Impulsiv og ivrig

Jeg er nok forholdsvis impulsiv og ivrig i det daglige. Det har vel kanskje skaffet meg like mange problemer som fordeler til tider. Men noen sjanser må man bare gripe der og da, for de kommer ikke tilbake... ikke noen gang kanskje.

Når jeg er som ivrigst så kan det bli litt i overkant med problemer i etterkant om det involveres personer som liker å tenke godt over ting før de gjør noe. Noen ganger er sjansen gått da og jeg er videre til neste prosjekt. Jeg vet at om man først har startet på noe, så er det veldig greit å holde litt innsats så en blir fort ferdig. Jeg har ikke helt forståelse for de som haler ut ting i det vide og brede. De som har skikkelig beslutningsvegring er slitsomme å forholde seg til. Man må gå for det man tror på og følge magefølelsen. Det er sjelden den svikter meg, men jeg får noen aha opplevelser i etterkant.

Om jeg hadde latt folk få lov å tenke seg litt om, venne seg til tanken og klare å følge meg så hadde resultatet blitt litt annerledes. I alle fall der og da, men det kan hende resultatet hadde blitt akkurat likt på sikt. Prosessen ble bare litt kortere enn den kunne ha blitt. Jeg vet stort sett hva jeg vil og går for det. For noen kan det bli litt i overkant. De har jo ikke tenkt tanken engang før jeg er ferdigtenkt.

Når man har levd en stund og nærmer seg femti så har man da fått med seg litt erfaringer fra flere kanter. Man har et greit grunnlag av opplevelser man kan bruke på å ta avgjørelser synes jeg. Ting blir sjelden bedre om man overtenker ting og analyserer alle vinkler og kanter en kan komme over før en bestemmer seg.

Om ting tar for lang tid, som andre skal ta en avgjørelse på, da mister jeg noen ganger interessen. Da er prosjektet skrinlagt og jeg er langt ut i neste prosjekt som fenger meg. Ting trenger ikke ta uforholdsmessig lang tid. Det er de små øyeblikkene en må gripe i livet og bygge videre på. De små øyeblikkene som kan bli til noe stort. Om du tenker tilbake i livet ditt så skal jeg vedde på at det var de bitte små valgene du gjorde som var grunnlaget for de store tingene videre. Er alt tilfeldigheter, eller har skjebnen en finger med i spillet...?