Jeg har lagt merke til disse endene når jeg har kjørt til Sokna flere ganger og når man er ute på en liten fototur så er er det bare å stoppe og prøve å få tatt bilde av dem. Siden veien går rett ved siden av så er de ikke så skvetne, så en kan knipse løs ute å være for redd for at de skal ta vingene fatt.
Jeg har trodd at det var et par stokkender som hadde slått seg ned der, men når jeg fikk sett dem fra land og ikke fra veien i bil så så jeg at det var Kvinand. Det er ikke så ofte å se dem på mine trakter, men har sett dem i Steinsfjorden om sommeren.
I og med at det er et par så regner jeg med at de har tenkt å lage seg reir iløpet av kort tid. Så om jeg følger med utover sommeren så kanskje jeg er så heldig at jeg får se en hel andefamilie på svømmetur i elva.
Kvinand er en fugleart i andefamilien. En av våre mest tallrike dykkender, hunnen 600–800 g, hannen 800–1000 g, noe mindre enn stokkand.
Vinter og vår har hannen grønnglinsende svart hode med stor hvit, rund flekk foran øyet, svart rygg og hvit underside. Hunnen med brunt hode, hvit halsring og lysegrå kropp.
Utbredt i nordlige deler av Europa, Asia og Nord-Amerika. Hekker i det meste av Norge, sørpå mest i høyere strøk og sjelden på Vestlandet.
Hvinende låt i flukten. Denne lyden er også bakgrunnen for det norske og det latinske navnet på denne dykkanda.
I all hovedsak animalsk føde som den dykker etter. Her inngår bla. krepsdyr, snegler, muslinger og børstemark.
Reiret legges helst i hule trær og reirkasser, men også i skjul på bakken. Legger vanligvis 8–12 blågrønne egg. Når ungene er klekket, hopper de ut fra reirhullet, som gjerne kan være 8–10 m over bakken. I mange tilfeller ligger reiret langt fra nærmeste vann. I slike tilfeller venter en farefull ferd sammen med moren til nærmeste vann.
Delvis trekkfugl, men mange overvintrer langs norskekysten. Tidlig på våren og så snart isen slipper langs land på vannet ved hekkelokaliteten er kvinanda tilbake.
Jakt på kvinand er tillatt i hele landet fra 10. september til 23. desember.
Såkalt palmesøndag er det i dag, men palmer kunne jeg se langt etter. Derimot så var det knallvarmt på verandaen etter turen på Holleia med hundene. Siden jeg var så flink å ryddet den andre garasjen i går og vasket golvene så kunne jeg gjøre hva jeg ville i dag.
Det er litt med at om en har fått gjort noe av det en har tenkt så blir en litt roligere og en kan nyte det en har lyst til, litt mer enn om det er noe som henger over en og gnager. Det ble omtrent en mil på tur i dag på skaran, som sviktet bitte litt til tider på veien hjem igjen. Men ikke noe vesentlig så det gikk greit.
Jeg kostet verandaen og tok fram den ene hagesofaen med puter, fant fram boka jeg kjøpte meg, samt påskeegget jeg fikk av Patran og skulle nyte sola. Det varte sånn cirka ut forordet på boka og noen avsnitt inn i første kapittel. Så kom trøtten noe så til de grader at det var bare å legge vekk boka og sovne i sola.
Våknet og var helt svett så det forsvant noen klær, jeg fikk lest noen linjer til før det ble litt slitsomt og jeg sov en dubb til. Er det ikke det ferier er til da og riktig kose seg og gjøre minst mulig? På ettermiddagen tok jeg og Ronja oss en kjøretur for å teste denne nyanskaffelsen litt til. Man må jo bli litt fortrolig med disse tusenlappene som har forduftet ut av vinduet. Jo mer en bruker det jo mer får en jo ut av det skulle en tro. Ved nærmere lesing av bruksanvisning så ble det jammen slutt på alle lydene og pipene som kom om en så litt hard på det, så vi får se på bildene i kveld om jeg er litt mer fornøyd med dem.
Jeg hadde med kamera på Holleia også, men der var det veldig dyrefritt. Hørte bare småfuglene, men de gjemte seg godt. Noen få gamle elgspor ellers ikke noen verdens ting. Det er litt merkelig for Holleia pleier å yre av dyreliv.
