fredag 19. oktober 2018

Ny jernbanebru


Så ble det 1. august og de startet opp med sperring av veien og oppgraving av veien. Så er det bare å vente å se hvor lang tid det tar før det er ferdig.


Første arbeidsdag over og brua er ikke kjørbar lenger, men absolutt gangbar ennå uten om arbeidstid.


Tettet igjen så det ikke skal rase på skinnegangen.


Jeg får stikke innom i dann og vann så jeg får fulgt med i utviklingen.


Ingen tvil om at veien ikke er kjørbar lenger.


Innen helga kom så hadde de fått gravd vekk ganske mye på andre siden av brua også.


Det ser ikke så høyt ut, men det var jammen langt nok når en skulle forsere på vei hjem.


Problemer er til for å overvinnes, er de ikke?


Vel nede så var det vel bare å konstatere at det ble nok en stund før jeg skulle gå rundt om hengebrua igjen.


Hvor langt kommer de iløpet av neste uke?


Siden jeg startet ferien min 8. august, så tok jeg en sniktitt for å se om de hadde gjort noe særlig. Om de hadde sett sporene mine når jeg hadde gått over brua eller om de bare ville tette litt mer er jeg usikker på. Men nå hadde de bindt fast gjerdet, så nå kan en ikke gå over brua lenger. Så om en skal gå runden nå så må en krysse jernbanesporet. Det skulle gå bra, for toget kjører veldig sakte nå som de jobber der og gjerdet er bare tre vaiere, så både hundene og jeg kan krype gjennom.


Litt framgang for hver dag,


Etter to uker har de borret fundmentene på den ene siden av brua og fylt dem med betong, når de ga seg hadde de startet på andre siden av brua også.


Mye av jernet er brukt opp, men jammen er det mange hauger igjen også.


Siden det er jobbing der så tuter toget mange ganger ettersom det nærmer seg. Så når vi var der en ettermiddag for å se hvor langt de hadde kommet så tutet det. Da var det bare å vente, så en kunne få en titt av toget.


Så kom godstoget sigende forbi,


Neste inspeksjon blir vel til helga regner jeg med.


Siste ferieuka mi så var jeg litt i overkant nysgjerrig og tok meg en tur ned når det var noen der. Må jo grave og spørre litt når en har muligheten, Brua skulle være ferdig i september en gang, og det var bare å gå over. Så da er det bare å gå runden om hengebrua som en pleier. Tipper jeg venter til arbeidsdagen er ferdig, så jeg ikke løper i veien med hundene.


26. august sneik jeg meg gjennom gjerdet og over på den andre siden for å gå runden om hengebrua igjen. Det er så praktisk å gå rundt når en er på tur, så en slipper fram og tilbake.


Begynner forhåpentligvis å hjelpe snart nå.


For hver gang jeg prøver meg blir det litt og litt vanskeligere å snike seg gjennom. Første helga i september nyttet det ikke å forsere både gjerdet og en skikkelig forskaling. Uten hunder hadde det gått, men med noen på slep ble det straks litt mer komplisert.


Så kom betongbilen og den nye brua kan ta form.


Jeg synes de bruker uhorvelig mye tid på ei bru. Det kryr jo av arbeidsfolk der med hjelpemidler av både den ene og den andre typen, så at de ikke får den ferdig etter en og en halv måned er merkelig.


Jeg er nede for å sjekke framgangen en gang i uka eller så, men det er ikke så veldig store variasjonene for hver gang.


I slutten av september var forskalingen revet og det nye rekkverket satt opp. Da er det bare å vente på at de skal fylle opp veien og legge ny asfalt.


Så rakk vi jammen å bla om ennå et ark på kalenderen og brua er ennå ikke ferdig. Dette tar uhorvelig lang tid synes jeg.


Jeg kan vel ikke skjønne annet enn at det mangler litt rekkverk og asfalt før brua kan tas i bruk for vanlig ferdsel igjen.


Midten av oktober og det er igjen fri ferdsel over brua. I går hadde jeg og hundene den første turen over åpnet bru. Ingen flagg og fanfarer, men absolutt ei brukanes bru var det blitt.

torsdag 18. oktober 2018

Årets Refleksdag


På mørke høstveier har bilister bare to sekunder på å oppdage en fotgjenger uten refleks, og det med en fart på kun 50 kilometer i timen.  Med refleks øker dette til 10 sekunder. Over 1,7 millioner nordmenn har opplevd nestenulykker på grunn av manglende refleksbruk. Det viser undersøkelse utført av TNS Kantar på oppdrag for Trygg Trafikk og SpareBank1 høsten 2017. Marginene mellom en nestenulykke og en alvorlig ulykke er små.


