EFIT

Når det er skumrint og nesten mørkt når en står opp så må man vente til det er på tide å dra for å få tatt første bildet. Ikke at jeg husket det når jeg sto opp heller, så da kunne jeg like godt vente litt.

Med sånne tette bygg så blir det dugg på alle vinduene når det er litt væromslag. Jeg var litt effektiv på jobb, for neste uke har jeg ferie. Det skal bli godt om det blir sol og hosten forsvinner. Om det ikke blir de lange turene så blir det noen korte turer med fotoapparat håper jeg. 

En time seinere var dugget borte og jeg kunne nyte sola fra innsiden og bare håpe på at den holdt seg til arbeidsdagen var over. Jeg hadde tenkt meg en tur oppe i havna med hundene og kanskje ta med en pose så jeg fikk til sopp.

På jobben får vi levert en fruktkurv to ganger i uka. Nå har jammen clementinene eller om det er appelsiner begynt å komme med. I dag tok jeg sjansen på å teste en. Den var veldig saftig og forholdsvis søt, så absolutt spisbar fant jeg ut.

Da smakte det godt med en tekopp og nistemat. 

Fakturaer, purringer og innbetalinger... og sånn går no dagan...

Hosten går veldig opp og ned. Kan være rolig i perioder før det plutselig kommer ei skikkelig hostekule igjen. Det har blitt noen brett med hostedempende saker kan du si. Men det kjennes ut som det hjelper på i det minste. Litt bedre form hver dag og feberen har gitt seg i det minste.

Noen timer på jobb i morgen før parambolreperatøren forhåpentligvis kommer ved 14 tiden. Jeg veit nå ikke om jeg egentlig har helt trua på at jeg har tv i morgen kveld jeg da, men det er lov å håpe.

Tur blei det når jeg kom hjem. Bella er snart javnstor med Mounty enda hun ikke er mer enn snøtt 4,5 måneder. 

Innen vi var hjemme igjen hadde vi plukket en papirpose til matavfall med traktkantareller, to poser med kantareller og en med piggsopp. Vel tilbake igjen hjemme så kjørte jeg dem til en litt lenger uti veien her som jeg jobber sammen med. Han ble kjempefornøyd.

Matløsta er ganske dårlig, men etter skauturen så sneik jeg kjøttkake rester hos mamma og pappa. Det holdt lenge med en liten porsjon. 

I påvente av hot, handsome, handy man så må en gjøre ting selv da. I dag ble det rørleggeryrket som sto for tur. Det mestret jeg veldig bra, ikke lenge før jeg kan ta fagbrev nå altså.

Etter en dusj så ble det litt data før det blir forholdsvis tidlig kvelden og senga. Planen er å få lest ferdig boka jeg holder på med. Fremdeles meg, som er den tredje og siste boka i serien som startet med et helt havtår.  Nå skal jeg bare ut for å lufte hunder til kvelds før boka skal åpnes på de siste kapitlene og jeg får vite hvordan det går med henne. Hun har jammen hatt sitt å slite med gjennom disse tre bøkene. Hittil så er bok en og tre de fineste, bok to i serien kunne forfatteren nesten spart seg.

Andre som er med på Et Foto I Timen finner du HER 

,,,0

Invitasjon til muselunsj

Oliver har ennå ikke funnet igjen halsbåndet sitt etter flagermusjakta, så det dukker vel kanskje opp når bladene faller av trærne. I mellomtiden har jeg ikke merket at han har tatt de helt store turene, han er i det minste observert for å spise mat en gang i døgnet i det minste.

Luven er mer hjemmekjær, han ser en flere ganger om dagen. Man merker at høsten nærmer seg med kalde netter, for nå er det ikke så ofte kattene er ute om natta lenger. Nå henger de på verandadøra når jeg roper til kvelds stort sett. I alle fall Daisy. Så hun er nok mer frøsen enn gutta.