Ting og personer du vil si nei til. Er det noe du er redd eller har skyldfølelse for som du ikke sier nei til. Noe som du vurderer om jeg skal si ja eller nei til. Tren opp magefølelsen min og si nei til ting jeg egentlig ikke vil. Blås i skyldfølelsen og nyt at jeg har tatt et aktivt valg.
Vil du være med på årets utfordring?
Hver søndag klokka 12 kommer en ny liste, vil du være med på denne utfordringen og skape deg et lykkeligere liv? Forhåpentligvis blir listene like godt gjennomtenkt alle som en. Nytt år, så 2019 har jeg skikkelig trua på! Vil du være med så skriv en kommentar i kommentarfeltet.
Noen ganger er jeg litt i overkant impulsiv, men man lever da bare en gang... gjør man ikke? Nei ikke i følge Ole Brumm og Nasse Nøff. Man dør bare en gang, men man lever hver dag. Jo jeg var enig i den når jeg fikk tenkt meg litt om. Men jeg har i alle fall kjøpt meg nytt kamera.
Akkurat kameraer så finnes det ikke noe annet merke enn Nikon for meg. Har prøvd noen andre, men det er Nikon jeg ender opp med igjen. Denne gangen hadde jeg ikke sett på kamera engang, for jeg trengte ikke noe nytt kamera.
Men så så jeg at Vibeke hadde lagt ut på Facebook at hun hadde fått seg nytt kamera. Nikon coolpix p900. Hmm det så snedig ut tenkte jeg og googlet litt om det. Litt kjekt med et kompaktkamera også når en er på fjelltur tenkte jeg. Speilrefleksen med linse på 250mm blir forholdsvis tung å gå med en hel dag. Kamera skåret bra på tester og alle ble knallimponert over zoomen opp til 2000! Ja særlig tenkte jeg og kom over ennå en link med demonstrasjonerav zoomen. Og innen arbeidsdagen var kommet til lunsj så hadde jeg kjøpt meg kamera på nettet.
* *
Eneste problemet med så mye zoom er at det ikke er enkelt å bruke uten stativ. Jeg synes også at kamera er litt trekt til å ta bilder, bråker litt mye og har ikke seriefunksjon, men ellers er det rimelig greit å bruke.
Jeg måtte teste det ut på en runde rundt om kirka som jeg gikk på fredag. Da hadde jeg ikke lest annet enn bruksanvisningen som fulgte med kamera, og den var lettere mangelfull for å si det sånn. Etter endt tur og en titt på bildene så var konklusjonen ganske klar. Her måtte det googles for å finne en mer utfyllende bruksanvisning på norsk. Det er jo endel klipp på youtube, men de er stort sett på engelsk.
Jeg ble litt klokere, men er ikke helt enig med meg selv om jeg synes det er et godt kjøp eller ei. Jeg har funnet ut at en må aktivt bruke menyen for å velge den scenen en skal ta bilde av. For det er en drøss med forhåndsinnstilte temaer en kan velge mellom. Til og med egen måneinnstilling, fugletitting osv...
Etter litt tenking fram og tilbake så har jeg kommet til den konklusjonen at det kan være et greit nummer to kamera som godt kan ligge i bilen så en alltid har muligheten for å ta bra bilder om en ikke har med annet enn mobilen. Kanskje på en fjelltur som er for å ta bilder av spesifikke ting, for noen impulsbilder gjør seg dårlig med dette kamera. Om motivet ikke står rolig så er det forduftet innen du får opp kamera, valgt riktig scene og så knipset bildet.
Noen av disse bildene har forholdsvis langt hold, men da er det greit å ha noe å legge ann på, eller i alle fall ha noe legge albuene ned på for å hjelpe til med å holde det stødig.
Litt rar farge gjengivelse er det også på enkelte av innstillingene også. Noen av disse bildene er tatt med scenen som kamera skal velge den optimale scenen selv, for at resultatet skal bli best mulig. Akkurat den synes ikke jeg var særlig å bruke. Kamera valgte veldig ofte landskapsscenen om det var nære ved eller langt unna. Noe som gjorde at kamera valgte litt feil fokuspunkter å bruke.
Ingen av disse bildene er redigert særlig i etterkant, kun beskjært og litt på kontrasten. En god fotograf skal ikke behøve å redigere masse på bildene sine i etterkant, da er han ikke god nok til å ta blide. Man må lære seg å ta bilde, så kan andre redigere i hytt og pine i evigheter etterpå.
