Olympiske lekers første dag

De første olympiske leker skal ha blitt holdt i 776 f.Kr. Man har funnet en liste over seierherrer som går tilbake til det året, men de kan jo være enda eldre. Den tidligste skriftlige beretning om sportskonkurranser i Hellas er i alle fall fra Homer. I Iliaden skriver han om begravelseslekene som blir holdt etter Patroklos’ død. Konkurransene var vognløp, boksing, bryting, løp, væpnet kamp, diskos, bueskyting og spydkast. Kildene spriker om når Homer kan ha levd (om det nå var han som var forfatteren av Iliaden), men man regner med et sted mellom 800 og 700 år f.Kr. Arkeologer har funnet bevis for idrettslige begravelsesleker i Hellas fra så tidlig som det 13. århundret f.Kr., men det er ikke så gamle bevis fra Olympia. I begynnelsen var det også bare én konkurranse, nemlig stadionløp. Stadion i Olympia var omtrent 192 meter langt. Stadion var rett og slett et lengdemål på antikt gresk. Først nærmere år 700 f.Kr., kanskje til og med senere, ble lekene i Olympia til et større arrangement.

Professor i historie, Donald G Kyle, mener dette skjedde da hestevognløp ble introdusert i Olympia. På denne tiden var det å eie en hest i Hellas et tegn på stor velstand, og både Isokrates og Aristoteles skriver at det å avle konkurransehester bare var mulig for de svært rike. Vognløp ga dermed de mektige en mulighet til å vise seg frem. Hvert fjerde år dro folk rundt i de greske stater og provinser for å forkynne den olympiske våpenhvile. Samtidig inviterte de alle grekere til å delta i den store festivalen til ære for Zevs som skulle holdes i Olympia. De olympiske lekene var vesentlige for grekernes felleskapsfølelse. Grekerne var spredd i små bystater rundt hele Middelhavet og opp i Svartehavet. Lekene knyttet dem sammen. Fra fjern og nær strømmet man til Olympia med en felles religiøs fromhet og felles interesse for sport.

De fem ringene symboliserer at de olympiske lekene samlet fem verdensdeler i sportslig fellesskap og vennskapelig kappestrid. Verdensdelene var Asia, Oseania, Europa og Afrika samt Nord- og Sør-Amerika som én verdensdel. Fargene – blå, gul, svart, grønn og rød på hvit bakgrunn – utgjør samtlige farger på verdens nasjonalflagg. Først under de olympiske lekene i den belgiske byen Antwerpen i 1920, ble ringene offisielt tatt i bruk. De prydet flagget som vaiet over den olympiske stadion. I begynnelsen varierte grafikken, og ringene ble ofte fremstilt på en rekke, vevd inn i hverandre­.

Jeg har ikke sitti her og sett på OL før på ettermiddagen da det var hopping. Jeg har nemlig vært ute på ski selv, sammen med jentene med løpetid. Mounty derimot prøvde seg å være klar når vi var inne igjen, men han satte seg fast i trappa. Jeg var et øyeblikk i tvil om jeg måtte gå så drastisk til verks å hente umbrakkonøkkel så jeg hadde fått skrudd løs rekkverket. Men jeg prøvde meg på å dytte gjennom litt pels og skinn før jeg dyttet han i snuta. Til slutt så smatt hodet tilbake igjen og han var lykkelig over å være fri igjen.

Jeg bedrev litt tvangsmating av gjesten min, men den hadde bestemt seg for å sultestreike i dag. Så får vi se hvordan det går utover kvelden. 

Plutselig kom det to snøscutere durende forbi på jordet en dag, de sjekket strømlinja. Kjekt det så ikke det blir strømstans her. Rart egentlig så avhengig en har blitt av strøm, vi har ikke vann engang om strømmen er borte siden vi har brønn med pumpe.

Første dag er over i PYEONGCHANG og Norge er nummer fem på lista etter fem øvelser...

Juhuuu det er helg!

Denne helga ønskes hjertelig velkommen av både to og firbeinte her. I dag har jeg stått og ometikettert da det har kommet nye regler for merking av fluefeller og mauråte. En blir litt småkald av å være på lageret, så når jeg kom hjem i ettermiddag var det kjempegodt at det var fyr i ovnen allerede.

