Tankefull eller tanketom

Tanketom er jeg veldig veldig sjelden. Tankefull på en måte, men ikke på den funderende måten. Bare heller det at jeg tenker mye på alt og ingenting. Sikkert derfor jeg drømmer mye om nettene, for jeg kan våkne og da er tankene allerede igang. 

Når jeg tenker så er det ikke slike bekymringstanker, jeg tenker. Nei mer funderingstanker. Jeg liker struktur og forutsigbarhet, så når ting ikke går som jeg forventer så blir jeg litt lei. Det verste jeg veit er folk som sier en ting, gjør noe annet, men egentlig så mener de det tredje. Sånne er jo helt umulige å forholde seg til, så da tar jeg ikke slike med i noen vurderinger når jeg skal ta noen avgjørelser. Hva de mener tror og synes er helt uvesentlig.

Når jeg legger meg så er det ytterst sjelden jeg ligger og tenker. Da er jeg tilnærmet tanketom på en måte. Jeg sovner når jeg legger meg, jeg ligger ikke våken når jeg har slukket lyset. Den siste tiden har jeg lest litt på senga når jeg har lagt meg, men det er aldri mange sidene jeg rekker før søvnen kommer. 

Om jeg planlegger noe så er det aldri detaljert, for det kommer ikke til å skje allikevel. Men jeg må ha en viss forutsigbarhet på det jeg skal foreta meg. Det er slitsomt å hele tiden måtte forholde seg til uvisse ting som en lett kunne unngått med litt planlegging. Det er nemlig en forskjell på det. Jeg har stort sett stålkontroll på det jeg skal ha ansvaret for. Men jeg har ingen plan B og C om ting ikke blir som jeg har forventet. Nei da tar jeg å løser det om det skulle dukke opp. Ingen er tjent med å bekymre seg i forkant. Hvorfor tenke på ting som mest sannsynlig ikke kommer til å skje. 

Når man har hatt tre unger og en drøss med dyr så er det ikke til å komme fra at en må tenke gjennom ting før en foretar seg noe. Man må ha rutiner i hverdagen for at den skal fungere optimalt. Og man får jammen sin dose av uforutsette ting som dukker opp forholdsvis ofte allikevel.