som følge av en mer aktiv livsorientering er det tydelig at mennesker begynner å like seg selv mer, stole på seg selv, føler seg mer kompetente og føle seg verdige til å oppleve lykke og glede. I psykoterapi er det ofte tydelig at den virkelige forandringen skjer i det momentet klienten innser at ”ingen kommer for å redde dem”. Det finnes ingen reddende engel, ingen mirakelkur, ingen perfekt medisin, ingen kloke terapeuter som får alt til å ”ramle på plass”. Det er ikke så sjelden man hører at klienter sier følgende: ”Det var når jeg endelig tok fullstendig ansvar for eget liv, at jeg begynte å vokse”.

Go' helg

Gói

Gói (islandsk = góa, nynorsk = gjø) - Fra 12. Februar til 13. Mars. 

Gói er den femte vintermåneden. Gói er en vest-nordisk vinterskikkelse som vi har liten informasjon om. I gamle islandske kilder er Gói ofte beskrevet som datter av Þorri. Ifølge den islandske muntlige tradisjonen ble det holdt Gói-blot. Det var bonden som ønsket Gói velkommen med et blot. Men det finnes ingen sikre bevis som kan bekrefte dette. I den islandske folketradisjonen er Gói kvinnenes måned, og i Gói-måneden er det mennenes tur til å stelle særlig godt for sin ektefelle. Vi finner igjen Gói i skaldediktningen helt opp til 1800-tallet.

By caching

Etter gårsdagens tur i byen mens jeg ventet på at bilen skulle bli ferdig på verkstedet, så har det dratt seg til med noen smilefjes på bykartet. Det går utrolig mye tid når en skal plukke bokser i byen,  De er som regel små og en skal liksom ikke bli lagt merke til. 

Selv lille Hønefoss har noen herskapelige inngangspartier. Når en tusler rundt og leiter så får en sett mange detaljer som en ikke legger merke til når en kjører. Noen områder har man knapt vært tidligere.

Om det ikke er løver ved trappa, så er det elefanter som holder taket oppe. Lurer på hva Leif hadde sagt om jeg hadde laget en zoo på gårdsplassen?

Kanskje det er bedre med kost og losji for fugler isteden?

Tessy og Lady poserer ved banken, da kom en hyggelig dame bort og skravlet ivei. Sjelden man er i byen med hund uten at det er noen som stopper for å snakke.

Riperbakken er en smal og svært bratt bakke som fører opp til Veienmoen fra Stabells gate i Hønefoss. Denne bakken var i sin tid en del av hovedferdselsåren ut fra Hønefoss og vestover, blant annet mot Drammen. Nedre del av bakken ligger innenfor grensene til den gamle bykommunen Hønefoss, men øvre del ligger i tidligere Norderhov kommune. Den bratteste delen av bakken er cirka 350 meter lang og har en stigningsprosent på cirka 20. Like ovenfor Grand Hotel passerer veien under Randsfjordbanen i en undergang. Denne er så smal at større biler ikke kan passere. Riperbakken er kjent fra sykkelrittet Ringerike Grand Prix, hvor denne bakken må klatres hele 10 ganger mot slutten av rittet. Det klarer normalt å skille klinten fra hveten.

Utsikt fra toppen av bakken.

Med 17 funn allerede så ligger jeg bra ann til 29 funn i februar. 

Hundens alderdom

En gammel og sliten hund vandret inn i hagen. Jeg kunne se fra halsbåndet og den gode magen at han hadde et hjem. Han fulgte meg inn i huset, ned gangen, og falt i søvn på sofaen. Datteren min syntes det var ok så vi lot han sove. En time senere gikk hunden til døra og jeg slapp han ut. Neste dag var han tilbake, inntok posisjon i sofaen og sov en time. Dette fortsatte i flere uker. Nysgjerrig som jeg er hektet jeg på en lapp på halsbåndet: » Hver ettermiddag kommer hunden din til huset mitt og tar seg en blund. Selv om det er greit for meg vil jeg være sikker på at det er ok for deg». Neste dag kom hunden tilbake med en ny lapp hektet på halsbåndet: «Han bor i et hjem med ti barn – han prøver nok bare å ta igjen litt søvn. Kan jeg bli med han i morgen?»

Når hunden aldres, krymper hjernen til hunden. 25 % av vekten kan forsvinne. Derfor er det ekstra viktig med mental stimulering av gamle hunder. Når hunden ikke lenger orker, kan eller vil. Da er det på tide å ta det vanskelige valget og si adjø, og huske på at hundens velferd ligger i våre hender. Noen ganger får familien anledning til å gjøre en fin avslutning hjemme. Det er viktig at alle i familien får ta farvel. Unntaket er når hunden er alvorlig syk eller skadet, da handler det om å gjøre det som må gjøres til hundens beste. Å la en hund som lider få sovne inn, anses som en rettighet for hunden. Mange sier etterpå at de aldri skal ha hund igjen, og aldri mer skal gå igjennom en sånn prosess. Men til tross er det mange som kjøper ny valp etter noen måneder. Det sørgelige er en del av livet, man får lov og skal faktisk sørge over tapet av et familiemedlem.