Nå som halvparten av kornet er i hus så er det sendt ut lunsj invitasjon til musene i nærområdet. Oliver er på inspeksjon for å se om de har tatt invitasjonen seriøst og innfunnet seg.

Nede i tippesjakta pleier de å være om vinteren, for da ligger det stort sett igjen noe korn etter at kornet er blitt levert på siloen. Ingenting er levert ennå, for halvparten står igjen ute. Det kommer noen regnskurer hver dag jo, noen ganger regner det hele dagen. Jeg er så lei regn, nesten så jeg ser fram til snøen. Men siden det bare er september så kan den godt vente noen måneder egentlig.

Bella er aldri vond og be når hun tror at det er noe som skjer. Oliver derimot synes det er best å sjekke ut ting uten Bella.

Han later som han er helt uinteressert til hun går, da er det fult fokus etter mus igjen.

Lurven har også lyst på mus

For at kattene skulle få sjekket ut musebestanden i fred tok jeg med meg hundene ned på den delen av jordet som var tresket.

Bella var litt usikker for hun har jo fått endel kjeft av å løpe i åkeren, så hun lurte litt på om det virkelig var fritt fram for å løpe rundt når den var borte.

Hailey tok helt av, dette hadde hun ventet på lenge.

Hun løp runde på runde.

Det tok ikke lang tid før Oliver hadde tatt oss igjen. Han hadde nok ikke funnet noe mus, så da var det bedre å se om han fant noen på jordet.

De storkoser seg alle sammen, synd halmen ble presset så raskt.

Noen ganger la treskeren igjen store hauger, det var noe hundene satte stor pris på.

Nå ja ikke bare hundene da...

Det var nesten så de forventet at jeg skulle legge meg ned for å rulle meg også.

Når treskeren kom og han som presset halmen kom med traktoren så måtte vi passe oss. Fort gjort for små driste pelsdotter å havne i blindsona til slike store doninger. 

Bella er en av gjengen

Fine Bella som har blitt fire måneder og er go'jenta sjøl. Har begynt å strekke strikke bitte litt, så egentlig er det litt dumt med dette avbrekket med hundebakteriene som er litt uvisse om dagen. Hun kunne trengt full aktivitet i sosiale strøk. Jeg hadde jo planer om både middelalderparken og ekebergparken i Oslo, men det drøyer jeg til nærmere vinteren. 

Jeg tror fremdeles hele situasjonen er litt storm i ett vannglass. For hadde det vært veldig smittsomt så hadde mange flere vært angrepet. Det er jo hundehold med flere hunder hvor bare en har blitt angrepet. Da er det ikke logisk at dette er veldig smittsomt. Da er det en latent årsak som har en liten medvirkning om hunden blir syk eller ei. Det er drastisk for de som har fått utbrudd, men jeg tror ikke det er så fryktelig farlig for hvermansen.

Saken oppdateres jevnlig hele døgnet omtrent på sidene til Norsk Kennel Klub. For oppdaterte detaljer kan du følge med HER. Her sammenfatter de alle opplysninger fra forskjellige instanser, så du slipper tråle nettet rundt etter seriøs og useriøse antagelser.

Men når man bor sånn til som her, så har en nok av muligheter egentlig. Bare at de innbefatter lite kontakt med andre folk og hunder. Det er ikke til å komme fra at hunder trenger omgang med andre hunder. Særlig i oppveksten.  

Jeg er glad de har hverandre her så Bella får noen å sosialiseres med, hun trenger å lære hundespråk og tilpasse seg i en flokk. Er de bare aliene så durer de på så en knapt skjønner hva de tenker på. Før de da plutselig møter andre hunder en gang i livet ute på plukke opp signalene denne andre hunden sender ut. Da kan det fort gå ganske galt.

Det er sjelden det er noe korreksjoner fra Hailey og Ronja, men de to andre vil ha klare linjer og stakkars deg om du glemmer deg et øyeblikk. Da får hun straks beskjed om å holde seg der hun hører hjemme. Det er like greit i og med at det er så lite fra de to andre. Hailey godtar fortsatt at hun setter seg oppå henne med full tyngde og blir der.

