onsdag 22. april 2020

Gårdsbesøk


Neida, jeg har ikke klart å holde meg unna et lite gårdsbesøk en ettermiddag. Det ble litt seinere enn jeg hadde tenkt, for jeg fikk hentemelding på pakke som var kommet til Sokna. I disse tider så har de nesten ikke åpningstider, så jeg måtte være der før klokka fire om ettermiddagen. Det vil si at jeg må dra rett fra jobb for å rekke det. Jeg hadde i alle fall ikke tid til et stopp for å kose dyra og ta bilder. Nei har en ikke den tiden som trengs så er det ikke noe gøy å stoppe. Da blir alt bare stress og mas.


Tipper det er endel av disse søyene som ser fram til at fødselen er over for denne gang. Det var mange som virkelig var gode og runde.


Nei jeg tror ikke de hadde spist på seg disse magene...


Men det var kalvene jeg var mest spent på hvor store var blitt. Og ikke nok med at de hadde vokst, det hadde kommet to til etterpå også.


Det var helt tydelig at denne her forventet kos som betaling for å være fotomodell. Ikke bare litt kos heller, men skikkelig kløing i panna og under haka.


Lettere skeptisk til hva jeg foretok meg, men det er ikke så rart. Hun hadde en rimelig fersk kalv ved siden av seg.


De er så fredfulle når de sover når de er bitte små. Ikke en bekymring i hele verden.


Her er den andre bitte lille som hadde kommet siden jeg var der sist.


Ferdinan var skikkelig trøtt når jeg var der og gløttet såvidt opp når jeg snakket til han.


Den andre i samme kalvebingen var ikke vond å be. Den var veldig nysgjerrig på hånda mi og ville gjerne sutte litt. Myk mule å kose med hadde den også. Det har forøvrig kuene når de er blitt voksne også. Bare litt håsere der det ikke er pels, men gode og myke ellers.

Takk for titten.


tirsdag 21. april 2020

Ut å strekke på beina


Det er jo nydelige dager nå, slett ikke inne vær i alle fall. Setter alltid stor pris på turer med hundene som ikke er som noe man må, men kan nyte i det minste. Det er ikke til å komme fra at noen ganger så er man på tur med hundene fordi de må ut å lee seg om det er vind, regn eller bitende kaldt. Da setter en ekstra pris på turer en kan ta som er en nytelse i sol og varmere værtype. 


Jeg går ikke tur for at jeg setter pris på det og hundene trenger det, det ser ut som hundene setter pris på å få være med på tur. Særlig turer som innebærer vann. Om det er så reint vann er de ikke så opptatt av, men bare det er flytende og at de han sprute rundt så er alt greit.


Tessy sjekker hvorfor det tar så lang tid før vi kommer etter henne oppover bakken. Men det tar litt tid når en har med fotoapparatet på tur og ikke bare skal gå tur for turen sin del. Etter at jeg fikk den nye klokka har det blitt litt fokusering på antall skritt iløpet av en dag. Den teller skritt automatisk, der er overgang for den gamle telte ikke skritt. Den telte bare meter når den ble bedt om å starte å telle meter og sluttet når den fikk beskjed om det. 


Skal man ta bra bilder må man være i humør til det, man kan ikke ta bilder bare for å ta bilder og håpe at disse blir like fine som litt gjennomtenkte bilder. Men når en tar bilder av slike levende vesner så ligger ikke alt bare på meg om bildet skal bli bra eller ikke. Det er stor forskjell på samarbeidsevnen og viljen til disse firbeinte.


På slutten av en skautur kan en ikke regne med at det blir bilder uten våte hunder, gjerne med tunga langt ut av munnen i tillegg. Men litt sjarm er det jo i slike hverdagsbilder. Og de blir det mange av opp gjennom tidene.


Det gjør at de ikke alltid ser like intelligente ut på bildene, ikke at jeg tror de legger sjela si i det heller akkurat.


Når alle ser mer eller mindre sånn ut etter turen så sier det seg selv at det er sjelden reint inne hos meg på våren. Hundene mine er i huset der jeg er, man har da ikke hund for at den skal ligge i en annen etasje enn der jeg oppholder meg.


Med slik pels så sier det seg selv at det til tider blir tilstander som ligner Sahara eller Bondi beach.


