søndag 18. august 2019

Den andre kvinnen


ISBN 987-82-02-62294-7 på 448 sider. Et tilfeldig møte. Et idyllisk sted. Et nett av løgner. Sarah møter Alex og forelsker seg på en ferietur til Sicilia. Begge har de mistet troen på på kjærligheten og trenger en ny start i livet. Da Alex ber henne komme og bo hos ham og sønnen Jamie, takker hun spontant ja. 

Men da Sarah flytter til den lille landsbyen Burrington Stoke, merker hun fort at noe er galt. Jamie missliker henne, og Alex er ikke på langt nær så varm og fortrolig lenger. Hans forsvunne kone Genevieve, hadde en tilsynelatende fullkommen tilværelse, og var elsket av alle. Hva fikk henne til å forlate familien og hjemstedet hun var så knyttet til? Og hvorfor har ingen hørt fra henne siden?

Genievieves familie og venner tror at Alex vet mer om forsvinningen enn han vil innrømme. Men Sarah kan ikke tro at han har noe å skjule. Eller har han det?

Første to tredjedeler av boka var veldig fin og den holdt spenningen oppe. Men jeg ble litt skuffet over slutten. Jeg liker ikke sånne "forklarende" slutter. Jeg liker bedre slutter som du kunne hatt en sjanse til å finne ut av selv. Men når det kommer en god del helt ukjente momenter til fra noen som egentlig ikke tilhører handlingen så taper det seg litt.

Liste #33


Mennesker jeg vil tilbringe mer tid med innen årets slutt. Sett som mål å ha kontakt med minst en person hver uke resten av året.

Vil du være med på årets utfordring?
Hver søndag klokka 12 kommer en ny liste, vil du være med på denne utfordringen og skape deg et lykkeligere liv?  Forhåpentligvis blir listene like godt gjennomtenkt alle som en. Nytt år, så 2019 har jeg skikkelig trua på! Vil du være med så skriv en kommentar i kommentarfeltet.

lørdag 17. august 2019

Liten plageånd


Denne lille plageånden har brått blitt stor, snart tar hun igjen den ene etter den andre i størrelse.


Bella fant tidlig ut at om hun satte seg oppå dem så hadde hun forholdsvis god kontroll på dem. Jeg tenkte i mitt stille sinn at hun har totalkontroll på dem om få uker til. 


De har jo ikke en sjanse til å unnslippe når hun blir fullvoksen og setter seg oppå magen deres.


Jeg tror ikke de tar tegninga før det egentlig er for seint for dem. Regner med at Tessy også får smake litt av dette når hun kommer ut fra hundegården igjen når løpetiden er over. De leika så smått sammen før hun havnet i hundegården.


Mounty inviterer ikke til leik, så der har hun ikke prøvd seg så vesentlig egentlig, men litt napping i halen har det blitt.


Etter det jeg kan se så sitter hun med full tyngde, og det er ikke mye hun letter på baken annet enn når hun skal ha bedre tak selv.


Hailey prøver å vippe henne av med bakbeina, men hun får liksom ikke skikkelig tak på henne så Bella sitter trygt.


Helt til Hailey får vridd litt på seg så hun sklir av.


Da er det bare å unngå øyekontakt for å slippe unna en liten stund.


Oliver var så "dum" at han tok øyekontakt med henne og da var det igang.


Hun er ikke direkte forsiktig med kattene heller, de får seg noen labber både i magen, ryggen og hodet, blir rundsleika og holder stort sett stand en stund.


Det er jo ikke så enkelt å komme unna egentlig heller, det er merkelig at de ikke bruker klørne på henne sånn hun behandler dem. Spørs om de egentlig liker oppmerksomheten hun gir dem. En stund i alle fall.


Så kan Oliver puste lettet ut, Bella er på vei til sitt neste offer.

fredag 16. august 2019

Siste blomsterprakt


Prestekrager er litt sånn evighetsblomster. De blir liksom aldri avblomstret, for når det nærmer seg høst så dukker de opp igjen like tett som de gjorde tidlig på sommeren.


Det er bare å erkjenne nå at høsten nærmer seg med stormskritt. Det er blitt mørkt om kveldene og en kan ikke sitte på verandaen i singlet til langt på natt lenger. Jo det er litt kos når en kan trekke inn og kose seg. Men jeg liker meg veldig godt utendørs. Vinteren kommer tidsnok med fyr i ovnen og kos inne, med en hund eller to i fanget.


Denne sommeren her har gått utrolig raskt synes jeg. Ikke har jeg fått utrettet de store tingene heller. Ikke det at jeg hadde planer om så mye heller, men kalenderen taler sitt tydelige språk. Høsten kommer med stormskritt. Jeg er egentlig glad, for høsten er min beste årstid. Bare ikke akkurat i år, ikke akkurat nå i det minste. Jeg vil ha sommer lenger, varme kvelder lenger, bading i elva lenger. Jeg vil kose meg lenger ute, før jeg skal begynne å kose meg inne.


