onsdag 21. november 2018

Thanksgiving


I USA feires Thanksgiving alltid den fjerde torsdag i november. Thanksgiving Day er en høytidsferie. Det er en fridag for den generelle befolkningen, og skoler og de fleste bedrifter er stengt. Thanksgiving Day er tradisjonelt en dag for familier og venner å komme sammen for et spesielt måltid. Måltidet inneholder ofte kalkun, fylling, poteter, tranebærsaus, saus, gresskarpai og grønnsaker. Thanksgiving Day er en tid for mange mennesker til å takke for det de har.



Thanksgiving Day parader holdes i noen byer og byer på eller rundt Thanksgiving Day. Noen parader eller festligheter markerer også åpningen av julehandelsesongen. Noen mennesker har en fire-dagers helg, så det er en populær tid for turer og å besøke familie og venner. Offentlige transittsystemer opererer vanligvis ikke på deres faste rutetabeller.


Thanksgiving Day det er en av de travleste perioder for reise i USA. Dette kan forårsake overbelastning og overbefolkning. Sesongparader og travle fotballspill kan føre til forstyrrelse av lokal trafikk. Thanksgiving Day har vært en årlig ferie i USA siden 1863. Ikke alle ser Thanksgiving Day som en årsak til fest. Hvert år siden 1970 har en gruppe innfødte amerikanere og deres tilhørere arrangert en protest for en National Day of Mourning på Plymouth Rock i Plymouth, Massachusetts på Thanksgiving Day. 


Den første Thanksgiving Day ble holdt i El Paso, Texas i 1598. En annen tidlig begivenhet ble avholdt i 1619 i Virginia Colony. Mange sporer opprinnelsen til den moderne Thanksgiving Day til høstfestet at pilegrimer holdt i Plymouth, Massachusetts i 1621. Men deres første sanne takknemlighet var i 1623 da de takket for regn som avsluttet en tørke. Disse tidlige takknemlighetene tok form av en spesiell kirketjeneste, i stedet for en fest.


I andre halvdel av 1600-årene ble takknemlighet etter høsting vanligere og begynte å bli årlige hendelser. Det ble imidlertid feiret på forskjellige dager i forskjellige lokalsamfunn, og på enkelte steder var det flere enn en taksegging hvert år. George Washington, den første president i USA, proklamerte den første nasjonale Thanksgiving Day i 1789.

tirsdag 20. november 2018

Nasjonalt verneverdig veiminne


I helga ble ingenting egentlig som jeg hadde tenkt, men planer er til for å endres... er de ikke? Det ble litt nedsig på kjøkkenprosjektet mitt, så jeg pakket med meg noen hunder og satte meg i bilen isteden. Det ble en liten del av den Bergenske Kongeveien mot Krokskogen. 


Det er lenge siden, veldig lenge siden jeg har gått til Kongens utsikt. Det er jo ikke lange biten om man kjører opp til Kleivstua, så jeg pleier stort sett å parkere i bunnen av Kleiva og tusle derfra. Men jammen var det blitt store endringer der siden sist jeg var der. Men det er vel bare jeg som trodde at et nasjonalt verneverdig veiminne ikke kunne endres på...


Hele den nedre delen av parkeringa var full og den øvre delen var forholdsvis bløt. Så jeg tok en liten spansk en og parkerte på siden av veien mellom de to parkeringene. 


Surre og virre var med på søndagens tur. Vi startet forholdsvis seint, så de aller fleste vi så på turen kom mot oss og skulle ned igjen. 


Det var laget til skikkelig renne så en kunne drikke om en var tørst. Sikkert greit det om sommeren.


Men jeg synes de har ordnet litt vel mye til at veien er vernet. Trodde det skulle være som det var jeg da.


Tåka lå tung, men jeg trodde egentlig at sola hadde tittet gjennom på toppen. Det var jo tross alt noen høydemeter til Kongens Utsikt.


Langs veien oppover så er det satt opp informasjonsskilt. 


Hvorfor de hadde laget denne plattingen her for vet jeg ikke, men den sluttet rett i bergveggen. Kanskje de har noen planer om å lage noe der. 


Jo lenger opp i lia vi kom, jo tjukkere ble tåka.


Nok en lærerik plakat å passere. Disse plakatene sto også der når jeg gikk her sist.


Ingen fare med å gå seg bort i tåkehavet, for det er bratte fjellsider opp på begge sider av stien.


Bekken følger i samme søkket i naturen, så det er noen broer slik at bekken kan renne både hit og dit iforhold til veien.


Det er laget noen "siler" langs veien oppover, om det er for å samle opp kvist og kvast eller om de har noen annen misjon er lettere usikkert.


Så var Kleiva forsert og vi kunne ta fatt på stien ut til Kongens utsikt. Det var ikke rare stien der lenger heller, det var blitt reineste autostradaen der også.


Kleivstua var julepyntet, men julestemningen uteble for min del. Her var det vel heller høststemningen som rådet.


Kleivmannen sto på sin faste plass og ønsket oss velkommen.


Det begynner vel å bli litt vel tilrettelagt for ferdsel i utmark. Kan ikke folk bli litt våte på beina, litt grisete av søle?


Har du gått her tidligere så veit du hva som står på skiltet på granleggen.


Ja hvilken stokk spør så jeg..?


Jeg hadde glimt av sol på vei innover, den måtte dokumenteres!


Hadde nesten trodd det hadde vært bløtere i stien innover.