Men de prøver nå å opprettholde en viss reinslighetsstandard på egenhånd til tider i det minste. Men der er sjelden de holder helt hjem. 


mandag 20. april 2020

Om jeg blir litt mye


Bare å beklage om jeg blir litt mye for deg, men jeg er nå bare meg da... Det er visse ting jeg begynner å få ordentlig nok av nå om dagen. Hysteri, besservissere og sarte sjeler. De som deler bilder av hva de driver med og poengterer at de sto så nære i bare to sekunder så de skulle få tatt bildet. De som er litt "politi" overfor andre og er liksom så veldig mye bedre enn andre. 


Det er både selvutnevnte og andre som har utnevnt eksperter på både det ene og det andre. Er det noen jeg ikke tror noe på så er det eksperter av noe slag. Er det noe en vet så er det at statistikker og undersøkelser kan vinkles så en får det utfallet en er ute etter å promotere. Noe vi også vet er at såkalte eksperter og fagfolk ikke er enige om hvordan ting faktisk er, eller hvordan ting kan komme til å gå. 


"Alt blir bra", om alt ikke skulle bli bra så er det vel ikke så ille heller. Alt i verden har aldri vært bra og en liten sykdom er en liten bagatell i den store sammenhengen. Verden er ikke statisk og vil hele tiden være i endring, så det er en påstand som ingen kan stå inne for. For de som tror, så var det ikke bra i Edens hage engang. Der var det en slange. 


Egentlig skulle jeg ønske at denne epidemien hadde kommet før nettaviser og internett. Med bare en tv-kanal og ikke fult så mye verdensfokus. Da hadde en sluppet mye hysteri og opphausing av saker som hvissomattedersomatte ting.


En hel verden arkiverer ett helt år. Et helt år som vi bare skal eksistere og ikke gjøre annet enn å holde oss for oss selv? Nei da er det kanskje ikke så rart at de andre sakene en kan lese om i nettavisene er machete veiving og branner. Ordførere som ikke er fornøyde og tror de kan være egne konger i de små kongerikene sine.


Er det en ting jeg ikke er særlig god på så er det å høre etter og gjøre som andre sier og mener er riktig. Hva hver og en av oss mener er riktig og fornuftig kommer ann på egne opplevelser og de erfaringene vi trekker ut fra det som vi har gått gjennom. En ting som er ille og helt forferdelig for noen trenger ikke å tolkes slik av andre. Når en har vært gjennom mye i livet og hatt det både tungt og hardt, da skal det mye mer til at en synes ting er vanskelig og vonde enn om en har seilet gjennom livet på silkepute og ikke har evnen til å tenke selv. 



søndag 19. april 2020

Halve april er over


Tirsdag
Oppstart på jobb etter påske og nok å gjøre da det nærmer seg drastisk lukking av regnskapet for mars, I og med at det har vært påske, så har det dratt litt ut med å stenge. Man må jo være på jobb for å få gjort noe, og med mange dager med helligdager og tilførte fridager... ja da er det bare å nyte.



Onsdag 
Leverte jeg bilen med vinterdekk på Ringdekk og fikk den igjen med nye sommerdekk. Dekkene var ikke så all verdens dyre og forhåpentligvis utrolig bra. Jeg pleier å legge om hjulene mine selv, men når jeg måtte ha nye dekk så kunne de like godt legge om for meg i samme slengen.


Etter jobb var jeg en liten runde med Mounty og Ronja oppe i skauen her for jeg og Ingun hadde avtalt å møtes for å ta en runde ved sekstiden.  Vi løste både nye og gamle verdensproblemer i dag også, så vi avtalte ny tur på fredag igjen. Jeg tok med meg de tre andre på vel en times tur, før jeg la meg i badekaret med boka jeg holder på med nå. Jeg må si jeg er ganske lei dette vindværet, men varmen har kommet i det minste.


Torsdag
Våren nærmer seg, men ennå er det snø som ligger øverst på jordet. Pappa startet med å skålharve i dag, så nå er det skikkelig våren når våronna begynner. På jobben laget jeg vaffelrøre og stekte vafler til lunsj. Det lukter jo vafler på flere meters avstand, så det er bare å dusje og skifte klær ved første anledning.