Nå begynner haugen ved bjørka å bli rimelig høy, og mer skal det visst bli iløpet av helga. Men i morgen skal jeg på skitur med den blødene skare, for de trenger å få skikkelig utløp for litt energi. Så skal Ronja og Mounty få en runde på bygda etterpå. Mounty har godt av å få litt fritid i hjernen sin. Hardt å være mann med tre løpetidsjenter innen kort avstand.

Det har vært litt kaldt i det siste, men i dag tidlig viste gradestokken ikke en eneste grad, hverken kald eller varm. Da er det helt greit å ha genser så en ikke blir full av snøballer i pelsen. Det ble ingen langtur på Ronja og Mounty i dag, kun litt rundt på gårdsplassen og bortover veien til naboen.

Siden Ronja er så lett og snøen er freset ut av veien så kan hun gå oppå da det er blitt forholdsvis hardt.

Hailey er derimot ikke like heldig med bæreevnen på brøytekanten.

Ikke mange dagene som hun får være med på tur med Mounty, så i helga er det slutt tenker jeg. Hun har nok selskap med Lady og Tessy, så det er slett ikke synd på henne. Det er det bare hun som synes. Klart det er jo nesten mishandling når en ikke får ligge i sofaen i stua på kvelden. Klart det er det ikke bare hun som synes, Lady og Tessy er ikke vonde å be når jeg vil ha litt selskap i sofakroken på kvelden. 

Mounty er inne med Ronja om dagen siden bakluka på bilen min lever sitt eget liv. Mounty trives ikke inne på jobben, tror det er varmen i golvet som gjør det. Han roer seg ikke og går der å traver rundt og vil ha meg med ut på tur. Skal jeg bare være sur og be han legge seg hvert tiende minutt, så får ikke jeg gjort så mye heller. 

Mounty driver med snødøyping på høyt plan når han luftes. Han formelig stuper kråke inn i brøytekanten for å få boret hodet langt inn i snøen. Så nå ser brøytekantene ut som de gjorde da ungene var små. med masse dumper og huller og mengder av snø som er dratt ut i veien.

Ha en utrolig flott helg, masse aktivitet for firbeinte og sofakos på kvelden!

Blodige uker

Så snør det jammen igjen. Godt en har måket taket så en har litt å gå på. Snøen i hundegården har falt litt sammen så det går noen snøfnugg til oppe i den også før det er krise. Men tatt i betraktning at yr.no spår snø både i morgen og resten av helga, så må en klare seg uten solskinnstur på ski ser det ut til.

I går dro Hailey igang løpetiden også, så nå er hun stor jente! Lady er nok så si ferdig med løpetiden, men Tessy er et par dager unna høyløpsk. Da er det veldig godt å ha grind i trappa så den blødende skare kan holde seg nede. Det setter Mounty stor pris på, da er han nemlig kongen av sofaen hele natta. Ronja i treseter'n og han i toseter'n. Klart dronninga og regjeringa må jo ha den største plassen så hun får strukket seg skikkelig ut må du skjønne,

Hailey er ikke fornøyd i det hele tatt at hun må være nede eller ute. Men det ser ut til at hun har innfunnet seg med at det er greit å ha fri tilgang til alle Tessy sine leiker. Nå gjenstår det bare å lære henne å rydde opp igjen når hun er ferdig leika også.

Minner om fotoutstillingen som kommer om noen uker.

Hei alle sammen,

Takk for alle fine bidrag til fotoutstillingen #opplevringerike! Nå er bildene sendt til trykk hos fylkesfotografen. Vi gleder oss til å se resultatet og tror dette blir en veldig fin fotoutstilling! Her kommer litt informasjon om utstillingen.

Utstillingen

På Veien kulturminnepark har vi et lite område i kafearealet vi bruker til temporærutstillinger, som skiftes 4-5 ganger i året. Gjennom godt samarbeid med Tone Reneflot Thoresen i Ringerike utvikling og dere, kan vi nå åpne sesongen med fotoutstillingen #opplevringerike. Utstillingen består av 30 bilder tatt av dere, tagget #opplevringerike og reposta fra Ringerike utviklings instagramkonto @ringeriksregionen.