Fjellet bak huset

ISBN 978-82-33-11109-0 på 394 sider.

Året er 1979. og det er en tørr og varm sommer i Marin County i California. Da flere unge kvinner blir funnet drepte i fjellområdet bak huset til Rachel og søsteren Patty, får faren deres - byens stilige og karismatiske (og notorisk utro) kriminaletterforsker- ansvaret for  etterforskningen. Søsknene fantaserer om hvem drapsmannen kan være, samtidig som de ser at faren langsomt mister fotfestet, og moren deres synker stadig dypere ned i depresjonen. Månedene går og flere jenter dør, og Rachel bestemmer seg for å ta saken i egne hender. En avgjørelse som får fatale konsekvenser for alle hun er glad i. 

Tretti år seinere vender RAchel tilbake. Hun er fast bestemt på å gi faren oppreisning, men blir overrasket av en uventet avsløring. Fjellet bak huset er en liten del thriller og en stor del familiedrama. Det er en sterk fortelling om oppvekst, om båndene mellom søstre og datters skadeskutte forhold til sin far.

Boka viser historien fra et barns ståsted og det meste av handlingen foregår når barnet utvikler seg til tenåring. En får innblikk i livet til to skilsmissebarn og hvordan de må klare seg selv, da moren har mer enn nok med å takle sitt eget liv. Noen uventede ting som hender og slutten sier seg ikke selv, selv om den er litt innlysende. Helt grei bok å lese.

Skur'n er igang

Treskeren ruller rundt på jordet og høster kornet. Runde på runde og tanken fylles opp, sakte, men sikkert. Pappa har ikke tresket selv de siste årene, men har hjulpet andre med noen småting og fått tresking i retur.

Hailey ventet spent på at noe av åker'n kunne bli borte så hun kunne få løpe i halmen. Alle hundene synes det er knallgøy å løpe alt de orker nede på jordet når åker'n er borte. Derfor er det viktig å følge med på når det er første mulighet for å få tatt seg en runde.

Når pappa kjørte ned traktoren for at tresker'n kunne tømme tanken sin, så benyttet både hun og Bella anledningen for å sjekke ut tilstandene på den vesle stripa som har blitt.

Oliver var litt bekymret for at musene skulle bli med tresker'n. Han fortet seg nedover jordet og sjekket de faste stedene sine.

Så ble han med opp igjen for å inspisere fra plenen sammen med Hailey.

Det er greit å holde litt avstand, for en tresker bråker forholdsvis mye.

Så tømmes tanken og hengeren fylles opp med havre.

Siste sjekk før det skal kjøres opp i tørka i uthuset.

Bella sjekker det som sjekkes kan før traktoren kommer kjørende. Da har hun skjønt at det er best å passe seg og ikke løpe i veien.

Ennå er hun så liten at hun kommer under portene når de er igjen. Er nok ikke så lenge før hun ikke kommer inn og ut som hun vil. Da blir det piping tenker jeg.

Grei innføring om jeg skal trene kryp med henne.

Så kom traktoren med hengeren full av korn, da er det best å passe seg, for det støver rimelig bra når det tippes ned i sjakta for å bli skrudd opp i siloen.

Så var hengeren tom og klar for ny tur ned på jordet.

Bella er ganske nysgjerrig på alt som foregår rundt gårdsplassen, men hun liker litt avstand når det bråker. Og godt er det.

Det er ikke før tresket før det kommer en med presse og lager halmbunter som er pakket inn i hvit plastikk. Når åkeren er tresket og det er på tide å fyre i ovnen på kveldene, da er det høst da.

