Hot, handsome, handyman

Men hot, handsome og handy må han være...

Så var vi kommet til H da, og valget ble hot, handsome, handyman som jeg har snakket litt om gjennom året som har vært. For å få et riktig overblikk så må en tenke tilbake, ja riktig langt tilbake. Når en var yngre enn ung, da en var usikker og bare håpet at noen så i sin retning. Ja når en var ung så var en faktisk fornøyd med et eneste blikk. 

Så ble en litt mer kravstor enn ett blikk, men motet stoppet så det ble aldri noe mer. Opp gjennom er det mye som har stoppet meg fordi jeg ikke har turt. Mye jeg ikke har gjort eller sagt, fordi jeg ikke har turt. Man laget seg et skjold og ble sterk og selvstendig og ikke brydde seg om hva andre mente og sa, eller for den sak skyld gjorde. Men innerst inne så tittet man jo på disse hotte fyrene og håpet at de skulle se meg. Lang historie kort, det gjorde de ikke.

Det var mange hotte fyrer som jeg kikket på, drømte om og ikke minst håpet på. Men min retning så de ikke til. Ikke en gang engang. Når man ble litt eldre så ville man ha noen som var handsome i tillegg. Jeg burde kanskje lagt til omtenksom i tillegg, men jeg har aldri blitt tiltrukket av omtenksomme gutter. Nei barske måtte de være og jo mer selvstendige jo bedre. De som brydde seg minst var vel de som ble i kikkerten lengst. 

Når man flyttet hjemmefra så så man nytten av handymannen. Det var absolutt noe man trengte. Men jeg fant aldri det heller. Jeg flyttet hjemmefra som 20 åring 4-5 måneder gravid med en Hot Handsome fyr som var 7 år eldre enn meg. Han jobbet mye borte, så jeg ble raskt selvstendig og egenrådig. Man må faktisk klare seg selv når en er aleine, om man er gravid, har liten unge eller hvordan man har stelt seg. Man kommer ingen vei med å forvente at andre skal ordne opp for seg. 

Etter 5 år, to unger, en på 3,5 år og ei på snøtt 5 måneder sto jeg brått og brutalt på egenhånd. Nei familielivet var visst ikke det store for hot, handsome mannen. Nei nei, hva gjør man? Jo man blir mer selvstendig og egenrådig og ikke minst, man gir ikke slipp på stoltheten sin. Jeg hadde både jobb og hus, så jeg skulle klare meg. Med en bastant holdning på at mannfolk de var jeg ferdige med for resten av livet. 

Men så dukket det opp en veldig ung hot handsome til tider handyman opp. Han ga aldri opp og påsto at alder ikke hadde noe å si om man ikke var en ost. Jeg lot meg smelte og sakte, men sikkert flyttet unggutten inn. Hele 12 år yngre enn meg. Det ble ei jente og bryllup året etter. Ikke trodde jeg at jeg skulle få det bra igjen, det trodde ingen andre heller. For haugen av advarsler og raset av meninger fortalte i klar tekst at vi kunne da slett ikke ha noe som helst til felles. Jeg hadde det veldig bra i mange år, var lykkelig i mange år, helt til hverdagen meldte seg og kommunikasjonen ikke var der lenger. Når tausheten rådet og uvisshet kom i stort monn. 

Nei man må ta tak i eget liv og ikke minst i egen lykke. Man må gjøre sårende valg og gå litt i kjelleren for å komme seg opp igjen på den andre siden av grøfta. Men etter 18 år så er det litt uvant å være på egenhånd igjen til tross for at en har vært mye aleine i praksis opp gjennom årene. 

Alle ting er tre, er de ikke? Men det var mye som ikke fristet, ekstremt mye egentlig. Ikke minst må man tenke ferdig, gjøre seg opp en mening om hva en vil og ikke minst hva en ikke vil. Man må vite hva man vil ha, hva man har og hva man kan få. Litt realist på en måte. Det tok et år før jeg hadde tenkt ferdig og visste hva jeg ville og ikke ville. Hva jeg kunne få var derimot langt ut i det uvisse. 

Det begynte litt sånn som at man satt og kjedet seg og søkte opp gamle hot, handsome handymenn som hadde krysset mine veier opp gjennom livet. Realiteten viste at det var mange av dem som hadde mistet statusen som hot, ikke mange var handsome lenger heller. Og om de var så var de så godt etablert ja om ikke første gang så godt inn i andregang. Og slike vil man ikke ha. De som påstår at utseende ikke har noe å si, dem har tatt til takke med at de ikke tror at de kan få noe bedre og være fornøyd med det de faktisk har fått karret til seg. Jeg er ikke helt sånn, får jeg det ikke som jeg vil så kan det være det samme for meg. 

Ingen er perfekt, men man trenger ikke gå for bunnslammet heller? Helt tilfeldig fikk jeg vite at en hot, handsome, handyman hadde blitt ledig på markedet for en tid tilbake. Og med innstillingen den som intet våger intet vinner... ja så ble det lagt ned litt innsats. Jeg endte opp med en sår erfaring, at alle slett ikke er så impulsive som meg, vet hva de vil eller finner ut at de ikke er sikre på hva de egentlig vet hva de vil eller ikke vil... så da må en smøre seg litt med tålmodighet da... for den som venter på noe godt venter ikke forgjeves...