Vanlige alderstegn:

Mindre bevegelighet. Om det tar lengre tid for hunden å reise seg fra liggende stilling, og den må strekke ut musklene når den har ligget lenge, kan det være et alderstegn. Om den begynner å nekte å hoppe inn i bilen, bør man ta en tur til veterinæren for å sjekke om hunden har slitasjer eller om det er andre årsaker til nedsatt bevegelighet. Dårligere syn og hørsel. Om hunden ikke lystrer på samme måte som den har gjort tidligere, kan det være tegn på at den ikke hører så bra lengre. Til og med synet blir dårligere. Grå stær er vanlig. Dårlige tenner. Om hunden ikke spiser opp maten sin, kan det komme av at tennene er i dårlig forfatning. Hull i tennene, skader på emaljen – hunden får tannverk akkurat som vi. Vær ikke redd for å oppsøke veterinær. Mange problem kan behandles og er man ute i god tid, blir hunden ofte helt fin igjen. Sover mer. Det skjer ikke over natten, men etter hvert blir den aldrende hunden mindre aktiv, mister muskelmasse og blir heller værende i sengen sin. 

Mindre sosial. Gamle hunder kan bli innadvendte og trekker seg unna familien. Om den knurrer og ikke lengre vil hilse på sin flokk, kan det være et tegn på demens.

Hunden orker ikke å leke like lenge som før. Hvilepausene blir lengre og lekeøktene kortere. Hunden beveger seg litt saktere. Mange tror at hunden bare har blitt roligere med alderen, men du vil etterhvert se at det ikke bare er en personlighetsforandring i hunden, men at det også kan skyldes fysisk utmattelse. Matskålen tømmes fort – som før, men maten legger seg nå rundt midjen. Det er aldri for tidlig å regulere matinntaket for å unngå overvekt. Ribbeina skal kjennes uten å måtte trykke ned et fettlag. Forandring i farger på øynene kan være alderrelatert. Følg med og gå til veterinæren for å utelukke at det er noe alvorlig. Hørselen kan også svekkes ved alderen. Du kan sjekke om det er selektiv hørsel eller dårlig hørsel ved å åpne favorittmaten til hunden tre rom unna. Den selektive lytteren vil da komme logrende inn til deg.

Pelsen begynner å bli grå – spesielt rundt snuten. Tenkt på at hunden ikke kun eldes i pelsen, men også i sine indre organer og resten av kroppen. Ser du forandringer i kroppsfassongen?Oppmerksomme eiere vil merke at lårene er blitt slankere enn de pleide å være, og kanskje ser du nederste del av ryggrader bedre pga muskeltap. Dette er ofte en av de første tegnene på alderdom hos hunder, spesielt hos gigantrasene. Så vær oppmerksom! Klumper og bomper kan dukke opp i huden med alderen. Det er ikke alltid alvorlig, men bør sjekkes hos veterinær. Jo tidligere du sjekker jo tidligere får hunden din behandling – et par måneder kan utgjøre en stor forskjell!

Klør kan bli porøse, få sprekker og kan være en tidlig inikasjon på alderdom. Hvis hunden er i mindre aktivitet vil klørne bli lenger. Ugjevn sliting på klør kan også hjelpe deg å oppdage nevrologiske eller ortopediske sykdommer og mangler i kostholdet. En liten klo kan altså si mye om hundens generelle helse. Hunden kan få dårlig ånde med alderen, men dette skyldes nesten alltid tannproblemer. 80% av hunder vil vise tegn på tannkjøttsykdom ved tre års alder. Du kan altså aldri starte for tidlig med å ta vare på hundens tannhelse. Børsting av tennene (helst 3 ganger i uken eller oftere) og regelmessig fjerning av tannstein hos veterinær er anbefalt for de fleste hunder. Små hunder er spesielt disponerte for å utvikle tannsykdommer pga trang tannstilling og mye bløt mat og fravær av bein i kostholdet (tørrfôr har ingen skrapeeffekt på tannstein). La hunden gnage og bruke tennene sine selv om den er liten. Tannsykdommer er ikke bare farlig for munnhygienen, men for hele hundens helse da bakteriene sprer seg gjennom blodet og når andre organer i kroppen. Å ta vare på tennene til hunden kan sikre deg et par år ekstra med hunden din!