Utstillingen åpner søndag 25. februar og tas ned etter palmesøndag 25. mars. Museets åpningstid i denne perioden er onsdag, torsdag, fredag og søndag kl 11-16. Temporærutstillingene våre er en del av kafe -og butikkarealet og er derfor gratis å se. Nå i lavsesongen koster en billett til resten av museet 50,-/30,-. Vi har flere aktiviteter og arranngement for både barn og voksene i perioden utstillingen står. Ta gjerne en titt på programmet her.

Utstillingen åpnes av ordføreren i Ringerike Kjell B. Hansen og med musikk av lokale Mellow, kjent fra Norske talenter på tv2. Håper så mange som mulig av dere har lyst til å være tilstede på åpninga.

Hjernen er stjernen

På ettermiddagen plukket jeg opp Åse for å dra til Lillestrøm for å høre på Kaja Nordengen sitt foredrag om Hjernen. 

Når vi er på tur så ender vi opp på restaurant som regel. Tror nesten jeg har spist mer på flotte steder med Åse enn jeg har gjort med Leif. Det sier vel sitt om hvor ofte jeg er ute på en bedre middag. Er man først i byen så må man også slå ut håret med dessert. Etter en middag på Casa Mia ble denne litt i meste laget, men både den og oksekjøttet var knallgodt. Restauranten var tydelig vis populær så det var jammen godt Åse hadde vært der tidligere og visste at det lønte seg å bestille bord på forhånd.

Noen hundre meter bortover i gata så var vi klare for foredraget Hjernen er stjernen.

Hjernen er stjernen. Ditt eneste uerstattelige organ.

Alt du ikke vet om din fantastiske hjerne!

Et svært underholdende foredrag som gir deg innsikt i alt du ikke vet om den fantastiske hjernen vår! Hun bruker eksempler alle kan relatere seg til, og aha-opplevelsene står i kø. Hjernen din gjør deg til den du er. Den husker hendelser fra barndommen, forelsker seg og tolker kompliserte mønstre. Men hjernen lokker deg også til dårlige valg og avhengighet. Foredraget "Hjernen er stjernen" innvier deg i alle hemmelighetene om ditt mest utrolige organ. Det ligger store muligheter i å vite hvordan hjernen virker, og her gir lege og hjerneforsker Kaja Nordengen deg innsikten du trenger.

Kaja Nordengen jobber som lege i spesialisering i nevrologi og postdoc. ved Akershus universitetssykehus. Hun fullførte en doktorgrad om hjernen i 2014. Nordengen har holdt en rekke kurs om hjernen og nervesystemet, og har de siste åtte årene undervist ved Universitet i Oslo. Hun har også holdt foredrag for biologiklasser fra videregående og på TEDx Oslo. Kaja Nordengen bor i Oslo med mann, datter og hund.

Aha opplevelsen uteble, dette var almenkunnskap. Enda jeg ikke er helsearbeider engang. Her spørs det om det er noen som har hauset opp noe de ikke helt har greie på hva inneholder. Jeg visste alt dette fra tidligere. Når hun tar fram illusjonsbilder som viser forskjellige ting utfra hvilken vinkel du ser på de, deler ut frysetørret urt til to i salen som skal komme opp på scenen for å spise sitron og grapefrukt som om det skulle vært noe søtt. Vi har alle hørt om disse tingene tidligere. Så når de skulle ha en halv times pause før Kahoot og spørsmålsrunde. Det fristet såpass lite at jeg og Åse gikk i pausen. 

Når en har investert i ny skjorte for anledningen...

Svigersønn med baktanker

Neste søndag er det morsdag, men siden Merethe ikke skulle komme hjem den helga så fikk jeg nydelig kort som hun har laget og flotte hvite roser  denne helga. Hvite blomster er de peneste blomstene synes jeg, så når jeg blir pensjonist så skal jeg ha hage med bare hvite blomster så langt øye kan se.

