Rett eller?

Hva gir oss rett til å gjøre ting, sånne uskrevne ting som egentlig er litt uvisst om vi bør gjøre? Har vi noe rett til å såre noen? Det står ikke i noen lov så vidt jeg veit at det ikke er lov til å såre noen. Det finnes nok av dem som sårer andre med vilje, de går inn for at andre skal få kjenne på det vonde stikket langt inn i margen. Har de sin fulle rett til å gjøre det egentlig? Det er jo ikke ulovelig. Ytringsfrihet gjemmer mange seg bak når de har noe på hjertet som de kanskje kunne holdt for seg selv.

Noen er mer sårbare enn andre. Når en blir eldre så forventes det av samfunnet at vi ikke skal bli like såret som vi blir når vi er i oppveksten. I oppveksten er det mye som kan føles vondt og sårt selv om det ikke var meningen at vi skulle bli såret. Men hvilke erfaringer gjør vi oss av slike handlinger? Er det slik at de som er blitt såret mye opp gjennom årene blir "immun" mot slike kommentarer og stikk, slik at de ikke bryr seg lenger. Eller er det slik at de blir ekstra såret for hver nye stikk som kommer, at det til slutt blir så mye at det rett og slett blir helt uoverkommelig?

Jeg kjenner på meg at med årene så er det mindre og mindre som sårer meg, færre og færre ting som jeg henger meg opp i og bryr meg om. Dem om det, tenker jeg ofte. Men jeg merker også at de få tingene som sårer, de få tingene som jeg kjenner et skikkelig stikk av. De stikker dypere og er sårere for hver gang. Men jeg viser det ikke nødvendigvis at det er slik. Jeg gjør heller ganske kort prosess og kutter ut ting som blir slik. Jeg involverer meg ikke i ting som kan ende opp i en negativ sirkel.

For det beste er å skaffe seg erfaring og gjøre seg opp noen tanker om ting, slik at en ikke dumper oppi med begge beina i det samme gang på gang. Det er faktisk eget ansvar å beskytte oss selv, for andre kan man ikke forvente at skal være der og bakke oss opp gang på gang. Mesteparten av tiden er vi på egenhånd.

Men har vi noen rett til å ta igjen? Blir det noe bedre om vi er ekle og sårer andre tilbake? Skulle vi ikke heller bare snu ryggen til dem og la dem seile sin egen sjø? Hvorfor skal vi bruke energi på andre som gjør at vi mister vår egen energi? Hvorfor skal vi stille opp for andre om vi aldri får noe tilbake? Hvilken rett har dem til å tømme oss og etterlate oss uten noe tilbake?

Når sekken inneholdt mer for enn det var plass til i tønna får kattene spise av toppen slik at lokket passer.  Da blir de nok ganske snurt tenker jeg, når de må spise av de små skålene igjen. I dag går ferden til Merethe og Marius rett etter jobb, så mamma er satt på saken med de firbeinte iløpet av ettermiddagen. Julelunsj på jobben blir det i dag også, så nå er det virkelig på kosestadiet før juleferien!