Hunden din kan få vondt i leddene sine med alderen og ha vanskeligheter med å komme seg opp trapper, ned fra sofaen og lignende. Med eneste gang du ser tegn på at hunden anstrenger seg for f.eks. å gå ned trappene som han før løp ned bør du dra til veterinæren. Det finnes kosttilskudd (f.eks. glukosamin) og midler som hjelper mot stive ledd og smerter. Det er heller aldri for tidlig å modifisere innemiljøet med ramper eller ekstra trappetrinn slik at hunden din unngår belastninger.

Har du merket noen av disse tegnene er din hund på vei til å bli en seniorhund. Ved å notere ned forandringer kan du følge med på utviklingen og oppdage sykdommer på et tidlig stadium. Kanskje kan din oppmerksomhet gi hunden din en mer behagelig og smertefri alderdom. Følg med på neste artikkel om hvordan du kan tilrettelegge livet for seniorhunden.

Be om hjelp

Be en utenforstående som ikke ser hunden så ofte om å hjelpe dere til å se om hundens tilstand har forverret seg eller ikke. Aldring og sykdom kan ha et langsomt forløp, derfor kan det være vanskelig og selv avgjøre hvor mye dårligere hunden har blitt. Ikke la hunden lide for at du ikke klarer å gi slipp. Sett opp noen kriterier for når det er på tide å ta farvel.

Nytt utlegg

Tessy og Lady ble med på cachetur i Hønefoss i dag, for bilen skulle fikses ferdig på verkstedet. Det ble noen bokser som førte til smilefjes på kartet, men en boks fant jeg ikke. Jeg leitet både høyt og lavt, men ingen boks var å finne. Det var ikke så mange folk så jeg kunne leite ganske så uforstyrret, men ingen boks å finne, Den får jeg komme tilbake til en annen gang.

Når planen er å komme seg helt opp på toppen. Da er det bare å åpne jakka og gå på med friskt mot. De tre andre hundene måtte jo ha en tur når vi kom hjem, så i dag har jeg virkelig vært aktiv.

Trappetrening er ikke dum trening, man merker det både på rumpa og leggene. Har en litt tempo så blir en skikkelig andpusten også.

Etter alt dette mildværet så har all snøen blitt borte omtrent, da var det på tide å legge ut en ny boks. Må jo passe på nå som ingen kan gå i sporene mine. Det er litt spennende å vente på at den blir kontrollert og godkjent så den dukker opp på kartet. Sist gikk det en times tid, men det kan ta opptil 7 dager, så det er bare å følge med.

Denne cachen får en liten twist, en må ha med hund for å få logget den om det blir godkjent da. Ved første øyekast ser den enkel ut, men det er noen små vrier som gjør at den ikke er så enkel som den virker.

God utsikt fra toppen, men på størrelsen på trærne så ser en at det er mange år siden det var trygt å lande i unnarennet. Nå er trærne  mye høyere enn meg, så det er ikke nok å vente på snøen for å få hoppet.

Hunden alene hjemme

I Sverige kan man straffes hvis man lar hunden sin være hjemme alene i mer enn seks timer. Norske eksperter synes man godt kan la den firbente vente hjemme en hel arbeidsdag. Du låser deg inn etter en lang dag på jobb og ser inn i øynene på en logrende liten urokråke som har hatt sitt eget prosjekt med å tygge i stykker flest mulig DVD’er mens du var borte. Det er forståelig om det ulmer en småsint følelse i deg akkurat da, men kan vi egentlig forvente at pelskompisene våre skal klare seg fint en hel arbeidsdag alene?

Vi forholder oss ganske ulikt til hunder og alenetid her i Norge sammenlignet med nabolandet vårt. I Sverige ble det i 2008 utarbeidet nye råd som tillegg til svensk lov om hundehold. Der står det blandt annet at hunder skal luftes minst hver sjette time på dagtid. Det står også at hunder ikke skal holdes i bur, unntatt ved spesielle situasjoner, som når de skal være med på biltur. Norske eksperter som forskning.no har snakket med, synes ikke det er problematisk å ha hunder alene hjemme en hel arbeidsdag. Ønsket strammere regler.

Christina Lindgren er veterinærinspektør ved det svenske jordbruksverket, og er en av dem som har jobbet frem disse rådene, eller følgeforskriftene til loven. Grensen på seks timer er et allment råd som vi har hatt lenge. Da vi utarbeidet disse nye følgeforskriftene til Djurskyddslagen skulle jeg gjerne ha satt ned grensen til fire timer. Hunder er jo flokkdyr, og er ikke laget for å være alene i lengre perioder, sier Lindgren til forskning.no. Grunnen til at de likevel satte grensen til seks timer, var at de ikke fant noen forskning på dette feltet som kunne støtte et slikt forslag, forteller hun. Lindgren bekrefter at man kan bli straffet i Sverige hvis man går ifra hunden sin i mer enn seks timer.