Kun 4 av 10 bruker refleks. Hver vinter utfører Trygg Trafikk fysiske tellinger over hele landet for å finne ut hvor mange som faktisk bruker refleks. Trygg Trafikks fysiske tellinger viser at kun 4 av 10 voksne bruker refleks. Dårligst er voksne i alderen 30+ og menn. Flinkest er barna.


De fleste ulykker skjer i byene og når folk krysser gata. Lys fra biler og butikkvinduer konkurrerer om oppmerksomheten og gjør det vanskelig å se fotgjengere uten refleks. Sekundene teller. Går du uten refleks vil en bilist i 50 km/t kun ha 2 sekunder på å se deg. Bruker du refleks har bilisten 10 sekunder til rådighet. 


At refleks redder mange liv, vet vi. Med fjernlys kan sjåføren se deg på 400 meters avstand hvis du bruker refleks. Trygg Trafikk og mange andre markerer hvert år den nasjonale Refleksdagen for å få folk til å bruke refleks. Refleksbrikker og refleksbånd lyser ikke av seg selv. De er laget slik at de sender lyset rett tilbake dit det kom fra. Dette er mulig fordi: Inne i refleksbrikken er det mange små "speil" med rett vinkel seg i mellom.


Når billyset treffer brikken forfra, sender brikken lyset tilbake dit det kom fra, og da vil sjåføren få øye på deg. Refleksbånd er også bra å bruke. De er laget på en litt annen måte. Inni båndet finns det massevis av bitte, bitte små glasskuler. Når lysstrålen treffer en slik kule, skifter den litt retning, før den treffer et speil nederst, og sendes så tilbake dit lyset kom fra.




onsdag 17. oktober 2018

A star is born


Skal du se bare en film i år så er definitivt "Astar is born" en du bør vurdere. Mye bra musikk og ikke minste en handling som holder seg gjennom hele filmen uten døpunkter. Det var ingen lykkelig amerikanskfilmslutt, men en skjønte hvordan det måtte gå før filmen var ferdig.

* *

Bradley Cooper som alkoholisert rockstjerne som gir karrieren til en ung, kvinnelig nykommer spilt av Lady Gaga. En film som absolutt er verdt å se spør du meg. 2 timer var slett ikke for langt. Det er ikke så lenge siden jeg og Patran så Hell fest på kino heller, så i det siste har det blitt mye kino på meg.


Når en har tenkt seg på tur med hundene oppover Holleia og Oliver bestemmer seg for at skautur er en veldig god ide. Han hadde ingen planer om å snu i alle fall.


Jeg hadde faktisk regnet med at han blei lei etterhvert, men nei da. Han hang på helt opp til gjerdet. Da valgte jeg å gå stien nedover igjen, så det ble en runde i havna på han. Han var godt fornøyd med å få være med på tur med hundene.


Mounty stakkar var ikke helt enig med seg selv hva han skulle synes om sin nye turfølge.


Oliver på sin side, ja han stortrivdes.


Når vi nærmet oss gårdsplassen igjen måtte neste års vinterved sjekkes.


tirsdag 16. oktober 2018

Ukas middagstips

Hvem sier at uka må starte på en mandag?


Torsdagens middag ble knallgod. Biffstrimler stekt med løk, hvitløk og gul paprika. Fløtegratinerte poteter og egenproduserte tomater.


Fredag fikk jeg servert fersk grønnsakssuppe hos mamma og pappa når jeg kom fra jobb. Godt å kunne sette seg rett til bords uten å lage middagen selv først.


Etter suppa var det kokt grisekjøtt med hjemmedyrka poteter og sursøtsaus. Dette er vel noe av den beste middagen som finnes synes jeg.


Litt dårlig dokumentering av helgas middager, men det ble lammesteik med ovnsbakte rotgrønnsaker og en skvis av lime. Hadde glemt å ta på skya til steika ser jeg nå i etterkant, men den var på når jeg spiste. I går hadde vi winerpølser og potetstappe, så det var ikke så spennende, men noen ganger er man bare så sulten at man må ha noe med en gang en kommer hjem fra jobb.


Når man har kjøttrester så er det enkelt å komponere en liten lapskaus eller gryterettblanding dagen etter. Da får man en vri og man blir kvitt litt rester. Selv om jeg har hunder så er de slett ikke bevilget store doser med rester.