Da vi nærmet oss var det ingenting som tydet på at vi skulle få noen fantastisk utsikt.


Men et bitte lite glimt av håp kunne man få...


Helt til man vender blikket utover bygda, der det kunne vært utsikt.


Jeg sto og ventet litt, men noe panoramautsikt hadde jeg ingen tro på å få. Men når en har vært på slike turer så får en nå tenkt litt, men ferdigtenkt rakk jeg ikke å bli. Rart det der, for akkurat overtenke ting er ikke min ting. Jeg går for magefølelsen, men akkurat nå så er magefølelsen min litt sånn "inkonklusiv"


mandag 19. november 2018

Ett foto i timen


"Sidan som alltså går ut på att man dokumenterar sin dag med ett foto i timmen. Meningen är att man gör EFIT på avsedd dag och att du då postar en länk till din sida när du uppdaterat den genom att klicka på länken här"


Dagen startet på badet, men siden telefonen lå på kjøkkenet så ble dagens første bilde fra hundenes vannforsyning. Siden det er fire stykker av dem så har de en balje med vann, slik at det holder hele døgnet. Derfor er det reinhold og påfyll hver morgen.


Før jeg kommer fram til jobben tar jeg ukas handling inn til lunsjen. Slett ikke noe jeg hverken liker eller foretrekker, men så er det noen som har fått det for seg at jeg har best tid til å drive med slikt vas. Til tross for at jeg har med meg niste hver dag.


Etter å ha ryddet bor varene og generelt tatt en skuv på kjøkkenet med noen andre, så var det på tide å avslutte skravlinga og begynne å jobbe på ordentlig. Bakgrunns bilde på  skjermen min er selvtatt og viser en flokk stær som holdt seg her noen timer for noen år siden. Post-it lapper er et must for alt som skal huskes. 


En titt ut av vinduet på jobben. Disse orkideene har jeg hatt i mange år og jeg håper hver sommerferie at de har tatt kvelden, men nei da. De kommer trofast med blomster hver høst. Og nå er de jammen igang igjen.


Noen var i manko både på det ene og det andre, så i dag ble det litt bestilling av kontorutstyr og litt tilbehør. Forhåpentligvis kommer det på døra på onsdag.


De samme som synes det er lurt at jeg handler på morgenen, synes det er veldig lurt at jeg setter ut lunsjen til de som spiser på jobb. Det blir vel kanskje litt varm mat i morgen eller på torsdag. Onsdag har jeg nemlig andre planer.


På mandager har jeg halv dag på jobb i og med at jeg ikke jobber mer enn 90%, så jeg drar etter lunsj. I dag hadde jeg tenkt å vaske bilen før jeg plukket opp Patran på Røyse, men den køa der gadd ikke jeg å stille meg i for å si det sånn. Det ble en snartur innom Jula for å kjøpe sag, så jeg kan komme igang med prosjekt hjørneskap på kjøkkenet. Ala Lillian lager selv!


Etter at jeg plukket opp Patran så dro vi på Rema for å handle noen middagsmater til resten av uka. Siden hun har blitt så stor nå at det er øvelsekjøring på gang, har jeg litt annet jeg kan gjøre også. Som å dokumentere hjemmturen på snapp.


Vel hjemme ble det laget omelett med forholdsvis mye forskjellig oppi. Poteter, paprika, hvitløk, chilli og løk. Knallgod var den.


Etter middag tok jeg med meg hundene en tur oppover Holleia, det føltes ikke så veldig gjennomtenkt ut da jeg satte igang. For i helga hadde jeg harde oppoverbakker på begge turene mine. Men god trening er oppoverbakkene i det minste. På kvelden er singelbenken i bruk, så 2019 har stort potensiale for sommerkropp.


Når vi kom inn igjen så var jammen vaskemaskinen ferdig og tøyet kunne henges opp i vaskekjelleren til tørk. Kjekt med god plass å kunne tørke klær så en slipper å ha dem på stativ i stua gjennom hele vinteren, som jeg hadde i fjor og året før der. Da hadde jeg nemlig mus i kjelleren og hadde ikke lyst til å ha den døra stående oppe inn til resten av huset.


Etter en aktiv helg så ble det sofakos med stearinlys, det er ikke ofte her i huset. Men når man har lykt å ha lysene i så går det helt greit med noen veivende hundehaler. Når jeg hadde tent på dem så kjente jeg at jeg hadde funnet fram duftlys, så nå ble det virkelig stemning her i huset.


Best å komme igang med dagens innlegg så det ikke går i glemmeboka til langt på kveld.


Fikk jeg en snapp om at jeg var i lokalavisa. SÅ nå er det bare å klikke på artikkelen og stemme meg fram. Det er veldig dumt at de har laget det som en + sak så en må abonnere for å kunne stemme. Men om du leser lokalavisen så kan du jo klikke på meg...  Fristen for å stemme er 25. november så du har en snau uke på deg. 

Da sier jeg takk for meg for i dag og skal kose meg med Tv resten av kvelden. Tenker jeg tar en runde hos andre som er med før jeg legger meg.

søndag 18. november 2018

Husleia betalt


I kveld så betalte jammen Daisy husleia si også. Det var ei som stolt reiste seg opp på stolen foran vinduet og viste fram musa før hun satte seg til å spise.


Med slik innsats så skal du se de tre små håpefulle klarer å holde det musefritt her i vinter. 


bone appetit