mandag 7. mai 2018

Rytterager


På søndag ble det en tur på jentene ned til Rytterager og Tyrifjorden. Flatene hadde fått tur inn til Hovland på formiddagen. Med knall sommertemperaturer så tenkte jeg det kom til å friste dem med litt bading.


Siden det er parkering forbudt lands hele veien nedover til fjorden, så parkerte vi ved veien ned dit. Der er det en liten parkeringsplass for et par biler før alle parkering forbud skiltene slår hverandre ihjel omtrent. Nede i veien møtte vi en løs hund, som trolig bor i ett av husene langs veien. Den var ved et annet hus når vi gikk opp igjen enn når vi gikk nedover, så jeg er ikke så sikker på hvor den egentlig bor. Men trivelig var den i alle fall.


Blåveisene sto tett i tett på begge sider av veien nedover. Alt fra forholdsvis lyse til temmelig mørke.


I 1805 kjøpte Ole Jørgensen Hungerholdt gården Rytterager i Hole kommune, Buskerud. Han bygget et teglverk på Lemostangen (Limovnstangen). Trolig har det vært et mindre teglverk på gården tidligere. Hungerholdt døde ca. 1845 og sønnen Johannes overtok da Rytterager gård og teglverk.


I oktober 1853 ble det annonsert i Ringerikes for både teglverkets og kalkbrenneriets produkter. I mars 1858 annonserte man etter arbeidsfolk, "for 2 a 3 dygtige Karle, der er vandt til at stryge Tagsteen, er Arbeide at erholde for Sommeren på Rytterager Teglværk." I november 1861 annonserte Johannes Rytterager at "de, der have bestilt Mursteen og Tagsteen hos undertegnede, kan afhente samme naarsomhelst".


En tid ble det produsert flat taksten med to knupper. I 1907 gikk gården ut av Rytteragernes eie, og det ble trolig aldri brent stein på Rytterager etter det. Teglverket var altså i drift til rundt 1900. På Rytterager skal det ha blitt tilvirket ca. 80.000 sten årlig. Flat takstein produsert ved Rytterager, er tydelig merket med R, samt to knapper. Til forskjell fra nyere, norsk flat takstein, så ligger disse ikke i forband.


Merkelig nok var Ronja den første som fristet badetemperaturen. Jeg kjente ikke på vannet en gang. Fjorden var forholdsvis høy, så jeg regnet med at det var iskaldt fortsatt.


Fjorårets rede, kanskje noen flytter inn i år?


Det var et lite område med hvitveis der, men blåveisen dominerte hele skauen.


Forberedelsene til våronna var i gang. Vi hørte traktorene dure borte ved uthuset.


Hele skauen har et par brede stier som en får en rundtur av å følge om en tar riktig i kryssene.


Noe ytende fugleliv var det ikke i går.


Det eneste som står igjen av det gamle teglverket. 


Hailey flatet ut ved strandkanten for å avkjøle magen.


Det var mange leieboere rundt på halvøya. Når man er på Lemostangen så må man helt ut på tuppen, kan ikke bare holde seg i skauen inne på odden.


Midt inne på odden så kommer du til Trafalgar Square der flere stier møtes.


Endelig hadde vi kommet oss helt ut på den ytterste odden.


En stykk lykkelig cocker


Langs fjorden er det et helt spessielt fjell med mange fossiler.  De er forbudt å plukke med seg hjem.


Mye unikt der.


Snøen har vært hard med skauen der, som alle andre steder i vinter.På Blomshøgda kommer vi inn i Ole Rytteragers vei, og går du nedover mot Tyrifjorden, kommer du til Borgen-gårdene. Borgen ble kanskje en egen gård for rundt 2 000 år siden. Før det hørte trolig all jorda til en stor gård nede ved Vik.


For 250 år siden var det to gårder på Borgen: Øvre Borgen og Nedre Borgen. Øvre Borgen ligger der den dag i dag. Men Nedre Borgen ble på 1800-tallet delt i tre bruk: Nordigarden, Nerigarden og Sørigarden. I dag er det altså fire gårder som heter Borgen. Eldre mennesker sier gjerne Børjen, og derfor skrives navnet også f. eks. Børjenn og Børgen i eldre bøker.


