Ferieuke

Mye har blitt som en har tenkt, og endel har slett ikke blitt som en har tenkt. Men det er vel sånn det er å ha en hel uke uten fastsatte planer som er litt væravhengig. Klart man kan jo iføre seg regntøy og støvler, men jeg gidder ikke på fjelltur i regnvær. Da tilbringer jeg heller tiden under tak på verandaen.

Ja, hva gjør at man føler at man har ferie og ikke hverdag? Det er vel i hovedsak to ting som spiller inn, man har ikke vekkeklokke og man drar ikke på jobb. Ellers er dagene ganske like. Men i og med at man ikke skal på jobb så kan en finne på noe å gjøre. Problemet er egentlig når man har ferie når andre har startet hverdagen sin, så blir en litt trukket inn i det... Patran starter skolen to dager tidligere enn de andre på Røyse, så da er det ingen operativ skolebuss. Ergo fikk jeg vekkeklokke to av dagene i ferien min denne gangen. 

Når man har ferie så subber en rundt i morgenkåpe på morgenen, før en avanserer til noe å sole seg i, eller sånn som været har vært i det siste, joggebukse og genser. Setter seg ned på verandaen med frokost og nettaviser, før en går over til ei bok. Hundene skal ha sitt, så hvor lang turen blir er litt avhengig av om det regner eller ei. 

Hvor mye en får ut av ferien kommer ann på hvilken innstilling en har. Jeg må virkelig si at jeg har hatt en flott ferieavvikling i år. Ved å spre ukene på hver måned så har sommerfølelsen vart gjennom hele sommeren og ikke bare noen uker. Om jeg får det til så går jeg for en slik løsning til neste år også.

Det spiller ingen rolle.

Tiden som har vært, er forbi.

Det som er gjort, er gjort.

Det som virkelig betyr noe,

er hva du gjør fra nå av. 

Når en har ferie så samles ungene også. Denne uka har både Patran og Merethe vært hjemme. Bare Kenneth som ikke har vært her, men han har vakttelefon så da blir det lange dager. Tipper han gleder seg til han skal ha ferie i slutten av august. Merethe og Marius kom på onsdag rett før jeg og Bella skulle på kurs. Så dro dem fredag kveld.

Jeg er fortsatt ikke ajour med innlegg og bilder. Spørs om julebildene kommer ved påsketider. Men ferietid gjør jo at det blir litt flere bilder enn en vanlig hverdag som det ikke skjer så veldig mye egentlig. Snart kommer det mørke ettermiddager og lange kvelder. Da kan de jo bli litt manko på bilder.

Det har blitt både sosialiseringsturer og skauturer med Bella. Mye har dreid seg om henne for det første året er så viktig. Så da er det bare å legge ned den innsatsen, særlig når en har en hund som blir så stor. Allerede nå har hun nesten samme høyden som Tessy og hun er ikke 4 måneder ennå.

Bellas første trening til utstilling på Musemyra på Jevnaker var veldig vellykket. Hun oppførte seg helt eksemplarisk så utstillinger tror jeg ikke skal bli noe problem i det hele tatt. Hun er utrolig lettlært og tar alt på strak labb. Må si jeg er mektig imponert over den valpen der.

Formen har ikke vært den helt store i ferien, mye vondt i hodet eller egentlig vondt bak panna. Det har jeg aldri hatt tidligere. Men i og med at jeg har vondt i halsen og er litt smålaber i formen så kan det være noen tette bihuler. Regner med at det går over på sikt. Siste helga var det spådd bøtter og lass med regn, så dette var på en måte en bortkastet uke å ha ferie. Men jeg har blitt skikkelig god på slaraffenliv i sommer da. Så får vi se hvordan høsten blir.

Søndagen ble det fjelltur på Sørbølfjellet med Hilde, mandag som var siste feriedagen min i denne omgangen ble det sosialisering i Hønefoss med Bella.

Ørneflag 1243 MOH

Planen var fjelltur på lørdag, men da bøttet det ned hele 43 mm med regn, så turen ble utsatt til søndag. Jeg plukket opp Hilde på Kiwi halv ti og vi la ivei innover Strømsoddbygda. Gjennom noen bommer og parkerte ved Sørbølsetra for å legge i vei inn til Ørneflag. 

Sola kom og gikk gjennom hele dagen, men regnet lot vente på seg til vi var nesten nede ved bilen igjen. Da gikk vi gjennom skauen, så vi ble ikke særlig våte. 

Det er nesten en skam å si det, men hunder og eier i tidenes verste form er jeg redd. Tusleturer på noen kilometer er ikke trening for fjellturer, så nå blir det skikkelige turer framover. Med tur innover til Ørneflag på tja litt over to meter stigning, men slett ikke bratt, også skal en merke det litt i beina til kvelds... Nei det er slett ikke bra. Bella klarte seg bra i hundegården med Ronja og Hailey i bingen ved siden av, så nå har jeg ingen unnskyldninger lenger. Hun fikk servert matskål, så hun hadde fri tilgang hele dagen når vi var borte. Det går greit når det bare er innimellom, bedre enn at hun skal stå for mange timer uten mat i alle fall.

