mandag 25. november 2019

Pølsekos med hundehår


På torsdag fant jeg og Kjersti ut at det ville være kos å grille pølser på Røsholmstranda i helga. Så en liten sjekk på Hr Yr så ble det søndag som virket mest lovende.


Kjersti bød på både gløgg og pølser, så da var det bare å bidra med litt ved for at dagen skulle bli komplett. I og med at vi hadde med ved begge to og ingen hadde tenkt å bære den tilbake til bilen igjen, så var det bare å fyre opp.


Jentene var på nett med en gang de kom ut av bilen, men måtte vente litt for å slippe løse. Vi trodde ikke at det hadde vært særlig folksomt der været tatt i betraktning, men vi klarte oss med en mann som ble overfalt og ni som passerte i kontrollerte former.


Vi satt med nesa hver vår vei ved den borterste bålplassen, så vi hadde forholdsvis god oversikt over stranda og de som kom.


Bella ble ikke fult så full av grus denne gangen som hun ble sist gang. De gravde ikke fult så mye som sist så det kan hende det hadde noe å si.


Wups der forsvant hele pinnen.


Så fant dem ut at badevannet skulle testes.


Var pølsene ferdig grillet sa du?


Nei sorry jenter, ingen pølser er ferdig ennå.


Nei så får vi finne på noe annet i mens da...


Vi kan jo sjekke om kineserne er hjemme?


Det var dem ikke...


Kan jo dobbeltsjekke bålet imens...


Nei fremdeles ingen pølser som er lagt på grillen.


Det var ikke noe vanskelig å høre at svanene kom seilende, de var forholdsvis høylytte. Litt langt hold for kamera og litt tåke, så det kunne blitt bedre.


Får ta en ny tur i klarvær


Så kom pølsene på grillen, ikke verst at vi klarte å vente slik at vi fikk grillet pølser og ikke måtte spise svidde pølser.


Skikkelige godsaker, Kjersti er en utmerket kokk.


Brått kom det to løse hunder rundt svingen og eierne var langt bak. 


De leika til eierne kom så hektet vi på bånd for å gå tilbake til bilen.


søndag 24. november 2019

Den første konen


ISBN 978-82-02-46433-2 på 368 sider
En ung kvinne gifter seg med en mann hun knapt kjenner. Sakte, men sikkert går det opp for henne at hans første kone forsvant under uforklarlige omstendigheter. Bailey Browne drømmer om noen som kan redde henne fra den grå hverdagen. De blir hodestups forelsket og gifter seg etter kort tid. Men da Logan tar Bailey med til gården sin i Louisiana, blir alle drømmer om evig kjærlighet knust. Det går rykter om den merkelige forsvinningen til hans første kone, og da flere kvinner blir meldt savnet, fører alle bevis til ham. Kan han virkelig være inblandet? Bailey blir mistenksom, for skal hun være ærlig, kjenner de egentlig ikke hverandre...

Fram og tilbake og misstanker både hit og dit, så en litt rotete oppklaring med alt for mye som kommer i siste liten. Nei krimbøker er nok ikke min store favoritt når det er så mye uvisst og så mange drittsekker som rår. 

Liste #47


Hvordan skjemme bort meg selv. Skriv ned på små lapper og legg i en krukke, på slutten av uka skal jeg plukke en lapp og unne meg denne tingen.

Vil du være med på årets utfordring?
Hver søndag klokka 12 kommer en ny liste, vil du være med på denne utfordringen og skape deg et lykkeligere liv?  Forhåpentligvis blir listene like godt gjennomtenkt alle som en. Nytt år, så 2019 har jeg skikkelig trua på! Vil du være med så skriv en kommentar i kommentarfeltet.

lørdag 23. november 2019

Oliver i trøbbel


Når en tror at en ikke synes... men glemmer at en faktisk har en hale.


Når Oliver attpåtil er så dum at han vifter med haletippen utenfor skjenken som han har søkt tilflukt under... ja da bare må små valper ta affære.


Litt synd hun glapp taket første gangen hun prøvde, ellers hadde Oliver blitt tvangskoset på golvet. Men i og med at taket glapp så fikk han heller dratt til seg halen og gått i dekning lenger inn under skjenken. Tydelig letter for denne gang.


Men Bella er en tålmodig sjel og legger seg for å vente. Det kan jo hende at Oliver glemmer seg bort og vifter halen sin litt lenger ut på golvet igjen.


Når ting tar for lang tid så går hun for alternative løsninger, kanskje det går ann å dra han ut fra gjemmestedet?


Eller så må man bare vente litt til...


torsdag 21. november 2019

Lader opp til julebord


Så fint det har vært noen få dager nå, med snø og kuldegrader. Men i dag så bøttet regnet ned igjen, og det skal det fortsette med noen dager. Kan ikke si jeg føler for å ha mange varmegrader og regn når det nærmer seg desember og jul. 


Jeg må definitivt ta ibruk neste anledning til å ta julenissebilder med hundene. Siden det er spådd en varm våt vinter, så er det slett ikke sikkert det blir mer snø nærmere jul heller. 