- Har man gått ifra hunden sin lenger enn dette, og hunden ikke har det bra med å være alene så lenge, da kan man straffes etter denne forskriften, sier Lindgren til forskning.no. Lindgren kjenner ikke til at noen så langt har blitt straffet for å ha hunden sin for lenge alene, men forteller om en hundeeier som fikk et forelegg på 2000 svenske kroner for å ha hatt hunden sin i bur. Mangelen på forskning på hvordan det påvirker hunder å være alene, fører til mange ulike meninger i hundemiljøene, og gir grobunn for forumdiskusjoner på nettet.

I både svenske og norske nettfora finner man folk som mener det er dyreplageri å ikke lufte hunden i løpet av arbeidsdagen. En teori som går igjen er at hunden blir stresset og vil ta skade av det over tid. Mange tror det er en psykisk belastning å være alene når naturen har laget hunder til å fungere i flokkmiljø. Det er også mange som skriver i forumene at hunden deres har det helt fint med å være alene, og at de ikke har dårlig samvittighet for å la den være alene hele arbeidsdagen. Hviler når de er alene.  Forskning.no har tidligere skrevet om en norsk studie som viste at hunder stort sett hviler når de er alene hjemme. Det har også blitt foretatt en tilsvarende studie av hunder som hadde selskap av minst en annen hund. Her holdt hundene seg stort sett i nærheten av hverandre mens eieren var borte, men også disse hvilte mesteparten av tiden.

En svensk studie går litt videre, og forskerne har sett på hvordan hundene reagerer når eieren kommer hjem. På grunn av regelverket i Sverige valgte forskerne å ikke ha hundene alene lenger enn fire timer. Disse hundene hvilte seg også gjennom hele alenetiden. Hunder er flokkdyr. Forklaringen til passiviteten er antakelig at de ikke har noen å signalisere til, sier en av forskerne bak studien, Therese Rehn, til den svenske avisen Dagens Nyheter. Det mest interessante kom når eierne låste seg inn igjen. Intensiteten i hundenes hilsing ved eiernes hjemkomst steg proporsjonalt med hvor lenge eierne hadde vært borte. Myten om at hunder ikke har tidsfølelse er dermed avkreftet.

- De slikket seg rundt munnen, gjespet og strakk seg. De ristet også på kroppen, noe som man kan tolke som at de rister av seg det ubehaget de har følt med å være alene, sier Rehn. Alle de 12 hundene i studien ble filmet tre ganger, og var alene i en halvtime, to timer og fire timer. Endringen i mottakelsen eierne fikk var mest synlig i hoppet fra en halvtime til to timer. Hundene i alle de tre nevnte studiene var hunder som ikke hadde vist problemadferd tidligere når de var hjemme alene.

Valper kun en time alene. Kristin Wear Prestrud er veterinærkonsulent og forsker ved Norsk Kennel Klubb (NKK). Hun har blant annet forsket på adferd hos hunder og vært med på å utarbeide NKK sine etiske retningslinjer for hold av hund. Hun er også tilknyttet Norges Veterinærhøgskole (NVH). 

Prestrud mener den svenske studien av gjensynsglede ikke nødvendigvis kan kobles opp mot alenetid. - Hunden min er jo fryktelig glad for å se meg hvis jeg har vært borte en stund, også når hun har vært passet på av noen andre, sier hun. Det svenske regelverket er aller strengest på alenetid for valper. Det spesifiseres at valper under fire måneder ikke bør være alene mer enn en time av gangen.

Det er vanlig at valper kommer til sine nye hjem ved åtte ukers alder. Man må enten ta seg fri fra jobben i to måneder, eller ha med seg hunden, hvis man skal overholde reglene. Adferdsforskeren syns at denne regelen har noe for seg.  Det er jo en selvfølge at man ikke etterlater en så ung hund alene, de er flokkdyr og må læres opp gradvis til å være alene, sier hun. Tror ikke de lider hjemme. Rigide regler for alenetid for voksne hunder ønsker hun seg imidlertid ikke til Norge. Hun har selv tre hunder som ofte er alene mens hun er på jobb.

- Jeg tror ikke hunder lider hjemme når de er vant til det, og lært opp på riktig måte, og synes ikke det er noe galt i at hunder er alene en arbeidsdag, sier hun. Forskeren syns det er viktigere hva man gjør sammen med hunden etter jobben, at hunder får trent og brukt hodet sitt hver dag. Hun mener også at det er viktig å ta hensyn til individet. Noen hunder har separasjonsangst, og bør kanskje ikke etterlates alene i det hele tatt, mens andre hunder klarer seg fint alene. Det er jo ikke slik at alle hunder må ut hver sjette time, sier hun. Å utarbeide gode råd til hundeeiere har mer for seg enn å lage noe regelverk, tror Wear Prestrud.  De som ikke er mottakelige for råd, vil kanskje ikke følge en lovforskrift heller.  Konsekvensen av et så strengt reglement for hundehold, fører jo til at vanlige folk med alle gode intensjoner for hunden sin ikke kunne hatt hund, fortsetter hun.