På torsdag ble første anledning til kvelds, for jeg fikk nemlig hentemelding på GPS klokka jeg hadde bestilt meg. Det har skjedd litt med disse klokkene på 10 år så jeg når jeg fikk ladet den litt opp og tatt den med på en testrunde i skauen. Det er nesten samme klokka som Marius har, og i og med at han var fornøyd så satset jeg på samme merket. Garmin hadde jeg sist også, så det var liten tvil. Pulsen på den kan umulig stemme, for så høy puls har ikke jeg til vanlig når jeg måler den selv.


Før jeg kom meg i dusjen ble det kalvekos og litt kukos hos Anne og Lars. Måtte jo se så store kalvene hadde  blitt og jammen hadde det ikke kommet to til også. Siden Ronja ikke hadde fått være med på skauturen så ble det en tur med henne etterpå for å ta noen bilder av hestehoven nede ved bekken i jordekanten. Men når en er så opptatt å ta bra bilde at en helt glemmer seg selv, så jeg stappet hele tuppen av joggeskoen like godt ned i bekken. Litt våt ja, men den tørker ved vedoven på kvelden.


Fredag
Knallsol, men vindvær. Jeg vil ikke ha vindvær i helga, jeg vil ha sol og kunne sole meg på verandaen. I dag var en laber dag på jobben, ble endel pauser gitt med både fruktspising og slarving. Men innimellom så trenger man slike dager. Tror ikke de med hjemmekontor er så fryktelig iherdig fra 8-16 fem dager i uka heller.


Etter middag hadde jeg avtalt å møte Ingun for en tur, så vi ble enige om en runde rundt Igletjern og til Flismoen før vi satte kursen hjemmover igjen. Et lite stopp ved en pratasjuk fyr så det ble tre timer på nesten 13 kilometer. Slett ikke verst det. 


Igletjern i solnedgang, ble bare bitte litt våte på beina.
Jeg sov med klokka første natta jeg hadde den bare for å teste, det viste seg at jeg pustet 13 ganger i minuttet og hadde en elendig søvn egentlig. 29 minutter dyp søvn er alt for lite. Ikke rart jeg synes jeg drømmer mye heller. Og denne natta her, eller rettere sagt de siste nettene så har jeg sovet mer og bedre enn jeg har gjort på mange måneder. Blir egentlig litt spennende å se hvordan søvnmønsteret utvikler seg så jeg får vel sove noen netter til med den for å se utviklingen.

Lørdag



Det er mye flott vær om dagen, på lørdag var det bare litt vind innimellom. Nydelig soloppgang og jeg våknet forholdsvis tidlig, men sto ikke opp med en gang. Jeg hadde ikke planer før langt på dag. Jeg vasket golv og tørket støv, for Kjersti skulle være med innom etter at vi hadde sett på Convoyen som skulle starte klokka to i Sokna sentrum


Jeg måtte nesten le litt av sammensetningen, den besto av en traktor, ei trekkvogn, en veteranbil, en bil med hestehenger og et utallig utvalg av motorsykler. Vi konkluderte med at bikermiljøet på Sokna er stort.


Pappa hadde startet å pløye og innen dagen var over så skulle en tro at Bella og Frida hadde hjulpet til også. De var nesten like skitne etter bading i grøfta og løping på jordet. Det ble is og brus på verandaen på oss så hundene fikk herjet litt fra seg. Stakkars Hailey tok litt av og måtte tilbake i hundegården. Hun likte slett ikke at Bella hadde med seg ei venninne hjem nei. Helt ærlig så trodde jeg ikke at Hailey kunne bli sint, men da flekket hun tenner gitt og gikk mellom Bella og Frida.


Flotte blomster fikk jeg også.

Søndag

Nok en dag med nydelig sol og planene er lagt. Bare å nyte. Litt slapp morgen, men turen gikk til Vik for å møte Helle og Georg (Clooney) syntes Bella. Endelig en som var like stor som henne, men syntes hun var en liten ungjypling som maset om å leike. Vi gikk til Garntangen for årets første softis, slo oss ned på en krakk og nøt vårsola. Etter en times tid tuslet vi tilbake til bensinstasjonen og kunne dra hjem.