I går kveld når jeg skulle legge meg så var det ingen av kattene som gjorde antydning til å komme på verandaen for å inn for natta. Rundt null grader og oppholdsvær var ideelt for dem også. Her er det så mange steder å gå under tak for å sove, samt at de har egen hule med tepper på verandaen. Så jeg la meg med god samvittighet. Når jeg slapp ut hundene i dag tidlig så tok det ikke mange minuttene før alle tre var på verandaen for å komme inn igjen.


Mamma stusset litt i dag tidlig da hun ikke så noen av kattene ute på gårdsplassen, men hun skjønte hvor de var da hun kom for å tenne opp i ovnen før jeg kom hjem fra jobb. Ingen av dem gjorde mine til å ville ut, så de hadde nok fulgt med på griseværet fra vinduene i dag.  Nå i kveld har de lirket seg ut en liten tur, men det tok ikke lang tid før de var inne igjen til tørk.


Egentlig er det bare Bella som vaser rundt i regnet ute som om det skulle være opphold, hun lar seg ikke merke av å bli dryppende våt. De andre setter pris på å komme inn for å tørke seg etter en runde ute for å lufte seg. De var ganske våte når jeg tok de inn etter jobb også, for de hadde sitti ved gjerdet og ventet på at jeg skulle komme hjem. Ganske dumme egentlig, da de har varme hus de kan ligge i.


Gleder meg litt til helga, for i morgen kveld er det julebord med jobben på Sundvolden hotell med underholdning av


Om disse ikke er all verden, så håper jeg på mye god mat. Jeg liker buffe når en skal spise, da kan en plukke litt av hvert og ikke minst hvor mye en vil og gjerne flere ganger.


På lørdag er det meldt mer regn, så da blir det vel kanskje litt huslige sysler. Men på søndag håper jeg på opphold så Bella og Frida kan få utfolde seg litt igjen. Så langt så ser det nå bra ut på Hr Yr.

onsdag 20. november 2019

Ny dag har passert


Dagen i dag startet med å rydde og vaske pulten min på jobben. Det begynte som en liten kaninfarm av hybelkaniner, så det var virkelig på tide at vaskekluten kom fram. Når jeg var ferdig var det straks litt mer i søppelbøtta og det luktet friskt av sitron. 


Etter de siste dagers regnvær så var det jammen hele fem kalde grader når jeg dro på jobb i dag tidlig. Det ble ikke mildere utover dagen, så frostrosene holdt seg på vinduet resten av dagen. Juleesken fra blindeforbundet kom og jeg fikk en liten hund til i utstillingen i vinduet mitt. Nå sitter det seks stykker der og jeg har fire stykker som henger på kjøkkenet mitt hjemme.


Orkideene blomstrer på rekke og rad som de gjør hver vinter. 


Vel hjemme fra jobb ble det matlaging på meg og Patran. I dag ble det Fajitas med guacamole i pitabrød.


Egentlig alt for mye mat for oss to, men kjekt med litt rester til frokost også.


Patrans egen variant med mye lime.


Fem minutter i steikovnen så de blir gode og myke, så er det bare å sette seg til bords.


Bonne appetit


tirsdag 19. november 2019

Rosen


Du så på meg som en duggfrisk nyutsprungen rose.
En rose som speiler seg i solens første stråler. 
En rose med gyldne kronblader.
Kronblader som brer seg ut litt og litt mer her morgen.
Kronblader som en morgen ikke kan bre seg lenger.
En morgen kommer regnet.
Bladene blir tyngre og tyngre for hver dråpe som faller ned fra himmelen.
Tilslutt klarer de ikke å klamre seg fast mer.
Sakte og kraftløst slipper de taket.
Faller fjærlett mot avgrunnen.
Faller, faller, faller...
Bakken er kald og sort.
Våt og klissen jord.
Bladene blir liggende og forandrer til slutt farge.
Blir til slutt endel av jorden de landet på.
Borte...
Men neste år vil en ny rose spire.
Sakte, men sikkert vil den strekke seg mot en skyfri himmel.
En ny rose vil speile seg i solens første stråler...

mandag 18. november 2019

Gems of my life #47


Jeg strikker endel og da var garn det naturlige valget for Sannas ukentlige fotoutfordring Gems of my life har kommet til TRÅD. Om du klikker inn på linken så finner du også andre som har tolket dette temaet gjennom uka.


Jo mindre hund jo tidligere blir man ferdig med prosjektet.


Litt skal man ha å holde på med når det er vinter og mørke kvelder.


Flink pike


ISBN 9788281692824 på 473 sider.

Hvor godt kjenner du egentlig den du tror du elsker og blir elsket av? Dette spørsmålet må Dunne stille seg på sin femte bryllupsdag, da kona Amy plutselig blir sporløst borte. Politiet mistenker - nærmest av gammel vane - ektemannen. De undersøker datamaskinen hans og finner spor av suspekte søk, og venner av Amy forteller at hun den siste tiden har vært redd for han og holdt flere ting hemmelig for ham. Nick bedyrer at han er uskyldig, men kan ikke forklare stadige løgner og mistenkelige utflukter. Og hva med den tilsynelatende bekymringsløse oppførselen hans, den forhøyede livsforsikringen og - hvor er det blitt av Amy?

