Tessy, Mounty og Hailey sa ikke nei takk til en fjelltur på lørdag. Marius hadde lyst til å finne på noe, men Merethe var forkjølet og hadde mest lyst til å ta det helt rolig hjemme her. Marius ville sykle og jeg kunne tenke meg en fjelltur. Så da ble det Tempelseter og fjelltur på Norefjell.
Jeg hadde ikke regnet med at det skulle være 28 varmegrader da vi parkerte på plassen bak kaffen. Hadde sjekket yr.no om at det skulle være noen skyer i det minste, litt vind i lufta også så det skulle være levelig.
Marius legger ivei i fint driv innover, men finner raskt ut at det hadde vært lurt å ha på seg en hjelm.
Med Ranten i det fjerne legger vi ivei innover fjellet.
Det var ikke så farlig om det var forholdsvis varmt til tider, for det var overraskende mye vann i bekkene. Siden vi gikk opp til Ranten går vi parallelt med bekken hele veien oppover.
Hadde det ikke vært såpass med skyer så hadde det vel ikke nyttet egentlig. Men med forholdsvis ofte stopp så peset de ikke mer enn vanlig.
Marius venter tålmodig på at vi skal komme oppigjen fra bekken så vi kan fortsette på stien.
Så måtte han krysse bekken han også, så vi kom oss i riktig retning.
Det er fint på fjellet på sånne dager da en kan gå dit en føler for og bare nyte et nesten vindstille fjell uten knott og mygg og annen jævelskap.
Mye vann i bekken til å ha vært en så tørr sommer.
Det var godt det kom ei sky i ny og ne...
Tempelseter i det fjerne.
Jeg liker meg veldig godt på Norefjell, du har utallige turmuligheter ettersom hvor langt du vil gå.
Verdens ende...
Rudolf med venner var der også, men de var mye lenger borte enn sist gang. Så ingen ønskeliste overlevering denne gangen heller.
Valgets kval
Retning Fyrisjøen
Gråfjell i det fjerne.
Så hadde vi karret oss opp til Høgevarde.
Når vi kom opp hit var vi ikke aleine lenger for å si det sånn.
Det ble ingen stopp på oss, men vi fortsatte forbi turisthytta og kafeen for å finne stien over fjellet til Norefjellstua.
Til tross for intens varme i sommer så lå snøen standhaftig fortsatt.
Tjernet var ikke så stort som det pleier.
Så skiltes våre veier. Marius fortsatte mot Norefjellstua og jeg svingte til høyre for å gå tilbake til bilen. Vi regnet med at Marius måtte vente litt på meg før jeg kom for å plukke han opp. Det stemte, for han ringte når jeg var nede på parkeringen, så ventetiden ble mens jeg kjørte over fjellet til veikrysset på Noresundsiden.
Langt der nede står bilen parkert.
Det ble ikke andre stopp enn fotostopp og drikkestopp, så det gikk ganske jevnt hele dagen.
På vei ned igjen gikk vi utenfor stien, da krysset vi noen myrdrag. Det var ikke bare hundene som satte pris på litt avkjøling i våt myr. Det var veldig godt for min del også.
Myrulla ser du vokser langveisfra, så det er bare å sette kursen dit så finner du litt vann som regel.
Det er ikke alle steder vannet er like tilgjengelig, men de firbeinte la seg på magen og ålte seg fram i lyngen.
Et sted nede i lia der var det ingen som hadde plukket multene. Der sto det både kart og modne bær.
Det passet meg bra, slik at det ble en håndfull på meg.
God og saftig bær.
Etter en stund kom vi innpå en sti som vi ikke gikk oppover. Denne skrådde bort til stien vi fulgte oppover, så siste delen ble den samme som vi allerede hadde gått tidligere på dagen.
Passe slitne og godt fornøyd turgjeng. Tessy, Hailey og Mounty.
Hailey var jo så nysgjerrig, så når hun hørte folk snakket så sto hun bare å glante på dem.
Røsslyngen blomstret som bare det i fjellet og laget store lilla tepper innover.
Så ringte Marius, da var han vel framme. Vi hoppet i bilen og fortsatte hjemover, godt fornøyd med dagens fjelltur