Godt og varmt når vi kom hjem, så etter en lunsj ble det en tur på solsenga. Da sovnet jeg en liten dubb, liten nok til ikke å bli solbrent i alle fall. Etterpå fylte jeg jord i alle krukkene og sådde blomsterfrø. Nå står de trygt på kjøkkenet bak en grind. Kanskje de overlever til det er på tide å henge dem opp ute.



Ukens tanke
Gang på gang har jeg begynt på et brev til deg, 
men hvor skal jeg sende det?
Gang på gang har jeg fundert, vil vi møtes igjen?
I brevet har jeg skrevet om mine følelser, mine drømmer og lengsler.
Noen brev blir lange, noen korte.
Det er kanskje de korte som sier mest.
Hvis du hadde telefonnummeret mitt, ville du ringt?


Ha en flott ny uke!



lørdag 18. april 2020

Vennskap, forpliktelse og tiltrekning



Vi liker alle å tro at vi har «en type». Men har egentlig de du har vært forelska i vært så like hverandre? Mest sannsynlig har de nok hovedsakelig én ting til felles, nemlig den såkalte totalsummen. «Mate value», eller partnerverdi. Partnerverdi er, kort og kynisk forklart, din verdi på datingmarkedet. Er du heldig, er du sammen med den beste du fikk tak i, som igjen ikke hadde kjangs på noen som var bedre enn deg.



Vennskap og forpliktelse er helt klart viktig, men tiltrekning er en helt egen kraft. Den er sterk, og den driver oss fremover og inn i forelskelsen. Mange kan oppleve å miste seg selv litt, sannsynligvis fordi denne kraften trolig er ganske primal. Tiltrekning virker å være alfa omega for å både få i gang et parforhold, for at parforholdet skal vare og ha høy kvalitet. Tiltrekning oppstår på godt og vondt. I den evolusjonære jakten på å få barn er nok tiltrekning en drivkraft som drar oss mot personer med høy genetisk kvalitet. Tiltrekning skjer gjerne automatisk og vi kan dermed oppleve at vi blir tiltrukket utenfor vår vilje.



Forskning viser nemlig at vi i stor grad velger som regel en partner som er omtrent like pen som det vi anser oss selv for å være. Da oppnår vi to ting: Tilfredsstillelse i å ha scoret så høyt som vi tror er mulig, samt at vi unngår å bli avvist. Vi ser etter ulike ting, og har en ulik utviklingshistorie bak oss. Det vi tidligere har opplevd vil prege hva vi assosierer som attraktivt, og hva vi helst vil styre unna.



Vi vet at vi blir tiltrukket av de som har et immunforsvar som er annerledes enn vårt eget. Dette handler igjen om reproduksjon. Vi ønsker å lage friske barn, og hvis foreldrene har ulikt immunforsvar, vil barnet få større bredde i forsvaret sitt. Når vi føler oss veldig fysisk tiltrukket av noen, kan det handle om lukt og hormoner, altså ting som er utenfor vår rasjonelle kontroll. For selv om det er veldig vanskelig å skulle styre hvem man blir tiltrukket av, så finnes finnes det triks til hva man bør gjøre for å øke sjansen for at noen du liker også blir tiltrukket av deg.



Det finnes to typer skjønnhet: Ytre og indre. Begge gjør deg attraktiv for andre, og dess mer du får vist frem av din ytre og indre skjønnhet, dess større sjanse er det for at din utvalgte legger merke til deg. Det smarteste er å gjøre en realistisk vurdering av seg selv, for så å lete etter andre på samme nivå. Hvis du skal bli lagt merke til, bør du sørge for å være i nærheten av den du prøver å imponere. Dess oftere man ses, dess større er sjansen for at det oppstår attraksjon. Hvis du får vite at noen er tiltrukket av deg, er sjansen større for at du også blir tiltrukket av vedkommende.



Vi tiltrekkes ofte av de som ligner oss selv, både i utseende og personlighet. Hvis noen kler seg som deg, hører på samme musikk og ler av de samme tingene, så blir det en slags selvbekreftelse. Nøkkelen ligger i ordet oppfattelse. Hvis du oppfatter deg selv som en syver på attraksjonsskalaen, så vil du gjerne lete etter andre syvere eller høyere. Oppfatter du deg selv som en firer, vil du vurdere syvere som uoppnåelige.