Før vi kom opp på snaufjellet så var det til tider svømmebasseng i stien innover. Da ble det noen omveier på Hilde og Mounty. Jeg var allerede blitt våt på beina så jeg tok det ikke så tungt egentlig.

Vi la ivei i retning Storekrak

Stort sett var det enklest å gå utenfor stien da stien var blitt forvandlet til en elv til tider.

Så ble det snaufjell og vi kunne kose oss innover mot dagens mål som var Ørneflaget. Der har jeg aldri vært tidligere, bare vært i nærheten. 

Men på søndag klatret vi opp på toppen til 1243 meter over havet.

For å komme innover i dalsøkket så må en krysse noen bekker, nå om dagen er disse bekkene blitt til små elver av varierende dybde. Hilde holdt seg tørr på beina helt til hun skulle krysse denne bekken på tilbaketuren. Da glei hun og jeg sto klar med kamera, men hun klarte å hevle seg så det bare rant litt vann inn i skoen bak. Jeg derimot hadde sett for meg hel utflating, men det ble det ikke gitt.

Det var så mye vann at Mounty nesten måtte svømme ved siden av mens Hilde vaglet seg fram på steinene. 

Tessy koset seg i lyngen

Vi møtte et par med fire hunder på vei innover fjellet og en småbarnsfamilie på vei tilbake, ellers hadde vi fjellet for oss selv i helga. Litt rart egentlig i og med at det var søndag. Herlig med fjellet for seg selv, men dårlig om man har tenkt å skaffe seg nye bekjentskaper. 

Når vi reiste oss opp etter poseringen i røsslyngen så så vi dagens første multer. Ikke hadde vi spist niste og ikke hadde vi med noe spann å plukke i, så det ble hundepose som ble redningen. Åsmund må jo få multekremen sin på julaften.

Vanligvis så plukker jeg i munnen og spiser dem opp, men siden Hilde trengte dessert på julaften så ble det plukking i pose på meg også. Litt må jo jeg bidra med også.

Multene vokste ikke på myrer, men rundt sånne pytter som dette her, for vi gikk jo ikke gjennom tradisjonelt multeterreng egentlig. 

Tenk hvor flotte farger det blir i fjellet om en måneds tid.

Det er flott på fjellet framover nå, håper på oppholdsvær i høst og mange fjellturer.

Dagens turmål i sikte.

Tessy og Mounty sa ganske klart i fra at å tusle rundt i ring for å plukke multer, det var kjedelig! De la seg ned i lyngen for å vente til vi var tilbake på stien igjen.

Vi fant ikke bare en håndfull for å si det sånn.

Det blir litt knipsing i hytt og pine når man går sånn og nyter terrenget.

Ørneflag til høyre

Her delte stien seg og en kunne fortsette ned til Storekrakkoia nede til venstre i bildet.

Men vi valgte stien til Ørneflag.

Så var vi ved varden og kunne signere boka som seg hør og bør. 

Det er ikke bare hundene som trengte næring i høyden. Smaker ekstra godt over 1000 meter.

Storrustefjell med Steinhyttvatna og Fisketjern.

Så har me zooooooma litt i samme område.

Hedalen og Vassfaret

Sørbølfjellet i det fjerne.

Toppen av verden ser det ut til.

Det er herlig når en kan gå hvor en vil og ikke trenger å følge noen stier.

Etter litt inntak av næring så satte vi kursen mot bilen igjen. Denne gangen ble det ingen runde, for det er endel opp og ned om en skulle laget en runde ut av det. Med mye vann i naturen er det heller ikke det letteste å improvisere så veldig.

Mørke skyer kom sigende over åsen, men vi håpet på at regnet skulle holde seg unna til vi nærmet oss bilen. Hr Yr hadde lovet noen drøpp på ettermiddagen og klokka nærmet seg drastisk halv fire, så det var bare å krysse fingrene.

Ørneflag badet i sol, så vi skulle nok holdt oss der til tross for litt sur vind. Så etterhvert ble det til at jakkene måtte på. Vi hadde jo blitt litt svette på tur innover, da blir man fort kald når det kommer vind etterpå.

Varder var det flust av innover langs stien, samt blå maling så det skal litt til å gå seg bort innover.

Hundene hadde ingen problemer med tørsten i det minste.

Så så vi regnet kom sigende innover Krøderfjorden.

Hilde endte til slutt opp med nok multer til julaften, 450 gram. Takk for turen, om en måned er det et nytt ukjent mål vi har planer om. Da håper vi på solskinn og flotte høstfarger. Fant jammen ut to andre fjell i tillegg som vi ikke hadde vært på heller, så dette kan bli en aktiv høst på tur.