Borg kan også bety bygdeborg. Men det er ikke funnet rester etter noen bygdeborg på Borgen. I folkevandringstida laget folk mange steder bygdeborger på toppen av et berg. Det er omtrent 1 500 år siden. Folk i bygda følte seg ofte utrygge den gangen. De ville samle seg på et trygt sted dersom de ble angrepet av fremmede folk. 


Det hadde vært spennende om det hadde vært ei bygdeborg ved Borgen. Vest for gårdstunet på Øvre Borgen stuper det en bergvegg 20 meter rett ned i fjorden. Mest sannsynlig har Borgen fått navn etter den bergveggen. 


Det er mange gravhauger på Borgen. De har også funnet ting her som er mye eldre enn gravhaugene: steinøkser, pilespisser og spydspisser. De er fra steinalderen. Det betyr at folk kan ha jakta og fiska her for 7 000 år siden.


Tørre trestammer straks avbrutt av blomster.


Fioler


Jettegryte, rund grop erodert i fjell. Jettegryter er dannet i breelver mot slutten av siste istid ved at smeltevann satte stein og grus i roterende bevegelse. Jettegrytene kan bli flere meter dype. Her var det utrolig mange av dem. Men disse tror jeg er av litt nyere opprinnelse.


Godt med vann når en blir tørst. Det var skikkelig varmt for små pelsdotter utover ettermiddagen.


Eller kanskje det rett og slett er Ronja som har stått for lenge rolig?


Det er nydelig ved fjorden med bølgeskvulp og hele pakka.


Tankefull blir man når man vandrer i stillheten, særlig om man tar seg tid til en stopp eller to under veis.


Sånne trær er det over alt langs fjorden. Om man er i den ene eller andre enden av Tyrifjorden.


Det er mange odder som går ut i fjorden på denne tangen,


Så var det bare å krysse gjerdet og komme seg tilbake til bilen igjen.


Har du ikke vært der? Vel verdt et besøk...


lørdag 5. mai 2018

Så kom sommer'n


Jammen ble det skikkelig sommertemperatur i dag. Gradestokken viste hele 23 varmegrader på ettermiddagen. Dagen startet med en tur med hundene oppover Holleia. Årets første tur opp der for å sjekke om snøen var borte.


Vi gikk inn til Setertjern nesten, men når vi kom inn til setervolden var det ikke brøytet vei lenger i vinter, så da var det ikke bart lenger. Vi ble sittende en liten stund på trappa og virkelig nyte vårsola. Jeg gikk i singlett hele veien både opp og ned, så nå gjenstår det vel bare å bli solbrent da. Rart med den første sola som varmer kroppen, den er sterk og en blir gjerne litt rosa i skinnet.


Etter å ha spist litt når jeg kom ned igjen var det på tide å legge om til sommerdekk på bilen. Jeg har med vilje drøyd å skifte vekk de piggfrie dekkene som fulgte med bilen, for jeg skal ha nye til høsten av like vel. Med pigger. Disse dekkene som satt på var helt elendige til å ta seg fram i snø også, så det var tydelig at han som hadde bilen tidligere var vant til kun bykjøring på ferdigbrøytet vei til enhver tid. Det er det ikke her, for å si det sånn.


Når en først var i gang så kunne jeg vel vaske litt golv også. Det trengs vel alltid når en har hunder, men hver dag får ikke mine golv noen vask nei. Det var forholdsvis tung vask i dag, da det var endel grus på gulvene. Men det ble nå reint etterhvert. Da kunne jeg unne meg en dusj selv også. Greit å være rein når en skal sette seg på verandaen til kvelds og nyte solnedgangen.


Jeg har flere ganger kikket inn i fuglekassa som jeg har kamera i, men jeg har bare sett at den har blitt okkupert. Jeg har hatt misstanke om at det er en blåmeis som har flyttet inn, for det er det jeg har hatt besøk av de tre siste årene.