Kan jo ikke si seg annet enn veldig fornøyd når  en får sånt. Men Marius hadde også "morsdagsblomst" med til meg. 

Når Marius kommer med blomst til meg etter at jeg har fått roser av Merethe, da er jeg bitte litt usikker... særlig når han ikke tar den med seg når han drar igjen...

Det finnes flere kjøttetende planter å få tak i, men Venusfluefanger, også kjent som Donaldvarianten, er nok en av de kuleste kjøttetende plantene vi har. Med sine to motstående blader som lukker seg ved den minste berøring blir planten en skummel felle for insekter som kommer forbi. Fluer og små edderkopper er det beste Venusfluefangeren vet. Bladene lukker seg fort ved berøring, og en litt uoppmerksom flue vil fort bli sittende fast mellom bladene. Ytterst på bladene har planten sensorhår bestående av små kjertler som inneholder et proteinnedbrytende enzym som hjelper planten med å fordøye byttet.

Det er veldig artig å se hvor raskt bladene på Venusfluefanger lukker seg, så det kan være fristende å pirke på bladene for å lure planten til å lukke bladene. Men vær oppmerksom på at bladfellene kun lukker seg 4-5 ganger i løpet av sitt liv. Etter det dør den. Kjøttetende planter trives best på en lys, men ikke for varm plass. Siden plantene opprinnelig er sumpplanter, skal de holdes konstant fuktig, men uten at røttene blir stående i vann. De trenger ikke å gjødsles, men blir veldig fornøyd hvis de «mates» med en flue eller to, en gang i mellom.

Nå sitter jeg med rumpa godt planta i sofaen med pledd og gruer meg bitte litt til jeg må ut for å hente Patran etterpå. De sier en er frisk når en er kald på nesa, men det kan da umulig være sunt å være kald på nesa inne når en fyrer i vedovnen? 

Whiplash - Whipples

Ingen ny skitur i dag. For det første var det kaldere enn i går og nakken min er ikke helt god.

Når man ikke er helt sikker på hvordan ting staves er google en fin ting å gjøre. Den ene tingen er nakken og den andre er en omfattende operasjon som fjerner noe av hvert. Om jeg har fått whiplash etter rundvelten i går er litt usikkert, men jeg har nå vondt i nakken mellom skulderbladene og nedover i ryggen. Men jeg velger nå å tro at det går seg til etter hvert. Det meste gjør det, noe tar bare litt lenger tid.

Siden sola så vidt titter over Holleia, så ble det en tur på beina over til andre siden i dag. Herlig å gå tur i solskinn. Ronja fikk både genser og dekken på seg, mens Mounty og Hailey glarte seg godt uten. Etter et stykke så så jeg at det var endel sol på denne siden også, så da ble turen runden om hengebrua. 

Det er slett ikke så aller verst ute når en først har fått på seg varme klær og kommet seg ut. I dag var det tjue kalde grader, er det like kaldt i morgen så sliter jeg vel med å få start på denne personligheta som står parkert i garasjen. Batteriladeren er på så får vi seg hva det holder til i morgen tidlig.

Merethe og Marius har dratt hjem igjen etter middagen i dag. Jeg fikk morsdagsgave på forhånd. Nydelige hvite roser og et flott kort hun har laget. Det skal jeg ta bilde av så du får se. Nå nærmer det seg konfirmasjoner framover, så vil du ha et personlig kort kan du si i fra til Merethe så lager hun et til deg.

Nå er det vel bare å lade opp til en ny spennende uke...

Kutyme i skiløypa

En ting er veldig sikkert, det er at Hailey har bitte litt igjen før hun er ferdig utlært skiløperfølgesvenn. Mangler bitte litt av kutymen i skiløypa, for å si det sånn.

* *

Norsk etnologisk gransking (NEG) har tidligere spurt om kutymer for hilsen har endret seg over tid. Der var det bare tre av 76 som svarte at de «bevisst ikke hilser på tur». Det synes som om det kommer an på graden av øyekontakt, og hvor langt man er unna sivilisasjonen. Dess færre folk, dess større sjanse for at man hilser på ukjente. Hilsingen er geografisk og kulturelt betinget, og avhengig av om vi befinner oss på gata i byen, i butikken eller på skitur i fjellet.