Hun har tanker om hvorfor det mangler forskning på dette feltet. Det finnes mye forskning på separasjonsangst, men lite på alenetid hos normaltfungerende hunder. Forskerne har ofte fokus på behandling av problemadferd, forteller hun. Nja til hundebarnehage. Reglementet i Sverige har gitt et stort marked for hundebarnehager og hundeluftingstjenester. Dette kan være et fint alternativ på dagtid for hunder med separasjonsangst, eller hvis eieren ikke har nok tid til å aktivisere hunden sin etter arbeidstid, mener Prestrud. Hun presiserer at nytten av dette er helt avhengig av at hunden trives med de andre hundene den møter i barnehagen eller luftes sammen med, ellers kan det bare skape unødvendig stress. Marit Nesje er veterinær og jurist ved Norges veterinærhøgskole. Hun er også skeptisk til å fastsette alenetid i regelverket. - En felle med slike bestemmelser, er at det kan lede folk til å tro at det å slippe hunden ut hver sjette time er bedre enn å aktivisere hunden med søk og skogtur etter en arbeidsdag alene, sier hun.

Nesje har selv en hund, Springer spanielen Dennis på syv år. Dennis er hjemme mens hun er på jobb. I Norge er det ikke noen konkrete regler for hold av hund, folk må forholde seg til generelle regler i dyrevelferdsloven om at man skal ta hensyn til dyrenes naturlige behov. Jeg vil derfor oppfordre folk til å melde seg inn i en hundeklubb for å få gode råd, gå på kurs og aktivisere hunden, sier Nesje. Hun syns det viktigste er at folk leser signalene til sin egen hund. Hvis jeg for eksempel føler at min hund er skikkelig atal, så skjønner jeg at det har vært for lite aktivitet. Gjør vi litt søk eller tar en skogtur, så er alt bra igjen, forteller hun. Mye hvile gir problemadferd. Anders Hallgren er en kjent hundepsykolog og hundebokforfatter fra Sverige. Tidlig i sin praksis, på 70-tallet, la han merke til at mange av de problemhundene som kom til konsultasjon hos ham hadde det til felles at de var i ro mange timer hver dag.

Han ønsket derfor å sjekke sammenhengen i dette, og utførte en studie med 215 hunder. Studien er ikke publisert i fagfellevurdert tidskrift, og fyller derfor ikke de vitenskapelige kriteriene til å kalles forskning.  Vi fant ut at hunder som hvilte mer enn 18 timer i døgnet hadde større sjanse for å utvikle problemadferd. Problemadferden ble også sterkere hos de som hvilte mer enn 20 timer i døgnet, forteller Hallgren til forskning.no. Ettersom hunder stort sett hviler godt mens eierne sover om natten, kommer vi fort opp i 18 timers hvile, hvis de også hviler hele dagen mens eieren er på jobb. I den gruppen som hvilte minst, maks 18 timer, fant han bare mildere former for problemadferd, som å trekke litt i båndet på tur.

- Det som bekrefter studien, er at når man aktiviserer understimulerte hunder, forsvinner ofte problemadferden i løpet av en uke, sier hundepsykologen. Han presiserer at medisinske årsaker også kan spille inn, og at hunder med store problemer som ikke avtar også bør sjekkes for dette. Hallgren tror ikke det gjør så mye forskjell om man har to hunder sammen. To hunder sammen når eieren er borte er to ensomme hunder, sier han. Han begrunner dette med at eierne er foreldreindividene i flokken, og fra naturen side er det foreldreindividene som tar de fleste initiativene. Noe av det vi ser på som problemadferd kan være et sunnhetstegn, mener Hallgren.

De mest livskraftige hundene sysselsetter seg selv når de er alene, og da kalles de problemhunder fordi de sysselsetter seg med å bite i stykker ting, sier hundepsykologen. Hunder er så tilpasningsdyktige dyr, at når resten av flokken er i ro, da er de også i ro. Som valper følger de etter når eierne går mellom badet og TV’en, men ikke når de blir voksne. Får de dermed ikke lange turer og mental aktivisering, så sover de bort livet sitt, mener Hallgren

I Norge er det Mattilsynet som håndhever regelverket for dyr, og Landbruks- og matdepartementet som bestemmer om regelverket skal endres. - Vi har diskutert regelverket som kom i Sverige, og ser at det må være en utfordring å føre tilsyn med det, sier Kathrine Ryeng. Hun er seniorrådgiver i Mattilsynet, regelverksavdelingen, seksjon for dyrevelferd og fiskehelse. Det er strenge regler her i landet for hold av dyr til matproduksjon, for eksempel burhøns, men lite på kjæledyr: Hvorfor?  Når du driver kommersielt, kan risikoen for dårlig dyrevelferd være større enn ved hold av kjæledyr, sier Ryeng. Hun er mer positiv til en presisering av loven når det gjelder tiden folk kan holde hunder i bur. Det er absolutt noe vi burde tenke på i Norge. Det er klart at setter du en hund i bur i svært lang tid, så har du brutt dyrevelferdsloven. Det blir en skjønnsmessig vurdering i hvert enkelt tilfelle, mener Ryeng.