Ellers så vil jeg anbefale gratisheftet til Kiwi, der var det mange fristende retter som skal prøves framover.

mandag 15. oktober 2018

Halloween sier'em


Nei jeg er ingen fan av Halloween med tigging av godteri og unger som snoker rundt. Men noen ideer har jeg da som popper opp. Særlig i Sverige har jeg lagt merke til at de legger ut bilder av hekser i utallige varianter. Så når en har rekvisitter innen rekkevidde så må man jo bare prøve.


Den første buska jeg fant som heksa kræsja i var ikke så kjekt plassert, så jeg fant ut at jeg måtte ha ei buske som var nærmere veien så flere kunne glede av den.


Men når en først er i gang så må man jo ha noen varianter som tidligere år. Siden heksa for anledningen er ei snill lita nissejente opprinnelig, så må man jo prøve å lage henne litt skummel i det minste. Jeg droppet den svarte sminken jeg hadde tenkt å ta på henne, for jeg var litt usikker på om hun rekker å bli noen snill søt nissejente før jula ringer inn.


Det ble en aldri så liten nødlanding på Batman, men med litt assistanse så var han på vingene igjen.


Så er det bare å vente på at Joker'n stikker innom ...


Med heksa trygt plassert unna hundegården og godt synlig fra veien, så kan en vel bare vente på reaksjoner å kunststykket mitt.


Volvo lastvagnar


Värmland og skog overalt. En kvinne i sin alders høst fradømmes retten til å eie undulat. En utgammel speider med store lengsler sover på verandaen og har ikke smakt tyske skiver på lenge. Inn i dette merkelige, svenske grenseuniverset kommer Droppler vandrende. Og elgen Bongo er livets lengsel etter seg selv.

220 sider. ISBN 978-82-02-53125-6

Nå ja hva kan jeg si om denne her boka? Neimen ikke godt å si gitt. For første halvdelen var mest rør om alt annet enn Doppler som den første boka handlet om. Så kom nå Doppler inn i handlingen etterhvert, men jeg synes det var i overkant mange bemerkninger fra forfatteren som påpekte at dette var han som hadde skrevet boka som mente og syntes og hadde tatt med.

På slutten av boka vender Doppler atter inn i handlingen og boka minner mer om den første i serien. Boka ender med at Doppler vil hjem, så jeg må nok lese den tredje i serien også for å se hvordan det går, eller om han klarer det i det heletatt.


søndag 14. oktober 2018

Så var det søndag igjen


Det er noen som koser seg litt mer enn andre om kvelden. Når freden senker seg i stua så kommer Lurven sigende og skal ligge inntil eller oppå en eller annen. Han er en forholdsvis varm kropp å få kontakt med, så han går litt på rundgang. 


Det er godt katter ikke snorker, for da hadde de dratt tømmerstokker begge to i kroken der. 


Når Hailey syntes det ble for varmt hoppet hun ned, men Ronja sier ikke neitakk til litt sofakos hun heller. Det setter Lurven pris på slik at han kan sove litt til med pelskledd hodepute. Han passer på at han alltid ligger ytterst på sofaen. Kan være litt plundresamt om han ligger innerst har han erfart.


Jeg skal ikke feire Halloween, men som Merethe så treffende sa det i går... mamma har rekvisitter til alle årstider for hundene. Da må de jo testes på katter også. Oliver var ikke veldig imponert over det innfallet der, men ikke helt umedgjørlig heller.


Lurven gled rett inn i rollen som Batman.


Tok en mellomlanding før han fløy videre.


Med litt trening så gikk det riktig så greit å gå rundt med flaggermusvinger.


Sove med dem var ikke fult så enkelt. De slapp løs igjen når vi skulle spise hjemmelaget pizza før Merethe og Marius dro hjem til Gjelleråsen igjen i ettermiddag. Siden det fortsatt var lyst ble det tur med alle hundene ut til Veme og tilbake. Jammen rakk vi ikke hjem også før mørket kom smygende.


Daisy var ikke særlig imponert over å måtte være med på en slik seanse. Merethe hjalp meg litt ute, så forhåpentlig vis blir det litt Halloween bilder her når den nærmer seg. Men katter er slett ikke så enkle å dandere på bilder som hunder. Men Merethe kunne trøste pusene med at de hadde mange år foran seg med testing og prøving så de kunne bare finne seg i det. Ha en flott kommende uke alle sammen, Blir noen spennende uker framover nå.