Kanskje jeg skal prøve å få til en fjelltur når jeg har ferie. Søndag er det ikke så aller verst vær på fjellet.


Datter'n til ei på jobben skal på hundeaktivitetsuke i høstferien og har ikke egen hund, så da passet det med Ronja. Hun har jo gått agilitykurs tidligere så hun er ikke helt grønn på å få til ting heller. Bare sju år og veldig sprek fortsatt.


I motsetning til Hailey som er to år og langt fra sprek i beina sine. Er nok slutt på både fjellturer og langturer for hennes del. Da halter hun etterpå.


God helg.

torsdag 15. august 2019

Ögonglimtens Wake Me Up "Bella"


Ögonglimtens Wake Me Up "Bella" 14 uker og trener til sine første valpeshow.



Hun er ganske lik sin pappa DK UCH EE CH FI UCH PL CH RU C Lempileijonan Veljeni Leijonamieli. Han ble BIR i Sverige i helga, så nå er han vel NORD og SE UCH også vil jeg anta.


Først ut er Moss og Gjøvik før vi har planer om Kongsberg, Letohallen og avslutte året med Dogs4All for å få litt grunnleggende trening. I februar er hun klar for juniorklassen og sine første tellende resultater. Det gleder jeg meg til. På torsdag hadde hun første utstillingstrening med retrieverklubben avd Ringerike, så nå er vi igang.


Er kjekt med valpekurset som også starter i september, så håper på en trygg frøken i alle situasjoner. Man må tenke litt annerledes når en har en valp som blir 60-70 kilo enn en liten flat sak. Når de blir voksne så klarer en fremdeles å lempe dem dit en vil ha de om de protesterer litt. Det klarer en ikke med en som blir dobbelt så tung. Ja om jeg ikke legger meg i hard trening da.


Takk til Patran som hjalp meg med fotograferingen. Skikkelig flott frøken som har glidd veldig flott inn i flokken. Får gjøre nesten som hun vil med katter og andre hunder. Men litt korrigeringer får hun av Ronja til tider. Det tar hun på strak labb og klager høylytt til bake. Hun er mer enn større enn Ronja allerede, så jeg er litt spent på hvor lenge Ronja tørr å korrigere henne.

Sover fremdeles mye og nå er det "bank i bordet" lenge siden hun har hatt uhell inne.



onsdag 14. august 2019

Sosialisering i tuppebyen


Det er viktig med sosialisering av små frøkner. Folk er hun vilt begeistret for, men merker hun har blitt litt skeptisk til andre hunder. Da er det greit at vi har meldt oss på både valpekurs og utstillingstrening. 


Folk kom for å hilse på og kose. Denne kvelden var vi så heldige å møte flere stykker som var på tur med hunden sin, så Bella fikk hilse på både voksne små hunder og små store hunder. Spekteret var stort med andre ord.


Runden ble ikke så lang, det trenger den ikke å være for små valper. Hun er ikke mer enn 14 uker ennå, så da må man ta ting i sitt tempo. Hun er veldig interessert i å undersøke ting, går uoppfordret fram for å sjekke ut.


Vi la runden over gårdsplassen på Riddergården, men der var det jammen ganske forfalt blitt med blendetvinduer på flere steder.


Det var nesten bare baksiden som fremdeles hadde et koselig framtreden.


På baksiden gikk vi ned på Glatved bryggeMest for å se hva hun gjorde på bryggekanten i og med at hun har badet endel i sommer.


Bella luffet fram til kanten og tittet ned i elva og kikket litt på måkene. På kvelden var det ikke noen ender der, så det spørs om de hadde svømt for å legge seg til kvelds.


Denne dagen var det ikke noen folk på brygga, men det pleier å være flere som sitter der for å kikke på fuglene eller livet langs elvekanten.


Hun gikk helt utpå kanten for å kikke. Gjorde ingen antydning til å hoppe ut i, det var like greit.


Så satte vi kursen mot bilen igjen, for vi hadde gjort en runde rundt noen kvartaler, det er langt nok for henne ennå.


Noen måker som skreik og hun snudde seg for å se hva det var som låt så stygt. Ja for måker låter ikke pent.


Hun er veldig nysgjerrig.


Tilslutt forsvant de fleste måkene utover elva. Likte seg ikke særlig på brygga til tross for at Bella holdt god avstand til dem. Men det er ikke sikkert alle med hund tar like mye hensyn til fuglene som er elvelangs.


