søndag 1. desember 2019

"Alfabetslistan" mot nytt år


På lørdag var jeg en tur oppover Holleia for å ta noen julenissebilder av hundene. Det var svinkaldt, men jeg hadde alt for mye klær på meg, så jeg var god og svett innen jeg var hjemme igjen etter et par timer.


Det ble mange flotte bilder, så der er ikke sikkert jeg trenger å dra med meg nisseluene på tur så mange gangene til før jula er over. 


Bella har vokst mye i det siste, så jeg gleder meg til å se henne sammen med andre i Letohallen i romjula. Pelsen har kommet seg også, den er ikke fult så krøllete lenger. Et bad og litt balsam så kan de hende hun blir riktig så lekker til utstillingen. Spørs om jeg skulle trene litt mer på stå også, siden hun ble så flink når vi gikk på kurs. Dumt om det skulle gå i glemmeboka.


Det er ikke veldig mye mer snø som skal komme før det ikke går ann å gå der det ikke er tråkket sti i skauen. På lørdag gikk det greit, men jeg ble sliten i låra av å vabbe i skikkelig subbeføre. Spørs om jeg må holde meg til runden i havna eller gå langs veien framover.


Litt tidlig å ønske god jul, men i dag er det første dagen i den siste måneden i året. Sjølveste julemåneden!

Å ha hund er ikke "besitter".
Å ha hund er "å være".
Det er ikke "eier".
Det er "ansvarlig".
Det er ikke "mester".
Det er "partner".
Den ekte "mesteren" er hunden.
Ikke fordi han dominerer oss, men fordi han lærer oss.
Å ha hund er å eksistere.
Det er å eksistere for et vesen som har øyne bare for deg. Som bare lever for deg.
Det gir ikke opp til en "han er for søt", til et innfall eller en trang.
Selv om det tar litt, litt.
Du må være lunefull for deg selv å ha mot til å hoppe steget, for å si en dag "jeg vil ikke være en lenger".
To, vi kan være i mer enn 15 år.
Det tar en del av mot å bestemme seg for å ha to skygger så lenge.
Men å ha hund er ikke
"jeg tar det som passer meg".
Det er ikke å ta den søte, søtnos og omtanke, og abstraksjon fra resten.
Det er ikke å be et dyr om å være strøken eller robot.
Det godtar ufullkommenhet.
Det begynner å komme til tanken at ikke alle hunder er akkurat slik vi hadde dem.
Det er å tilpasse seg ham like mye som han gjør innsats for å tilpasse seg oss.
Det lærer å forstå det og selv forutse det.
Det dropper skjermen for å kaste ball. Det tar av tøflene og tar på skoene.
Det etterlater dyne å gå ut i kulden og i regnet.
Det plukker opp bæsj, rydder opp spy eller noe tiss.
Det går til dyrlegen om kvelden, en ferie. Det står overfor irritasjon, fra den mest anekdotisk idiotien til den mest uoverkommelig smerte.
Det er å overvinne misforståelsen ved å gi midler til å bygge et sterkt, sunt og harmonisk forhold.
Og verdig, hele veien.
Å ha hund er å ha det andre kaller "begrensninger".
Men å ha hund er å være overbevist om at det andre kaller "begrensninger"... ikke er det.
Fordi alt som kan anses som en skranke er akkurat det hunden trenger.
For kjærlighet må du møte disse behovene.
Og ingen bevis på kjærlighet på jorden er en tvang.


Nytt år nærmer seg og da har en lett for å tenke over hvordan det siste året har vært. Hva en har vært fornøyd med og hva en ikke var fult så fornøyd med. Og ikke minst hva en ikke skal gjøre noe mer. Ever liksom.



En liten stund før jul kom jeg over en blogg som hadde en alfabetliste over temaer. Ikke at jeg akkurat mangler fantasi på hva jeg skal publisere her, men jeg tenkte at dette ville være en fin måte å fordrive tiden på i desember. Jeg har alltid hatt noen diffuse adventskalendere for å telle ned dagene mot jul, så i år blir det alfabetet som får ta nedtellingen mot et helt nytt år. Et nytt år som jeg har mange planer for. 2018 var et tragisk år, 2019 har vært et år for å bli ferdig med gammelt og gjøre plass for å starte på mange blanke ark. SÅ 2020 skal bli et unikt år hvor jeg har meg selv i sentrum og bare meg. Et skikkelig egoistisk år. Et år for å ta tilbake mitt eget liv, etter å ha "ofret" meg på unger i 28 år til sammen. Da kan jeg unne meg et MEG år synes jeg. Rett og slett fordi jeg fortjener det.