* *

Velkommen inn, håper du blir boende...


Siden jeg gjorde så mye fornuftig i dag, så har jeg hele dagen til fri disposisjon i morgen. Solglimt er det spådd også, så da får jeg vel bare nyte den dagen. 


En ting er sikkert, bilder blir det!

fredag 4. mai 2018

Hailey tar av


Siste sjanse nå, for snøen smelter mer og mer for hver dag. Lurte meg opp i havna i ettermiddag på jakt etter hvitveis, men så ikke et blad engang, langtmindre en blomst.


Skiene er satt bort og snart skal vinterstøvlene samme veien, men de er litt kjekke å ha når en tar kveldsluften med hundene. Vinterjakka er også god og ha da. Om det er mange varmegrader på dagtid så er det jammen guffent på kvelden og tidlig morgen.


I går skjedde det ikke mye annet enn det vanlige, så ble det brått kvelden og lite her. Rart å jobbe tre dager etter hverandre når en er vant til å ha fri på onsdager. Men de to neste ukene er det todagers uker da jeg har tatt meg feriedager på de inneklemte dagene. Ny månedsavslutning og jammen meg står de første ferieukene for tur. Herlig tid i møte.


En merker at sommeren nærmer seg, alle serier en ser på tv nærmer seg slutten. Alle reality show nærmer seg finale og reprisene står i kø. Bare varmen kommer nå så kan det bli noen lange kvelder på verandaen snart. Men i kveld så er det jammen fyr i vedovnen igjen. Tror det kun har vært en eneste kveld i hele år som det ikke har vært fyr i den. Det er flere enn meg som setter pris på den fyringen skal jeg si deg. Hundene ligger på rekke og rad rundt ovnen.


For når man ser ut som Hailey gjør så er det kun et sted som egner seg når en kommer inn. Først spyling og så tørking ved ovnen. I alle fall ingen sofaligging som hun tror er helt greit. Da synes jeg det er helt greit å ha hundene nede til de har tørket litt.


Egentlig kunne jeg tenke meg å ta en liten fototur i morgen, kanskje kombinere med Hailey tur også. Hun er jo så anvendelig å ha med seg rundt. Er fryktelig spent på denne stolpejakten også, så det kunne vært gøy å prøvd seg på å finne en eller to av dem også. Men da må en vel inn til Oslo. Spørs om jeg skulle drøye det til torsdag, da jeg skal innover av likevel. Oslo er stort og en kan jo starte en annen kant enn midt i sentrum nede ved AkerBrygge.


Ser på Norske Talenter, men det er ikke så mye å bli imponert over i kveld synes jeg. Her er standarden ganske lav. Ikke det at de ikke er flinke, men imponert er jeg vel egentlig ikke.


Kikker fortiden litt på ledige stillingsannonser for å se om det kan dukke opp en spennende jobbmulighet. Da oppdaget jeg at det lå en annonse ute at det skulle ansettes en hos oss også. Må si jeg ble litt lang i maska at vi skulle ansette noen nå. Det er da lite om å gjøre å informere de ansatte at de vil få en ny kollega innen kort tid? Men det er jo litt sånn det er der. Informasjonen får en via tilfeldigheter og i gangen. Så må man legge det sammen som et puslespill for å prøve å få en viss helhet. 


Får vel se om jeg får satt på sommerdekk i morgen og kanskje vasket litt golv, men det er ikke akkurat det som frister for mye. Du får nyte helga!


En stykk lykkelig golden... en stykk ikke fult så lykkelig eier... kanskje returnere den til oppdretter?

onsdag 2. mai 2018

Ønske om raseendring


Hailey har lenge jobbet med å skifte farge, hver minste anledning så prøver hun å bli like svart som flatene.

* *

Til tider virker det som hun har klart det også. Det var jo ikke mange dagene siden hun var kritt hvit og myk i pelsen. Over ser du gårsdagens utgave av eksemplaret.