På turen så hadde jeg håpet å se noen fugler slik at jeg kunne prøvd fugletitterscenen, men jeg så ikke en fugl som satt rolig lenge nok til at jeg fikk knipset noe bilde i det hele tatt. Merkelig altså, for i disse trærne sitter det minst to skjærer til enhver tid. Men ikke denne dagen nei. Jeg får vel ta det med meg til Hønefoss en dag og gå for å ta noen bilder ved Gladtvedt. Der er det i det minste noen ender som vil posere regner jeg med.
Knallfine bilder med riktig innstilling, men når en er vant til speilrefleks kamera og har det i fingrene etter mange års bruk, så er det jo litt omstilling for å få dette til å fungere. Jeg får ta det med på noen runder så får vi se om jeg blir mer fortrolig med resultatet etter dette kamera.
En retriever i sitt rette element.
Hestehoven ble ikke noe særlig synes jeg, kamera ville ha motivet alt for lyst.
Kirka ble grei nok, men egentlig rimelig lys den også.
Så et bilde av månen tatt med måneinnstillinger på kvelden, og da ble jeg imponert. Men det er jo begrenset hvor mange bilder en trenger av månen.... Rimelig tydelige krater der oppe, gleder meg til det blir fullmåne om et par uker.
Tror vel kanskje jeg sier det hver gang jeg får en ferie, at jeg aldri har satt sånn pris på å få litt fri. Sier vel akkurat det samme hver ferie at det skal bli skikkelig godt å ikke ha vekkeklokke på morgenen, ha dagen fri til å kunne finne på noe. Store planer om å være aktiv i påsken har jeg også. Hittil i april ligger jeg veldig godt ann, så kanskje jeg kan ta en liten ferie i sommer for bare å sitte på rumpa?
Turen gikk oppover Holleia, jeg hadde bare tenkt å ta en bitte liten tur egentlig. Middagen var ikke spist, jeg hadde ikke spist noen ting siden lunsj egentlig. Med hunder som er luftet så kan jeg ha ettermiddagen fri til å egentlig ikke gjøre noen verdens ting egentlig.
Nå var veien blitt helt bar helt opp til toppen, så jeg valgte å prøve meg på traktorveien som fortsetter innover mot Tolvputt. Det var litt fristende å se om skaren bar meg og det jorde den jammen, så da var det bare å legge ivei innover i skauen.
På toppen var det nesten ikke et snøfnugg, der det var hogget hadde sola fått skikkelig tak og smeltet det meste.
Det var overraskende lite spor etter storfugl der. Siden jeg kunne gå som jeg ville, så fant jeg ut at jeg skulle gå til Skurvemyr for å sjekke om det var orrhane leik der som det var når jeg var liten.
Sleit litt med å finne myra med en gang, for når alle stier er borte under snøen så må en gå litt etter husken. Retningssansen er temmelig bra på Holleia for der har jeg vært så mye.
Svingte innom Tolvputt på veien bort, slik at det ble en liten runde ut av det.
Sola steika skikkelig selv om det var godt ut på ettermiddagen, jeg gikk i bare ullgenseren.
Isen på vanna er ikke trygg lenger, så jeg holdt meg godt inntil kanten hele veien bort til myra.
Holleia har mange skjulte små koier rundt om kring.
Etter en ti minutters tid var vi på Skurvemyr og kunne se om det var antydning til litt orrhaneleik som i gamledager, men den gang ei.
Jeg gikk ikke over hele myra, men gjorde en god runde for å se etter litt fuglemøkk i det minste. Men det eneste møkka vi fant var etter elg. Så den hadde vært der lenge, eller så er det flere av dem.
Den gamle barhytta var det lite skjul igjen av, men når det ikke er leik så er det ikke noen vits i å sette opp noen ny heller.
Litt usikker på når sola gikk ned, så det var best å sette nesa i retning hjemover i det minste. Det er ikke midt i skauen en vil være når det blir mørkt, er så vanskelig å orientere seg da. Og det er nok av juv en ikke vil gå seg fast i heller.
God utsikt til sommerens tur eldorado.
Da er det bare å ønske god tur, god påske, jod jobbeuke eller hva du nå skal gjøre de kommende dagene. Jeg har fri og det er ikke sikkert jeg gidder å gjøre en eneste må ting disse dagene! Kanskje koste litt på golvet når det begynner å bli lavt under taket.
Når vi kom inn på veien igjen gikk det radig hjem.