Vi får se om temaene blir fremtidsrettet, eller om det er siste glimt av fortiden. Men overskriftene for resten av året er satt. Så når listen er ferdig så har vi et nytt år og nye ark med fargestifter til. 





Liste #48


Skriv hvordan jeg vil at mitt liv skal se ut om fem år. Hva må jeg gjøre i forkant for at slike ting skal skje om fem år.


Fem år høres ikke så lenge ut, men om en tenker tilbake på det en gjorde for fem år siden så føles det kanskje lenger siden enn det er. For fem årsiden skreiv vi 2014 og hva gjorde jeg i 2014 egentlig. Sånn akkurat nå har jeg ikke det minste snøring på hva jeg gjorde, om jeg jukser litt og titter tilbake i bloggen på 1. desember 2014 så finner jeg et innlegg om selvhjelp og hvordan ta tak i egen muligheter. Ja det gjorde meg ikke veldig mye klokere på hva som skjedde i 2014. Neste innlegg første desember, dobbelt med innlegg denne dager visst. Dette innlegget viser en skautur med fire flat coated retrievere. Nå lever bare to av dem. 


Ronja og Mounty hadde en heller begredelig valentinedate, det året ser det ut til. Om fem år skal jeg ha en valentinedate som kjøper blomster til meg og ser meg dypt inn i øynene. 


Jeg har alltid trives i badekaret, så jeg kommer nok til å kose meg i badekaret om fem år også.


Jentene hadde to degus for fem år siden, det er en ting som er helt sikkert. JEG skal ikke ha degus om fem år!


Jeg hadde mitt siste valpekull! Om fem år skal jeg ha nytt valpekull forhåpentligvis. Jeg håper ikke det går så lang tid som fem år, men bare to år til egentlig. Men det blir ikke noe flat kull denne gangen, jeg holder en knapp på leonbergervalper.


En god mor som nå er død, Lady var en karakter i seg selv. Helt unik, ingen over og ingen vedsiden av.


Sommerferien gikk til en gresk øy med mann og Patran. Om fem år sier jeg ikke neitakk til en liten tur til en gresk øy jeg ikke har vært på tidligere. Ikke med samme mann, men med et nytt eksemplar. Ikke sikkert Patran vil feriere med meg om fem år heller.


Jeg og Patran tok toget til Bergen for fem år siden, det er det lite trolig vi gjør om fem år. Om vi skal ta toget, så er det i alle fall ikke til Bergen.


Ingen umulighet at det blir en tur på Hestebrenna om fem år heller. Ikke sikkert det er noen av flatene jeg har i dag som lever om fem år. Mest sannsynlig ikke, siden de er 8 og 9 år nå.


Turer rundt Kollsjø'n er det også stor sannsynlighet for at det blir om fem år. Mange turer før den tid også. Men hva vil jeg ha for et slags liv om fem år. Jeg vil ha en partner, om ikke i hus så i nærheten i det minste. Jeg vil fortsatt ha hunder og jeg vil fortsette å være aktiv ute i naturen. Jeg har sannsynligvis en ny jobb som omhandler noe helt annet enn regnskap. Men ellers så tror jeg helt ærlig at jeg har et ganske likt liv som det jeg har i dag.

Vil du være med på årets utfordring?
Hver søndag klokka 12 kommer en ny liste, vil du være med på denne utfordringen og skape deg et lykkeligere liv?  Forhåpentligvis blir listene like godt gjennomtenkt alle som en. Nytt år, så 2019 har jeg skikkelig trua på! Vil du være med så skriv en kommentar i kommentarfeltet.

lørdag 30. november 2019

Siste uka i november


Når denne uka er over kan en finne fram litt julepynt og tenne noen lys ekstra både ute og inne. Bare kuldegradene kommer krypende så skal jeg lage islykter å pynte opp med på trappa. Lørdagen var skikkelig lat lørdag. Våkna egentlig tidlig, men tenkte at man står da ikke opp kvart på åtte på en lørdag dagen etter et julebord. Sovnet veldig godt igjen og da hadde det gått noen timer gitt. Det hører med til sjeldenhetene at jeg sover til halv elleve en dag. Men godt var det da!