Alle hundene setter stor pris på snøen, så det kommer helt klart til å bli et savn når den er borte for noen måneder. Men det går nok en stund før det er helt bart alle steder her.


Til tross for at hestehoven har tittet opp for en god stund siden i grøfta på måsasia, så er det ikke mange meterne før det er snø på jordet.


Men noen av dem har feilberegnet smeltingen litt, forhåpentligvis så drukner dem ikke før vannet synker litt i bekken.


Hundene trives godt grøftelangs, men som de blir seende ut. Da er det greit å kunne ha de nede til de har tørket litt og fått av seg det verste av både leire og kvister.


Bløtt og klinete? Her? Nei det ser jeg ikke noe til...


Ja da ja da, jeg kommer så fort jeg kan jeg...


Neida jeg skal ikke løpe i den verste klina, det er mye verre lenger bort...


Jeg tar lange skritt så er jeg ikke så ofte nede i bakken...


Mounty veit ikke hva forte seg er, for å si det sånn.


Ikke liker han å grise seg til heller.


Et håp om å bli forholdsvis rein til vi skal inn igjen.


Men det er ennå langt til døra...


Mange nok ganger fram og tilbake så hjelper det litt iallefall...


Forhåpentligvis...


tirsdag 1. mai 2018

Sound of silence


Allerede i går ettermiddag kom regnet sigende og det var spådd regn i hele dag også. Så godt med alt som er unnagjort, jeg tok med meg alle hundene ut på tur. Det ble en litt våt fornøyelse, men uten regnklær så ble jeg ikke våt inn til skinnet. Det bare dusket ned og la seg utenpå jakka mest.


Godt med en dusj og fyr i ovnen uansett da når en kommer inn igjen. For ut igjen hadde jeg ikke tenkt meg egentlig. Noen dager kan en kose seg inne. Har ikke dårlig samvittighet for det etter vel en times tur. 


Ulempen med regnvær er at en blir så trøtt, men det kan jo komme av at en er mye roligere inne enn det en er vant til. Har lett for å bli litt gjesping da. Når vi gikk tur i dag la jeg merke til at Lady subbet beina når hun gikk på vei hjem. Jeg syntes jeg hørte det for noen dager siden også da vi hadde vært ute på tur tidligere på dagen. Må nok følge litt med på det framover, for så lenge det var snø så la en ikke merke til subbelyd når hun gikk. Kan ikke si hun virker stiv i bakparten ellers.


Om vel en måned er hun 10 år, så hun burde holde det gående et år eller to til. Moren hennes ble elleve og ett halvt, det ble Malin også. Lissie ble elleve, så det er liksom i det sjiktet de ligger flatene. Det er bare å innse at jeg kanskje ikke har henne lenger enn denne sommeren.


Om en har mange hunder så har en ingen å miste. De har hver sin bit og plass i livet mitt og det blir et tomt hull å fylle.


Pappa hadde bursdag her om dagen, så i kveld skal vi bort dit for å spise kake. På selve dagen var vi bedt bort på pizza når jeg kom fra jobb. Så der har det blitt feiring flere dager til ende.


Hello darkness, my old friend
I've come to talk with you again
Because a vision softly creeping
Left its seeds while I was sleeping
And the vision that was planted in my brain
Still remains
Within the sound of silence


In restless dreams I walked alone
Narrow streets of cobblestone
'Neath the halo of a street lamp
I turned my collar to the cold and damp
When my eyes were stabbed by the flash of a neon light
That split the night
And touched the sound of silence


And in the naked light I saw
Ten thousand people, maybe more
People talking without speaking
People hearing without listening
People writing songs that voices never share
And no one dared
Disturb the sound of silence


Fools, said I, you do not know
Silence like a cancer grows
Hear my words that I might teach you
Take my arms that I might reach you
But my words, like silent raindrops fell
And echoed in the wells of silence


And the people bowed and prayed
To the neon god they made
And the sign flashed out its warning
In the words that it was forming
And the sign said, the words of the prophets are written on the subway walls
And tenement halls
And whispered in the sounds of silence