lørdag 12. oktober 2019

Ringerike Enduro Level 1


Årets Ringerike Enduro gikk av stabelen, og pliktoppfyllende som vi er så troppet jeg og Merethe opp med hunder for å heie Marius fram til seier! Vi er ikke mer entusiaster enn at det holder med en etappe, men vi har da sett på hvert år han har deltatt. I år ble Kjersti også med for å se hva dette gikk ut på.






















Det var kun to stykker som hoppet her, resten fulgte stien















Noen tok snarveien over steinen isteden for stien



























Så kom Marius rundt svingen og forsvant nedover i gjørma














































Det er bare å bruke bildene, men krediter @sognafaret. Fjorårets bilder finner du HER


Frida og Bella var ikke særlig interessert etter de første hadde passert, så de holdt heller på med sitt.


I trening til neste år, eller ikke....

fredag 11. oktober 2019

Årets første snøfall


For ei snau uke siden kom det snø et "steinkast" unna. Da var det fristende å legge i vei oppover Holleia med Bella. Valper og den første snøen er alltid fasinerende.


En liten runde nede på jordet så Ronja skulle få løpe litt også, før vi la i vei oppover Holleia for å se om vi fant snø. Det er gøy med valper og den første snøen som kommer. Spent på Bellas reaksjon når hun så snø, så jeg håpet at vi slapp å gå lenger enn opp på toppen, der det begynner å flate ut.


Bekken var forholdsvis stor ennå så det var greit at det er noen rør å balansere på for meg. Glatte steiner ender fort med fall og da blir en iskald og skikkelig våt. Det var ikke min plan i dag.


Bellas første kryssing av iskald bekk gikk uten protester. Hun var helt i hundre for å få være med på tur.


Over bekken og full fart videre.


Litt poseringer er det tid til. Må jo nyte høstfargene mens de ennå er her.


Mounty og Tessy


Mounty danner baktropp. Han gjør ofte det når vi er på tur, men er det noen spennende lukter så er han jammen i forkant.


Granbuske full av tårer, til og med naturen gråter.


Så møtte vi på den første flekken med snø, men den brydde ikke Bella seg særlig om.


Mye av snøen hadde startet å smelte allerede.


Tessy var sjeleglad for snø, så hun rullet seg til hun ble skikkelig våt. Når en er så våt så må hun ha følt seg ganske kald også. Men så lenge hun holdt godt tempo så gikk det sikkert greit.


Hallo, skal du rulle deg også?


Etterhvert som vi kom oppover ble det litt og litt mer snø, men fremdeles var veien bar.


Stor jente på fem måneder har Bella rukket å bli.


Mye vann alle steder


Hailey, Mounty, Bella og Tessy


Mine beste venner som alltid er der


Jeg har våget, og jeg har vunnet...
Jeg har handlet og jeg har gått av med seieren...
Jeg har satset og jeg har funnet kjærligheten...
Jeg mistet aldri håpet og jeg våget å være meg selv...
Jeg er stolt og jeg står for mine valg...
Jeg har funnet roen og jeg leter ikke lenger...
Jeg har landet og jeg gleder meg til resten av livet...


Har noen skrevet på Facebook, helt ærlig så skulle jeg ønske jeg kunne skrevet det samme. Men det går aldri min vei, jeg lever heller litt etter Murphys lov... Murphys lov, spøkefullt uttrykk som innebærer at dersom noe kan gå galt, så kommer det også til å gjøre det. Uttrykket tilskrives Edward A. Murphy, ingeniør og kaptein i det amerikanske flyvåpenet, som skal ha brukt det i 1949.



Så kom vi opp på toppen og snøen lå på bakken. Bella tok av og løp fram og tilbake.


Gleder meg til det kommer snø her også, da kan hun glede seg hele dagen.


Snøen skulle smakes på


Tessy speider ut over myra


Her var det engang et tjern. Gunhildtjern, det ble tømt med gravemaskin da jeg var liten. Jeg husker ennå vannet som flommet nedover veien fra Holleia når de laget grøfta ut av tjernet. Nå er det bare blitt en bunnløs sump.


Vi snudde der, for jeg begynte å bli skikkelig kald på beina, for all snøen laget skoene mine våte.


Spørs om jeg må ta meg en runde med kamera når frosten kommer. Da er det mange detaljer som kan foreviges. 


Det var knallgodt med fyr i ovnen når vi kom ned igjen, varmt vann i badekaret, deilig middag etterpå. Film på tv og bare nyte kvelden i eget selskap.



torsdag 10. oktober 2019

Musejakt er for pingler


Store barske pusekatter sikter høyere enn mus når de skal legge ned byttet sitt. Musejakt er rett og slett for pingler synes Oliver. Jeg hadde dusjet etter turen med hundene og var på soverommet for å finne meg noen reine klær, da jeg la merke til Oliver. Han smøg seg nedover jordet og lusket seg fram i skikkelig jegertempo. Jeg kikket litt rundt han for å se hva han jaktet på, om det var ei stor feit mus eller kanskje en fugl. Men nei da...


Men så løftet jeg blikket litt og fikk øye på hva som hadde vekket jegerinstinktet hans denne gangen. Jeg gikk i stua for å hente fotoapparatet, for dette kunne utvikle seg til noe som kunne være verdt å forevige.


Om han hadde tenkt å drepe det for å spise det til middag er lettere usikkert, men han var skikkelig målbevisst når han fokuserte nedover jordet. Stoppet for ikke å skremme det virket det som, før han smøg seg videre mot målet.


Så kom det noe på veien nede ved brua, da ble det litt skeptisk og glemte å følge med på Oliver. Det var andre potensielle farer som lurte isteden for katten.


Lettere joggetur oppover andre jordet som ligger vekk fra huset, så dukket plutselig kalven opp fra buskaset i jordekanten.


Tidligere i sommer var det to kalver, men i kveld så jeg bare en. Den andre kan jo ha holdt seg i skaukanten... eller Oliver har fanget den sist natt? Ikke godt å si.


Men det er jo jakt på dem nå, men det er litt rart å jakte på sånne små bebiser da. Men de klarer seg kanskje ikke uten mamman sin første vinteren de lever.


Jeg er nok ingen jeger med gevær. Kan ikke si jeg synes det smaker noe godt av viltkjøtt heller om det har bein eller vinger, for å si det sånn. Godt en ikke er sammen med en jeger.


Håper de holder seg her gjennom vinteren og kommer igjen med ny kalv til våren. Denne her stikker vel av tenker jeg for å finne seg ei simle.