Julebordet var veldig trivelig til tross for at jeg ikke møtte noen hot, handsome, handy man. Men jeg fikk hilst på noen hyggelige partnere til noen kollegaer da. Ble mest prat med de du satt ved siden av og tvers over for ved bordet, men litt andre fikk også litt oppmerksomhet. Håper på julebord med partner neste år også. Blir litt annet enn jobbprat da.


Fant fram en pose med restegarn etter at jeg hadde vært en tur i skauen med hundene litt utpå lørdagen.


Planen er jo å strikke noen votter ettersom jeg har lånt strikkebøker av Merethe sist jeg var der. For Ronja har jo egentlig nok gensere for resten av livet sitt.


Søndag ble det bålkos med pølser på Røsholmstranda med Kjersti og Frida. Siden det ikke var det helt stor været så trodde vi ikke at det var så folksomt utover stranda, men der tok vi feil gitt. Valpene løp løse og leika verre. Av ni som passerte var det bare en stakkars mann som ble overfalt, slett ikke verst sånn statistikkmessig. Ingen pølser som forsvant ned i en hundemage fra grillen heller, så vi hadde en vellykket dag der.


Mandag tok jeg de siste bildene av de som er ansatt hos Vilomix Norway AS slik at hjemmesiden får nye bilder av de som jobber der. Helle som skal sette de inn er ikke på jobb for tiden, så det kan ta litt tid. Men jeg er godt fornøyd med bildene i det minste. Det har jo mest å si. Så får andre si hva de vil om dem. Jeg fikk i oppdrag å ordne både julegaver til ansatte og gode kunder, samt julelunsjen. Om ettermiddagen fikk jeg bekreftet at julelunsjen av i boks, så det kommer mat fra Rustad Kafe på Sokna. Julegavene har jeg ikke fått noe tilbakemelding på samme dagen.


Tirsdag morgen snødde det når jeg dro på jobb, når jeg nærmet meg Hønefoss gikk det over til regn. Det holdt seg til sludd og regn resten av dagen, så det var ikke trivelig ute. Siden jeg ikke vasket i helga så fant jeg fram vaskebøtta når jeg hadde spist middag. Så da er det sofakos med Patran resten av kvelden.


Onsdag ble julepynten hengt opp ute på jobb. Og som vanlig så er jeg den som er praktisk der og får ting gjort som egentlig ikke er min jobb i det hele tatt. Men på en arbeidsplass så er det mange småting som skal gjøres uten at det egentlig er noens jobb. Jeg irriterer meg egentlig litt over småting som ingen gjør, men som utgjør en stor forskjell når de endelig blir gjort. Stort sett så tar det ikke lang tid heller når en først starter.


Når kontaktene ble plugget i så ble det riktig pent og skal lyse opp til ut i januar. Vel hjemme ble det middag og en tur i badekaret. Startet på å strikke vått nummer to, så kanskje jeg blir ferdig til jul. November har liksom bare blitt borte, så jeg regner ikke med at desember skal ha det mindre travelt. Snart er det bare tre uker før det er juleferie. Det skal bli godt kjenner jeg!


Torsdag og jammen ble det en forholdsvis rolig dag på jobb. Det er tross alt ikke måneds avslutning før på mandag. Snøen lavet ned, delvis for det var en god del sludd der. Det ble en kort tur på hundene da det begynte å blåse og bli skikkelig surt. Da var det beder å bli inne ved vedovnen. Utpå kvelden dukket det opp besøk og det ble skikkelig kos.


Fredag var det avslutning for produksjonssjefen, etter seks år valgte han å gå tilbake til tidligere arbeidsgiver. Det var skikkelig synd, for han var en skikkelig humørspreder og var med på morgenmøte med meg og Helle. På kvelden kom Kenneth og Ingrid på besøk til meg og Patran, da ble det servert lammesteik.


I dag var det femten kuldegrader når jeg sto opp, lettere guffent i forhold til de få gradene vi har hatt hittil i vinter. Men det er bare å kaste seg ut av dyna og inn på badet for å få på seg klær. Lufte hunder, fyre i ovnen og lage seg frokost. Så bar det til skogs et par timer for å få til noen nissebilder med hundene. Bella var eksemplarisk, tenk å bare være 7 måneder og finne seg i alt, gjøre alt en skal og bare ta ting på strak labb.