Vi plukket noen flere stolper i dag, så nå begynner det å bli noen etter to runder i områder hvor de finnes. Hele 8 stykker faktisk. Kartene er åpne til 1. november, så jeg har da håp om å rekke noen stolper til før vinteren.



tirsdag 13. august 2019

Etter deg


ISBN 978-82-8313-083-6 på 507 sider. Halvåret til Will Traynor forandret henne for alltid. Nå kan Lou gripe muligheter hun aldri hadde forestilt seg. Men hun slites mellom fortiden, nåtidens forpliktelser og valgene hun må ta for framtiden. Etter deg er en gripende historie om kjærlighetens styrke, og hvordan de valgene vi tar kan forandre våre liv for alltid.

Litt overraskende at det viste seg at Will hadde en datter fra tidligere, ellers var boka veldig forutsigende egentlig. Starten var litt treg og det var mye tilbakeblikk hva hun hadde drevet med før handlingen startet med hvor hun befant seg i dag.

Jeg synes absolutt den første boka var mye bedre enn den andre i serien. Men har du lest den første så må man liksom lese den andre også. 


mandag 12. august 2019

Å prøve for hardt


Hvis du prøver for hardt hele tiden så kan det slå helt feil ut. Det kan føre til mye dårligere resultater over tid enn om du hadde nøyd deg med at 80 % er bra nok! Det er ikke noe galt i å streve etter, sørge for å utføre mer og oppnå mer i livet.Men – det å prøve for hardt hele tiden, spesielt hvis du prøver hardt på alle arenaer samtidig. Perfeksjonisme kan være farlig, men samtidig er det i mange tilfeller viktig å ha fokus på detaljene. For det er nettopp i detaljene at suksess ligger, men det å hele tiden jakte på det perfekte resultatet blir som å jakte på regnbuen, du kommer aldri i mål.


Menneskene har hatt en ekstrem lidenskap og motivasjon til å utrette noe. selgere og ledere som lykkes har alle en sterk indre drivkraft og evnen til å fokusere. De gyver som regel løs på oppgavene hver dag, selv om ting butter imot og selv om de ikke «føler for det» akkurat denne dagen. Det sies at kroppsspråket har utrolig stor påvirkning i vår kommunikasjon med andre mennesker. Kroppsspråket står for 55 % av det som oppfattes, måten vi sier ting (stemmebruk) står for 38 %, og vi påvirkes kun 7 % av de faktiske ordene som blir sagt.


En mann gikk tilfeldigvis forbi en byggeplass og fikk øye på tre anleggsarbeidere. Han spurte den første hva han jobbet med. Jeg legger murstein svarte han. Den forbipasserende spurte den andre arbeideren hva han drev med, og han svarte: Jeg sette opp en murvegg. Da han spurte den tredje om det samme, så arbeideren opp mot himmelen og med et stort smil om munnen svarte han: Jeg bygger en katedral! De hadde alle tre samme oppgavene, men den første hadde en jobb, den andre hadde en karriere og den tredje hadde en visjon. Hvis du klarer å finne din visjon i de til tider kjedelige små daglige gjøremålene, vil alt arbeid føles mer meningsfylt, og med det kommer også motivasjonen til å gjøre det som må gjøres for å nå målet. 


Etter flere årtier for å si det sånn, så har jeg vel kanskje ikke oppnådd noe varig med å være intens og gå for det jeg vil. Jeg har fått ting som jeg vil, men det varer ikke. Jeg har ikke klart å opprettholde nivået, eller jeg har hatt for høy intensitet. Så hva blir den nye strategien for å få ei hand å holde i til vinteren? Det som kanskje er mest spennende er selve jakten. Om man får det som man vil. Jo breiere målfeltet er, jo større sjanse for å seire er det. Problemet mitt er stort sett at jeg har alt for snevert målfelt. Uansett område jeg går inn for egentlig. Når det gjelder temaet ei hand å holde i så er målet så snevert at det er vel egentlig ikke særlig sannsynlig å lykkes egentlig. 



Med å gå for menn, så har jeg kuttet halvparten av jordens befolkning allerede. Noen menn er homofile, der er heller ikke sannsynligheten for at de vil ha meg særlig stor... Så er de som allerede er opptatt, da er det kanskje om en tar i litt, 10% jeg har som sannsynlighet for å få det til. Skal jeg ta i betraktning ut fra mine kriterier, sånn helt opptimalt, så har jeg vel 0.1 promilles sjanse for å komme i mål med prosjektet mitt. Jeg er ikke så god på sannsynlighetsregning, men i og med at jeg har skremt en som jeg har prøvd for hardt å få, så gjenstår jeg med en ukjent kandidat. Da er dagens store spørsmål: Hvor stor sannsynlighet er det for at denne ukjente mannen, som passer inn i mitt lille nøkkelhull av de som kan være aktuelle, finner veien opp på min veranda helt av seg selv? Svaret sier seg vel selv, ikke veeeeeldig stor kan du si.


Det som gjør at jeg kanskje ikke prøver så hardt lenger er at jeg helst vil ha en jeg ikke får, og da er en kanskje ikke klar for noen en kan få... sånn egentlig?