Bare man har trua

Dersom du tenker etter, vil du sannsynligvis legge merke til at du stadig fører en indre samtale med deg selv. Du tenker over og ser for deg ting du har opplevd, kommenterer dine handlinger og forestiller deg hva som kan komme til å skje. Vanligvis skjer dette uten at du selv helt er klar over det. Måten vi tenker omkring en hendelse på, vil påvirke hvilke følelser som blir knyttet til denne hendelsen. 

Mennesker som sliter med angst eller depresjon, har en strøm av ubehagelige tanker. De negative tankene virker troverdige, og de kan være bygget på virkelige hendelser, men er ofte overdrevne eller ugyldige. Ulike følelser er knyttet til bestemte tankemønstre. Angst eller frykt er forbundet med tanker om trussel eller fare. Depressive følelser er forbundet med tanker om feil eller tap, meningsløshet eller håpløshet. 

Det å bli bevisst negative tanker og jobbe mot å endre dem, kalles en kognitiv tilnærming. «Kognitiv» viser til hva vi oppfatter, tenker og husker om noe. En kognitiv tilnærming bygger på ideen om at en hendelse ikke automatisk fører til en følelse. Mellom hendelsen og følelsen er våre tanker omkring hendelsen. Når vi er deprimert, har vi en tendens til å overdrive konsekvensene av våre feil, undervurdere oss selv i forhold til andre, eller ta på oss ansvar for hendelser vi ikke kan lastes for. Ved å legge merke til hva du tenker, føler og gjør i bestemte situasjoner, kan du forstå mer av hva som skjer og gjøre ønskede endringer. 

Her er det viktig å kunne skille mellom tanker, følelser, kropps reaksjoner og handlinger. Dette er noe det trenes på i kognitiv terapi. Tanker er alt som går gjennom hodet på deg. I en bestemt situasjon kan vi ha mange tanker samtidig. Det kan være tanker om hva som skjer her og nå, eller det kan være minner om ting som har skjedd. Tanker kan også ha form av det vi kaller forestillingbilder, som vi ser med vårt indre øye. Ubehagelige forestillingbilder er for eksempel å ”se” deg selv dumme deg ut eller at andre ler av deg. Følelser er det som skjer når du er glad, sint, overrasket, skuffet, redd, trist, sjalu, stolt, misunnelig, foraktfull, flau eller skamfull. 

Vi vil ofte ha flere følelser samtidig – vi kan være både redd og sint, som når vi blir truet av noen, eller ha det morsomt og være nervøs, som når vi kjører berg-og-dal-bane. Følelser uttrykkes gjennom ord, men også gjennom latter, smil, kjærtegn, tårer, grimaser, gester og spark. De viktigste forestillingene vi har om oss selv, andre og fremtiden kalles kjerneoppfatninger. Slike oppfatninger utvikles ofte tidlig i livet, og er preget av hvordan vi har hatt det i oppveksten. Kjerneoppfatninger kan både være positive og negative. 

Positive kjerneoppfatninger er å tenke om seg selv at en har verdi som menneske, at en er flink og at en er respektert av andre. Hvis en har vært utsatt for mye kritikk og avvisning, og fått lite støtte og anerkjennelse, blir kjerneoppfatningene ofte negative. Da svekkes selvfølelsen og troen på at en er respektert og likt Gjennom en kognitiv tilnærming kan du trene på balanserte kjerneoppfatninger der alle sider tas med, ikke bare de negative. Målet er at du i større grad lærer å sette pris på deg selv, få frem det du er interessert i og føler du får til, og hvem du føler du kan stole på. Da kan du også lære å gi deg selv støtte og oppmuntring når du har det vanskelig. 

 Det å bruke kroppen har positiv virkning på helsen og på selvfølelsen, og motvirker depresjon, rusmiddelproblemer og stress. Fysisk aktivitet kan være et alternativ når du føler deg trist, tom, stresset eller urolig. Det er også nyttig i situasjoner der du føler sug etter rusmidler. Det har vært sagt at alle mennesker trenger noe å være avhengig av. Derfor er det viktig å finne en avhengighet som ikke er helseskadelig. Fysisk aktivitet kan være en slik positiv avhengighet, som kan gi innhold i livet. Mennesket er skapt til bevegelse. Det å kunne bruke kroppen gjør at vi føler at vi lever og at det er godt å leve. Mange har levende og fine minner om fysisk aktivitet.