Ti kalde grader var det i dag tidlig, men det tok en stund før sola varmet litt. I dag var den nederst på jordet, så om en ukes tid så har vi den på gårdsplassen regner jeg med.

Det ble et par runder til etter at Hailey skulle krysse skiløypa i bunnen av bakken. Jeg regnet slett ikke med at fotoapparatet mitt var brukbart etter en slik trøkk. Jeg landet oppå det så jeg regnet med at linsefestet hadde knekt. Men jeg hadde ikke hørt noe lyd, så jeg håpet det beste. Jeg fikk det rett under ribbeina så hadde vel flaks at ikke en av dem knakk. 

Vikerfjelløpet 2018 er 9-10 mars, Tosseviksetra på Vikerfjell.

* *

Program:

200km har kjøremøte kl 15:00 start kl 16:00 fredag

130km har kjøremøte kl 21:00 start kl 23:00 fredag

Distanser 65km og 30km har kjøremøte kl 09:30 start kl 11:00 lørdag

Premieutdeling for 130km lørdag når alle er i mål. Premieutdeling for øvrige klasser starter inne på setra etter miljøklasse er ferdig. 

Vi skal iallefall sjekke ut årets målgang i Vikefjelløpet. Håper på å få flere og bedre bilder enn jeg toj av løpet i fjor.

I morgen håper jeg på litt snillere temperaturer så det blir litt lengre skitur. Nå får jeg lage litt mat til oss, så får vi kose oss resten av kvelden. 

"Bucket-list"

En såkalt "bucket-list", eller "Kisteliste" På godt norsk blir det en liste med ting man ønsker å gjøre før man dør. Jeg har ikke noen lang liste, for en sånn liste skal ikke inneholde hverdagslige enkelt oppnåelige ting synes jeg. Det skal være en liste som en må strekke seg litt for å kanskje få krysset av på et punkt eller to...  kanskje alle punktene på listen om en lever lenge nok...

#1 Jeg er ikke noe kjendistilbeder, eller dyrker kjente folk. Jeg kan fint tusle rundt i Oslo og ikke se en eneste kjent person. Jeg beundrer heller ikke kjentfolklivet og de goder og ulemper det medfører. Men en person kunne jeg faktisk kunne tenkt meg å tilbringe en dag med, det er Petter Stordalen. Jeg er nok ikke helt på det nivået  energimessig, men jeg tror det hadde vært en knall inspirerende dag å få følge med på dagens gjøremål en vilkårlig dag.

* *

#2 Jeg er ikke veldig opptatt av å kjøre store saker eller kjøre ting i det hele tatt, men jeg bor på gård så jeg har kjørt traktor med henger, jeg har jobbet på et senter for vanskeligstilt ungdom og kjørt dem rundt i minibuss, jeg kan kjøre "lastebil" opp til 7500 kilo. Men en ting har jeg hatt lyst til siden jeg var liten og leste Donald Duck blader om  hverdagslivet i Andeby. Om du tenker til bake så er det ett yrke som ofte går igjen. Jepp når de skal rive hus, eller bare ødelegge en ting. Da kommer de med en kranlignende sak med en sto kule i enden av en kjetting. Denne kula svinges tre ganger rundt og huset er knust. Tenk å få prøve å smæshe et hus eller flytte fjell med en sånn kule. Jeg skjønner jo at det skal litt mer enn tre sving til, men tenk så gøy da!

#3 Jeg er ikke så glad i å reise, mange år siden jeg hadde gyldig pass for å si det sånn. Men en lettere luksusseilbåttur kunne jeg tenke meg. Langs Australia nedover og krysse over til Marshalløyene og følge Amerika hjem igjen. Siden tålmodighet ikke er min sterke side, og den runden der kan nok ta et par døgn eller så... Så jeg måtte jo hatt med meg noen som har seilt mye og har mye spennende å fortelle. Tror Jarle Andhøy kunne vært et bra selskap. For noen som sier "ja, jeg er redd for å dø, men mer redd for ikke å leve" må være et spennende reisefølge.