"Alfabetslistan" mot nytt år

På lørdag var jeg en tur oppover Holleia for å ta noen julenissebilder av hundene. Det var svinkaldt, men jeg hadde alt for mye klær på meg, så jeg var god og svett innen jeg var hjemme igjen etter et par timer.

Det ble mange flotte bilder, så der er ikke sikkert jeg trenger å dra med meg nisseluene på tur så mange gangene til før jula er over. 

Bella har vokst mye i det siste, så jeg gleder meg til å se henne sammen med andre i Letohallen i romjula. Pelsen har kommet seg også, den er ikke fult så krøllete lenger. Et bad og litt balsam så kan de hende hun blir riktig så lekker til utstillingen. Spørs om jeg skulle trene litt mer på stå også, siden hun ble så flink når vi gikk på kurs. Dumt om det skulle gå i glemmeboka.

Det er ikke veldig mye mer snø som skal komme før det ikke går ann å gå der det ikke er tråkket sti i skauen. På lørdag gikk det greit, men jeg ble sliten i låra av å vabbe i skikkelig subbeføre. Spørs om jeg må holde meg til runden i havna eller gå langs veien framover.

Litt tidlig å ønske god jul, men i dag er det første dagen i den siste måneden i året. Sjølveste julemåneden!

Å ha hund er ikke "besitter".

Å ha hund er "å være".

Det er ikke "eier".

Det er "ansvarlig".

Det er ikke "mester".

Det er "partner".

Den ekte "mesteren" er hunden.

Ikke fordi han dominerer oss, men fordi han lærer oss.

Å ha hund er å eksistere.

Det er å eksistere for et vesen som har øyne bare for deg. Som bare lever for deg.

Det gir ikke opp til en "han er for søt", til et innfall eller en trang.

Selv om det tar litt, litt.

Du må være lunefull for deg selv å ha mot til å hoppe steget, for å si en dag "jeg vil ikke være en lenger".

To, vi kan være i mer enn 15 år.

Det tar en del av mot å bestemme seg for å ha to skygger så lenge.

Men å ha hund er ikke

"jeg tar det som passer meg".

Det er ikke å ta den søte, søtnos og omtanke, og abstraksjon fra resten.

Det er ikke å be et dyr om å være strøken eller robot.

Det godtar ufullkommenhet.

Det begynner å komme til tanken at ikke alle hunder er akkurat slik vi hadde dem.

Det er å tilpasse seg ham like mye som han gjør innsats for å tilpasse seg oss.

Det lærer å forstå det og selv forutse det.

Det dropper skjermen for å kaste ball. Det tar av tøflene og tar på skoene.

Det etterlater dyne å gå ut i kulden og i regnet.

Det plukker opp bæsj, rydder opp spy eller noe tiss.

Det går til dyrlegen om kvelden, en ferie. Det står overfor irritasjon, fra den mest anekdotisk idiotien til den mest uoverkommelig smerte.

Det er å overvinne misforståelsen ved å gi midler til å bygge et sterkt, sunt og harmonisk forhold.

Og verdig, hele veien.

Å ha hund er å ha det andre kaller "begrensninger".

Men å ha hund er å være overbevist om at det andre kaller "begrensninger"... ikke er det.

Fordi alt som kan anses som en skranke er akkurat det hunden trenger.

For kjærlighet må du møte disse behovene.

Og ingen bevis på kjærlighet på jorden er en tvang.

Nytt år nærmer seg og da har en lett for å tenke over hvordan det siste året har vært. Hva en har vært fornøyd med og hva en ikke var fult så fornøyd med. Og ikke minst hva en ikke skal gjøre noe mer. Ever liksom.

En liten stund før jul kom jeg over en blogg som hadde en alfabetliste over temaer. Ikke at jeg akkurat mangler fantasi på hva jeg skal publisere her, men jeg tenkte at dette ville være en fin måte å fordrive tiden på i desember. Jeg har alltid hatt noen diffuse adventskalendere for å telle ned dagene mot jul, så i år blir det alfabetet som får ta nedtellingen mot et helt nytt år. Et nytt år som jeg har mange planer for. 2018 var et tragisk år, 2019 har vært et år for å bli ferdig med gammelt og gjøre plass for å starte på mange blanke ark. SÅ 2020 skal bli et unikt år hvor jeg har meg selv i sentrum og bare meg. Et skikkelig egoistisk år. Et år for å ta tilbake mitt eget liv, etter å ha "ofret" meg på unger i 28 år til sammen. Da kan jeg unne meg et MEG år synes jeg. Rett og slett fordi jeg fortjener det.

Vi får se om temaene blir fremtidsrettet, eller om det er siste glimt av fortiden. Men overskriftene for resten av året er satt. Så når listen er ferdig så har vi et nytt år og nye ark med fargestifter til.