Alle andre

Nå har nedtellingen til julaften og et helt nytt år startet. Nyttårsaften i år skal bli bedre enn den i fjor, men det skal ikke mye til å få til. For første januar 2020 da blir alt kjempebra! For det har jeg bestemt for lenge siden, og da kan alle andre bare hoppe og drite i å si noe annet. Så det så!

Alle andre, ja... Ikke like sikker nå som jeg var om jeg kan få noe fornuftig ut av alfabetet gjennom jula, men når jeg har startet så får jeg prøve å fullføre. 

Alle andre bryr jeg meg forferdelig lite om. Hva de tror, gjør eller mener. Nei akkurat det er meg rivende likegyldig. Jeg har vel alltid stått ved det jeg mener og sier vel til tider litt mye rett fra levra, men jeg har aldri tatt det særlig tungt om andre ikke har ment det samme som meg. 

Jeg kan fint finne på ting helt på egenhånd, jeg er ikke avhengig av å ha med meg noen. Det er hyggelig om noen har lyst til å bli med fra tid til annen, men noen ting er faktisk best å holde på med helt på egenhånd. Fjelltur i godt selskap er ikke å forakte, men jeg nyter godt en fjelltur helt på egenhånd også. En tur da jeg kan gå akkurat dit jeg vil om det ikke var dit jeg hadde tenkt meg i førsteomgang. 

Er det mulighet for å ha med en hund eller to, så er de med. Det er veldig sjelden jeg begir meg ut på noe uten en hund. Om de kan løpe løse så er det ekstra bonus, men jeg kan godt ha dem i bånd også jeg. Men da er de gjerne ikke med alle sammen. Målet på sikt er å ha to leonbergere og ingen andre hunder. Har en to hunder kan en ha dem med over alt og alle steder. 

Alle andre har ofte en formening om at jeg har for mange hunder, for mange katter, for få sko, for sære meninger, men de veit i det minste hvor de har meg. For det er sånn jeg sier, jeg endrer ikke på det selv om andre skulle mene noe annet.