Etter liten erfaring med tur i kaldt vær i det siste så hadde jeg ballet på meg alt for mye klær. Turen endre god og svett med både hansker og bøff i lommene på dressen. Da var det godt med en varm dusj når en kom inn igjen. Så nå er det Bondi beach på tv før det blir rester av lammesteika til middag. Kvelden skal nytes i godt selskap.

fredag 29. november 2019

EFIT - Lammesteik til middag


Dagen startet en time seinere enn jeg pleier, for jeg har halv dag på fredagene. I og med at det skulle være avslutning i lunsjen for produksjonssjefen så ville jeg være der. Men jobbe flere timer enn jeg måtte hadde jeg ingen planer om. Neste uke blir stri nok med månedsavslutningen.


Frokost må man ha, i dag ble det tomater og majones på brødskiva.


Virkelig fornøyd med julepynten som ble satt opp.


Dagens høydepunkt med kake etter lunsj.


Dagen endt og jeg skulle plukke opp Patran på skolen siden hun skal være her i helga.


Klar for neste etappe av dagen.


Innom butikken før vi skulle hjem.


Jammen ble det ikke julebelysning ute her også før det ble en runde med hundene. Litt rekognisering for julekortbilder av hundene med nisseluer og full pakke.


Det er av sjeldenhetene at jeg har middagsgjester, men jeg har igjen dette lammelåret etter jeg passet hunder i fjor. jammen skulle ikke Patran være der også. Da ba jeg like godt Kenneth og Ingrid opp på middag fredag kveld. Det er jo et helt år siden jeg steika det forrige gang, så det ble litt googling for å få et lite hint. Hintet var at det lønte seg å skjære ut isbeinet. Eh ja ha ja, etter en demonstrasjon så fant jeg ut at jeg steiker med isbeinet.


"Er du en handyman, eller handywomen, med baufil i utstyrsreptoaret, så kan du godt skjære over leggbeinet. Da tar steken mindre plass i ovnen eller formen" Det trengte jeg ikke tips om engang, det gjorde jeg helt uoppfordret sist gang jeg steika låret. Ellers hadde jeg ikke fått igjen steikovnsdøra.  Jeg måtte handle inn litt krydder for anledningen. "Rosmarin er det krydderet som kanskje passer aller best til lam, og gjerne sammen med hvitløk. Men både timian, salvie, oregano, persille eller en blanding av såkalt provence-krydder passer godt til lammestek. Ha også på salt og pepper på steken før steking"


Resten av kvelden var det gjester her så det ble ikke tatt noe mer bilder. Nyte fredagskvelden i riktig juleånd. Andre som er med på EFIT, finner du HER


onsdag 27. november 2019

Jobbe i økonomiavdelingen


Jeg jobber i økonomiavdelingen hos Vilomix, det er nok ikke en ordinær økonomiavdeling, for arbeidsoppgavene er litt varierte. Litt spenn i dem for å si det sånn. I går hadde jeg vært innom på Europris og handlet nye lysnett til buskene ved inngangen. De lysene som var der hadde sittet på på i nærmere ti år så de var nesten bare tvinnet rundt stammen og syntes ikke veldig godt lenger. Jeg fikk litt hjelp, for det er kjekt å være to når det blir så høyt.


Etterpå skrubbet jeg ned garderoben til produksjonen, for det har ikke vært den beste vasken der i det siste. Jeg sprayet på vaskemiddel og lot det virke litt før jeg skrubbet med kost og spylte av. Så nå burde det være enkelt for vaskebyrået å holde standarden oppe. 


Da var jammen klokka nærmet seg lunsjtid og gjett hvem som står for lunsjen på bruket? Jepp, økonomiavdelingen. Etter maten ble det litt pc jobbing og bankbesøk, så var det på tide å dra hjem.


Bare å beundre dagens gode jobb på vei ut døra for å finne bilen.

tirsdag 26. november 2019

Gems of my life #48


Siden det snart er jul så må man tenke litt julepynt utenfor døra. Dette laget jeg til på jobb i dag, der er det litt forskjellig og med litt fantasi blir det riktig flott.


KASSA er denne ukas stikkord og jeg har gjort så godt jeg kan. Flere som har prøvd seg hos Sanna kan du se HER.