Hund i bur

Buret er et sted hunden føler seg trygg. Alle dyr har godt av å vite at det finnes et sted her i verden hvor de kan føle seg helt trygge. Et sted ingen andre kommer til. Noen har et større behov for dette enn andre. Det vil avhenge både av det bestemte miljøet og det enkelte individet: En trygg hund, som bor med bare én person, vil ikke ha like stort behov for et gjemmested som en fryktsom hund i en familie med fem aktive menneskebarn og et kranglende ektepar. Her er burets fire vegger, og spesielt burets tak, viktige faktorer. En hundeseng ville derfor ikke gitt den samme trygghetsfølelsen.

Buret er et sted hunden er trygg. Det finnes situasjoner der hundene faktisk er tryggest i bur – de bare vet det ikke selv – vi er derfor nødt til å lukke igjen døra. Bilkjøring er et typisk eksempel. Det er noe som skjer ofte, og det er påbudt. (Det finnes ingen egen regel for dette, men hund går under kategorien last, og last må derfor sikes. Spesielle bilbelter for hund er et annet alternativ).

Men også hvis hunden må behandles hos veterinær, skal ut og fly eller være på kennel, så må den være i lukket bur. Ikke steng burdøra uten trening først! Det er svært viktig at vi gradvis venner hunden til å ha døra igjen, at den lærer at den slipper ut etter kort tid. Ellers kan opplevelsen bli veldig traumatisk når eller hvis det en dag skjer. Og som alt annet potensielt skummelt, må læringen skje mens den er valp. Dessuten må treningen opprettholdes.

Opphold i lukket bur må vare så kort som mulig! Bare ha hunden innestengt i buret mens dere faktisk kjører. Og husk at ikke alle hunder takler flyturer og kennelopphold. Konklusjon: Buret skal være et sted hunden kan både føle seg trygg og være trygg. Ved riktig bruk kan det derfor øke hundens velferd. Men ved misbruk vil det ha motsatt effekt. Buret er ikke en oppstillingsplass! Ha som regel døra åpen, og lukk den kun i særskilte tilfeller. Men tren på det fra hunden er liten valp. Vil du ha hunden på et avgrenset område på natta eller mens du er på jobb, gi hunden et eget rom i huset.

Eventuelt bygg et enormt bur med god plass til å bevege seg, forskjellige typer underlag, liggekrok og en egen plass til vannskål. Et vanlig kjøpebur blir aldri stort nok hvis det skal ha denne funksjonen. 

Som alltid: Bruk hue!

Flukten fra Alcatraz

Til tider føles det slik. I dag var det ennå en som sa opp sin jobb hos oss, så nå er vi oppe i fire som ikke vil mer og ei som skal ha baby. Det er da en gjør seg noen tanker... skal jeg trappe opp min søke etter ny jobb, eller skal jeg satse på at det blir helt forskjellig etter en intensiv periode med å få nye arbeidskamerater?

Totalt er vi 19 stykker og 5 av dem jobber i produksjonen. Da merker en godt at så mange skal forsvinne. Det gjør noe med den daglige situasjonen selv om de er der fortsatt. Det gjør noe med miljøet. Alle tenker sitt og noen vet noe andre ikke vet. Kunnskap er makt.

Alt har med innstillingen å gjøre. En må bare bestemme seg for hva en vil, for så å stå det løpet ut. 

Siden det har blitt bare holke av alt regnværet i det siste, så er det ikke så enkelt å gå tur langs veien. Skal en gå tur på jordet er det så bløtt at det er som å vabbe i sirup som suger seg fast på beina. Da det i tillegg regnet når jeg kom hjem fra jobb og hadde spist middag. Da ble det lufting på egenhånd på de firbeinte. De kom inn våte som noen katter og vannet skvatt til alle kanter.

Bare å krumme ryggen og gå på med friskt mot.

Hunder og tv titting

De ser nok like godt på de nye TV-ene som de ser ute i verden, svarer Ernst Otto Ropstad. Han er førsteamanuensis ved Norges veterinærhøgskoles og har spesialisert seg i dyrenes syn. Ropstad forteller at forskning.no-leseren har helt rett i sine antakelser:  Ettersom TV-ene i dag kan vise flere bilder per sekund klarer hunder å oppfatte disse bildene som film, slik vi gjør. Å sette sammen en serie av bilder til det øynene våre oppfatter som film kalles flicker fusion frequency. Mens gamle TV-er kunne skifte opp til femti bilder per sekund, kan vi i dag få kjøpt TV-er som kan gjøre langt flere bildebytter i sekundet. Og det er forskjeller i dyreriket på hvor mange bilder per sekund som må til for å lure øynene til å se film, og ikke flimmer. Mens vi mennesker trenger mellom seksten og tjue bilder per sekund for å se dem som en sammenhengende film, trenger hunder rundt sytti bilder. Derfor så hunder bare flimring på de gamle TV-ene. Men med mye bedre oppløsning i dagens TV-skjermer blir altså hunden også en potensiell seer.