I et parforhold så må man naturligvis slå seg til ro med at enkelte ting ikke er helt optimalt. Men når det gjelder det å falle for noen, så er vi sjelden rasjonelle. Tar vi et rasjonelt valg som å bli kjæreste med noen vi egentlig ikke vurderer som like attraktive som oss selv, så vil vi gjerne finne en grunn til å avslutte forholdet etter hvert, rett og slett fordi det ikke føles riktig.



Ingen ønsker å bomme når det kommer til partnervalg, men rent biologisk er konsekvensene av å bomme større for kvinner enn menn. Skulle forholdet føre til graviditet, så har hun jo minimum kastet bort 9 måneder på en undermåler. Kort oppsummert: Hvis forskjellene er for store mellom partene, vil man enten se seg om etter noe bedre selv eller risikerer at den andre gjør det. Over tid kan dette føre til brudd. 



Fem faktorer som ofte er avgjørende ved partnervalg: Fysisk utseende, snillhet, helse, intelligens og økonomi. I stedet for å vurdere hvert enkelt trekk hver for seg, så gjør vi - intuitivt og ubevisst - en integrering av trekkene som gir en totalsum. Det er denne totalsummen som er avgjørende.






fredag 17. april 2020

Fem en fredag #16


Det er Elisa Matilda som har "Fem en fredag" og går du inn på siden hennes så kan du også gratulerer med forøkelsen. Elisa Matilda og Magnus har fått bebis som fortjener en gratulasjon! Siden det ikke har kommet noen spørsmål i dag, så får en kanskje ha fem valgfrie spørsmål denne uka da?


Hadde jeg hatt fem unger kunne jeg hatt et spørsmål om hver av dem, men jeg har bare tre da gitt. Ikke har jeg fem x'er som fortjener oppmerksomhet heller. Jeg har ikke engang fem bestevenninner, så ved nærmere ettertanke så har jeg vel veldig lite av noe som kan summeres som fem stykker. Ikke var det fem firfirsler i min garasje her en ettermiddag heller. Det var knapt ei eneste ei, og den hadde nok hatt et lite møte med noen den ikke likte. Den hadde kastet halen sin, men den vokser ut igjen så det går helt fint.



Jeg kan fortelle om den femte dagen i uka, det er riktignok ikke den femte måneden i året ennå, så en får ta til takke med den fjerde måneden. Den femte dagen i uka er fredag og egentlig den aller beste dagen i hele uka. Da er det bare noen timer på jobb og så kan en dra hjem og nyte helga. Timene på jobb en fredag er egentlig ikke riktige timer, nei det er jo tross alt fredag og alle har litt lavere tempo der da.  I dag var det veldig til kos og for å være helt ærlig så kom jeg vel ikke helt igang med full fart og fin flyt, før det var på tide å dra hjem.  Jeg har snakket med Mannen i dag og jeg har spist middag, jeg skal gjøre meg klar for tur med hundene og en nabo. Tipper jeg skal en tur i badekaret når jeg kommer tilbake fra turen. Så denne femte dagen i denne uka er blant topp ti dette året.



Rådhuset i Hønefoss

Ukens tanke
Øynene knipes hardt sammen.
Øyelokkene lager ikke en glippe.
Innsiden fylles opp.
Snart blir det fult.
En tåre presser seg fram.
Trenger seg ut i øyekroken.
Renner stille og fredfylt nedover kinnet.
Tåren etterlater seg en våt stripe.
Snart kommer det flere.
Jeg gir opp å holde dem tilbake.
Hvorfor skal jeg ikke vise at han har såret?
Såret meg som han engang sa han elsket.
Tårene samler seg på haken.
Drypper sakte ned på den myke genseren.
En etter en, akkurat som de kom ut av øynene.
Da ser han smerten min.
Ser hvor vondt jeg har det.
Sakte bøyer han seg fram og kysser tårene bort.
Jeg hikster, men står fortsatt like tafatt.
Jeg vil ikke tigge om å bli elsket.
Selv tørker han bort sine egne tårer.
Snur seg og går.
Går ut av mitt liv uten å se seg tilbake.