Boka har flere vendinger etterhvert som en leser seg fram. Men jo lenger en kommer ut i boka blir den mer og mer lik en kanllbra film jeg så for mange år siden på kino. Gone Girl fra 2014 med Ben Affleck. Så jeg visste  hvordan den ville ende for å si det sånn. Men når jeg leste bakerst i boka så er filmen bassert på denne boka her. Hadde jeg lest siste siden før jeg startet på boka så hadde jeg ikke lest den, så det var kanskje en mening med det. 

søndag 17. november 2019

Liste #46


Hver opplevelse gjør livet mitt rikere, jeg skal være stolt av de valgene jeg gjør. Skriv en liste over ting jeg har oppnådd denne uka, store eller små ting. Hvordan følte jeg meg når de var oppnådd.

Ja akkurat denne uka har jeg kanskje oppnådd noe, jeg håper i alle fall at jeg har oppnådd noe som er verdt å bygge videre på. Jeg har vært flink, heldig og hatt skikkelig utur så da må kanskje gjennomsnittet av uka være bra. Det har vært en uke som føyer seg inn i den går hverdagen sånn totalt sett. Men som har gitt meg glede på flere plan.

Trøbbelet har vært på det tekniske planet, med både det ene og det andre. Nettbank som ingen av brikkene virker, kundeservice i banken som sier at nei jeg må levere pass for det jeg har levert er gått ut. Når jeg kommer i banken så skjønner de ikke hva de hadde ment på kundeservicetelefonen.

Jeg har en oppvaskmaskin som starter når den føler for det. Så nå i helga startet jeg fredag med å prøve å få den til å ta oppvasken, men den protesterte iherdig hele fredag og noe mindre på lørdag, før den plutselig startet og vasket ferdig uten at jeg hadde gjort noe annet enn å trykke på knappen for sjuhundrede gangen.

Kroppen er trøtt og sliten, så jeg la meg halv ti på fredag kveld. Sov til ni lørdag morgen og hadde to dubber på sofaen før middag lørdag. Kanskje jeg blir syk, sånn skikkelig sovesyk og ikke vil stå opp i det hele tatt. Da hjelper det med et par gode ting jeg kan tenke tilbake på denne uka, ting jeg er skikkelig fornøyd med.

Jeg har tatt portrettbilde av så si alle jeg jobber sammen med, de siste skal tas på mandag. De sier selvskryt lukter det vondt av, men jeg synes bildene ble knallfine. Mye finere enn de som ligger der nå som er tatt av profesjonelle fotografer og det er betalt mange penger for å få tatt. Det er en grunn til at jeg ikke har hatt bilde av meg der, ja samme grunnen som at jeg ikke ville bli tatt bilde av en gang. Jeg så jo hvordan de gjorde det.

Avslutning på valpekurset med Bella. Hun har blitt kjempeflink iløpet av disse ukene som kurset har gått over. Gleder meg stort til å jobbe videre med henne utover vinteren og våren. Hot, handsome, handyman stakk innom igjen, så nå er det bare å krysse fingrene for neste kapittel.

Vil du være med på årets utfordring?
Hver søndag klokka 12 kommer en ny liste, vil du være med på denne utfordringen og skape deg et lykkeligere liv?  Forhåpentligvis blir listene like godt gjennomtenkt alle som en. Nytt år, så 2019 har jeg skikkelig trua på! Vil du være med så skriv en kommentar i kommentarfeltet.

lørdag 16. november 2019

Så kom snøen


Så kom snøen og det snødde tett flere dager. Jeg satte pris på at det ble snø. Det gjør en hundehverdag mye enklere. I det minste mye reinsligere. Etter at det ble kjøligere er kattene veldig påpasselige med å komme seg inn til jeg skal legge meg til kvelds. Når det blir morgen så smetter de ut med hundene.


Oliver er like iherdig turgåer om det er snø eller ei.


Ikke nok med at Oliver insisterer på å være med på tur, han skal gå først også. Aller helst bestemme veien vi skal gå.


Disse bildene er fra søndag, for jeg har hatt det gode kamera mitt på jobben hele uka. Jeg har fått i oppdrag å ta bilde av alle ansatte så hjemmesiden blir oppdatert der. Da var det jo greit at jeg hadde noen bilder å gå på for å lage innlegg. Så nå er snøen snart borte igjen, det har vært varmegrader og regnvær de siste dagene. Men i dag tidlig var det både snø og regn.


Full fart og virvelvind sier ikke neitakk til litt snødøyping.


Ronja storkoser seg i snøhaugen hun også, det går veldig bra så sant snøen ikke er kram.


I en vill fart fyker han fram til tider.


Alle skulle hatt en Oliver med seg på tur.


Han finner noe spennende i enhver anledning.


Det går så fort at han er ikke nær bakken engang.


Lurven er mer makelig anlagt, han benytter enhver anledning til å få strøket seg inntil en eller annen.


Tessy har inntatt vinterpelsen så nå ser hun enda tjukkere ut enn hun egentlig er.


Nå er det bare å nyte hælja som best man kan!