Dette har blant annet blitt plukket opp i USA, hvor det finnes egne TV-kanaler for hunder.

* *

I følge TV-kanalen DogTV skal dette klippet stimulere den pelskledde målgruppen. De reklamerer også med å ha programmer som skal underholde elle roe ned hunden. (Video: Dogtvworld/Youtube) 

Hvis du har andre dyr bør du imidlertid gjøre litt undersøkelser før du setter kjælekompisen foran TV-en. Fugler trenger for eksempel minst 100 bilder per sekund for å se det som film.

Å ha en fugl i samme rom som en TV med lavere oppløsning vil være veldig stressende for fuglen. Det blir dyreplageri, sier Ropstad.  Det er som å plassere deg i et rom med kontant diskolys. Hunder ser altså hva som skjer på TV, men de ser allikevel ikke det samme som vi ser. Tappene i øynene våre gjør TV-opplevelsen ganske ulik for hund og eier, forteller førsteamanuensis Ernst Otto Ropstad ved Norges veterinærhøgskole.  Hunder ser farger, men de ser ikke de samme fargene som vi gjør, sier Ropstad. Fargesynet bestemmes av tappene på netthinnen i øyet. For å se farger må man ha minst to forskjellige typer tapper. Hunder har to, og mennesker har tre.  Det gjør for eksempel at det vi oppfatter som rødt vil hunder se som gulaktig eller hvitt, forteller førsteamanuensisen.

Disse tappene påvirker også detaljesynet, derfor har hunder dårligere detaljesyn enn det vi mennesker har. Ropstad sier at hundene derfor ser like godt som vi gjør på TV, men at de ser like godt basert på sitt syn: De ser detaljer på de nye TV-ene, ja, det er helt klart. Hunder ser de altså fuglen som flyr over TV-skjermen omtrent like detaljert som de ville sett den i naturen. Da er det kanskje ikke så rart at noen hunder hopper mot TV-en når det plutselig står en ulv eller hest midt i stua deres.

Men først skal det nevnes at hunder muligens har forskjellig TV-syn. Lite forskning på hunde-TV  Det har ikke blitt forsket på raseforskjeller når det gjelder hvor mange bilder per sekund de må ha for å se det som film.  Men det kan tenkes at det er noen forskjeller, sier Ropstad. Han mener at det er individuelle forskjeller, men at vi ikke vet sikker hva det kommer av. Selv har forskeren hatt fem fuglehunder, og forteller at noen av dem er interessert i TV, mens andre bryr seg fint lite.

En av hundene hans følger for eksempel med hvis det dukker opp en fugl eller en hund på skjermen. Og en hund som er interessert i tennisballer kan kanskje følge med på tenniskamper, tror han.  Men juleprogrammer med pepperkakebaking tror jeg ikke de bryr seg så mye om, ler Ropstad.  Og hvis du har en hund som titter bort på dyrene på TV, men tydelig har skjønt at de ikke befinner seg i stua, så er det mulig du har en smarting. 

Bjarne Braastad er professor ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB. Han mener du har en smart hund hvis den skjønner at dyret på TV ikke er ekte. Noen kan hoppe mot TV-en og angripe, men de fleste vil nok fort lære at det ikke er noe dyr der.  Man kan si at hvis hunden ikke lærer av erfaring, altså at det man ser på TV ikke er til å få tak i, så er det instinktet som dominerer adferden. Når dyr er på jakt er det nettopp bevegelser i forhold til bakgrunnen som er interessant, og TV kan dermed vekke jaktinstinktet. Hvis det er et dominerende instinkt vil det i liten grad påvirkes av egen læring, sier professoren.

Det er ikke nødvendigvis gøy å ha en jeger midt i gullrekka, men da har forskeren noen råd. Bjeffero i TV-stua. For hundeeiere som ikke får bjeffero i stua, kan heldigvis dyret trenes til ikke å bruke instinktet i akkurat denne sammenhengen.  Man kan venne hunden av med det, sier Braastad. Han foreslår å bruke kommandoer hunden allerede kan. For eksempel noe så enkelt som ordet nei, hvis hunden allerede vet at det betyr at den gjør noe du ikke vil at den skal gjøre. Eller du kan gi hunden beskjed om hva du vil at den skal gjøre i stedet. For eksempel gå bort til teppet sitt, og sette seg der og bli. Men hunder er individer, og ett råd fungerer ikke for alle. Går det helt over bjeffestyr, er kanskje en telefon til en hundetrener det beste rådet for å få slutt på TV-jakta.