Fra tid til annen så dukker det opp noe fra fortiden. Jo lenger du lever jo lenger fortid har du. En dag har du mer fortid enn framtid. Du kommer til et punkt hvor det begynner å bli for seint å starte opp med ting. Det begynner å bli for seint å fullføre alt du har tenkt. Grensen for når vi er gamle skyver vi foran oss jo eldre vi blir. Jeg husker jeg sa jeg skulle ha unger når jeg var 18 år for jeg ville ikke ha unger som så på meg som gammel. Nå ja, når jeg var 18 år så var jeg veldig langt unna klar til å ha noe unge, langt mindre flere unger.
Rart det der hvordan tankesettet forandrer seg etterhvert som vi blir eldre. For noen da, for andre så blir de liksom aldri eldre i hodet. Hverken i oppførsel eller tankesett. Noen forblir like tankeløse hele livet og merkelig nok så sklir dem gjennom som på silkeputer. Mens noen som virkelig tenker over ting og vurderer hver sak med fordeler og ulemper møter det ene gjerdet høyere enn det andre. Gjerne med litt piggtråd på toppen.
Jeg har ryddet opp i gamle spøkelser, når man graver litt så kan en egentlig tenke seg hvorfor ting har blitt som de har blitt og veien videre blir litt lysere. Man må faktisk se litt framover for å komme videre i livet, også må man klare å legge fortiden bak seg og innfinne seg med hvordan ting er, har blitt og kommer til å bli videre. Alt blir litt lettere når en er "ferdig tenkt" og jobber videre ut fra det.
Dvele ved fortiden gir liten vinst for hverken den ene eller den andre. Det er vel bare i Hollywoodfilmer det fungerer tror jeg. Stikk fingeren i jorda og vær realistisk, hvilke kamper er verdt å ta? Velger du å ta kampen så kjemp til siste slutt... er det ikke verdt det så gi deg før du er utslitt. Nytt år så da passer det å gjøre en opprensk i tankesett og væremåte, starte med blanke ark og fult fokus på det som er vesentlig. La det andre ligge, ikke la det bli energisluk som du stadig vender tilbake til...
* *