Jeg har klart meg 11 år

Første september hadde jeg vært ansatt hos Vilomix Norway AS i 10 år. Egentlig har jeg jobbet der i 11 år, for jeg var vikar der i et år før jeg ble forespurt om fast ansettelse. Da hadde jeg vært hos vikarbyrå i nesten fem år og så egentlig litt fram til fast inntekt igjen. Som vikar har du nemlig bare lønn når du har oppdrag. Jeg kunne fått fast jobb i et annet firma som jeg hadde vikariert i, men det ønsket jeg ikke.

AS Norsk Mineralnæring het firmaet dengang og vi var 9 ansatte mener jeg å huske. Jeg hadde kontorrutiner og litt regnskap. Etterhvert ble det mer regnskap i arbeidsoppgavene mine, og jeg fikk stadig utvikle kunnskapen min. Jeg var på kurs i både lønn og ting som hadde med lønnsrelevante temaer.  

Firmaet skulle endre navn til Normin AS, og det var vel vi som syntes det var mest stas enn de kundene vi prøvde å gjøre en gimmick overfor. Vi kjøpte opp et skadedyr firma og fikk noen ansatte på kjøpet. Nye produkter så vi fikk flere bein å stå på. Det er ganske sårbart å drive i kun en retning i Norge. Til tross for at jeg jobber i et danske konsern så er vi kun oss i Norge.  

Vi økte opp gjennom årene til rundt 20 ansatte og alt kunne vært fryd og gammen. Vi kjøpte ett firma til innen skadedyr , fikk med noen agenter på det kjøpet. Men de er ikke ansatte hos oss, så vi var fremdeles rundt 20 stykker. Problemet er at siden jeg startet som vikar har over tretti stykker sagt opp, to av dem har blitt pensjonister. Det er kun tre andre enn meg som har vært der i 10 år. Da er det lov å gjøre seg noen tanker om stedet jeg jobber på. Hvorfor har jeg holdt meg der i over ti år? 

Hvorfor starter folk i en stilling full av optimisme og pågangsmot, for så å kaste inn håndkleet etter noen år. Om de har hatt stillingen 3-4 år så har de vært der lenge liksom. Det er tre stykker som kun har vært der noen måneder før de blir borte mer eller mindre frivillig. Jeg veit noen av grunnene og jeg er vel egentlig på samme nivået selv på noen av dem. 

Jeg har også søkt noen nye jobber som har dukket opp. En ny jobb som ville gitt meg nye impulser på andre områder enn det jeg får i dag. Jeg er av den oppfatning at skal jeg jobbe med det samme som en gjør i den stillingen en har, så kan en like godt bli der en er. Arbeidsgivere er tydeligvis av en annen oppfatning. Du skal jobbe med det du pleier, bare at du får lønna de av en annen kontoutbetaler enn du pleier. Jeg ser ingen grunn til å jobbe med regnskap for noen andre. Nei, jeg vil ha andre arbeidsoppgaver jeg om jeg skulle bytte jobb.

Kanskje det er erfaringen fra vikarbyrået som henger igjen? En variert hverdag som kunne innbefatte alt fra Driftskoordinator ved et Merchandiser selskap i dagligvarebransjen, med hovedansvar for ansettelser, Kantinebestyrer, Kursansvarlig og instruktør for Barnehageassistentkurs (AMO/voksenopplæringen). Kontor, vasking, barnehage, Blindeforbundetsarbeidssenter, Servering, for å nevne noe. Altså den helt ideelle hverdagen der en ikke behøver å sitte foran pc hele dagen, der en kan ha litt kontakt med andre mennesker, der min kompetanse gjennom mange år i yrkeslivet er brukbar.

Liste #36

Miljøer, lukter, smaker og lyder som gjør meg lykkelig. Lag en opplevelse denne uka med kombinasjon av flere ting.

Vil du være med på årets utfordring?

Hver søndag klokka 12 kommer en ny liste, vil du være med på denne utfordringen og skape deg et lykkeligere liv?  Forhåpentligvis blir listene like godt gjennomtenkt alle som en. Nytt år, så 2019 har jeg skikkelig trua på! Vil du være med så skriv en kommentar i kommentarfeltet.