Stemningstur til Røsholmstranda

 

Planen på lørdag var lengre unna, men med under tjue kuldegrader var det ny plan. Jeg hadde sovet dårlig om natta for Mounty stresser rundt når det er løpetid på jentene, Ikke liker han å ligge på soverommet heller, så ved fem tiden på morgenen ble han kastet ut i stua igjen og endte opp med bånd der. Endelig fikk jeg sove og sov som en stein til neste halv elleve om formiddagen. Så lenge har jeg ikke sovet på det jeg kan huske, så jeg trengte vel å sove ut litt etter all overtidsjobbingen og den dårlig natt som jeg var våken hver halvtime kjentes det ut som.

Jeg endte opp med å ta med meg Hailey, Bella og Tessy på tur til Røsholmstranda. Der var det lite snø og sikker is, så om det ikke kommer for mye snø til uka, så er det håp om en skøytetur dit. Jeg må bare i boden en tur for å sjekke om jeg finner skøytene mine. Det kan bli spennende, for jeg har ikke gått på skøyter på det jeg kan huske. 

Vi la i vei bortover isen langs land. Jeg har litt respekt for is, selv om jeg veit det er ekstremt landgrunt der. Men når det er så kaldt så frister det ikke med et bad. Isbading er ikke noe jeg skal begynne med, ikke der det er landgrunt i det minste.

Jeg ventet til nesten ettermiddag med å dra, hadde et håp om at sola hadde varmet opp lufta litt og ikke minst et lite håp om en vidunderlig solnedgang. Utrolig mange som kommer til Røsholmstranda for å ta bilde av solnedgangen.

Sola begynte å nærme seg, ja ikke havet, men fjorden i det minste. Jeg hadde med stativ og selvutløser til kamera så jeg hadde planer om noen bilder av meg og hundene. Men så kom det to skravle damer som jeg har møtt før i Søndere park. Jeg kjente de ikke igjen med det første før de nevnte Alma. Ingen kaller hunden sin Alma. Alma er mamman til Emil, ikke noen andre. Alma er like gammel som Bella. Etter en stund så tuslet de videre, for jeg ville ikke slippe hundene som har løpetid. Da har de en evne til å lukke ørene og gjøre akkurat som de vil. I tillegg var det endel andre hunder rundt på isen også. Man kan aldri vite om det var noen hannhunder som plutselig kommer susende.

Skyene kom og jeg begynte å få litt dårlig tid for de bildene jeg hadde tenkt. For når sola har tenkt seg ned så går det rimelig raskt.

Men med slike bilder så får jeg brått mange ideer om andre bilder. Jeg har egentlig mange planer for et planløst 2021... 

Isen hadde lagt seg forholdsvis langt ut, men det er så langt det er landgrunt er på sommeren når man vasser utover.

Trolsk stemning når tåka kom sigende fra det åpne vannet etter hvert som sola forsvant ned i horisonten.

Solnedgangsfargene kom sakte, men sikkert mer og mer etter hvert som kvelden nærmet seg.

Jeg var litt spent på hvordan det kom til å utvikle seg da både tåka og skyene kom sigende.

Det er litt rart, men etter at jeg begynte å dele blogginnlegg på Photographing New Zealand, så har jeg bestemt meg for at jeg skal ha minst ett innlegg med flotte naturbilder som jeg kan dele der. Hver onsdag, det vil si litt ut på tirsdagen i Norge, så kommer det et innlegg som du kan linke opp til for å vise din del av verden. Der er det utrolig mange flotte steder rundt omkring i verden som blir vist fram, Ta en titt inn for å se selv. Jeg har tenkt å dele dette innlegget der når My Corner of the World kommer jeg til å dele dette innlegget. Sist uke delte jeg turen jeg og Kjersti hadde på Lemostangen.

Tenk å kunne leve av å ta bilder, det hadde vært drømmen.

Med 73 bilder fra turen så må jeg vel begrense meg bitte litt med hvor mange jeg deler. Kanskje jeg skulle dele noen en annen dag også.

Med litt fantasi så kan en se Sjøuhyret Nessie frosset fast i isen.

Det er egentlig bare å nyte...

Gems Weekly Photochallenge #3

 

Jeg er ikke så sikker på om det må være overnatting for at en skal ha en reise, men jeg kjørte bil en halvtimes tid på lørdag. Det var iskaldt med rundt 20 kuldegrader, men man trenger litt frisk luft og ikke minst strekke litt på beina. Turen gikk til Tyrifjorden, for å sjekke om en kunne gå på skøyter der, fotografere en solnedgang og ellers bare kose seg på tur.

Ukens ord er Resa

Takk til Susanne som har denne fotoutfordringen gjennom året. I år er det verb. Man skal jo oversette de fra svensk før en har en viss ide om hva en skal poste bilde av. Jeg synes jeg klarer meg ganske greit jeg.

Uka som gikk #2

Ukens opptur 

Patran stakk innom denne uka. Det er hyggelig å ha noen å snakke med uten om de jeg jobber med. Når de er på skolen halve uka bare og hjemmeundervisning ellers, så er det godt og varmt når jeg kommer hjem og hundene har fått selskap så de maser ikke så mye på meg.

Ukens tanke 

Etter tja hvor mange år veit jeg ikke, men det er mange år i alle fall, så har jeg valgt å ikke være medlem av retrieverklubben lenger. En av Norges største hundeklubber passer meg ikke lenger. En av grunnene er vel at jeg ikke er interessert i jakttrening og klubben har blitt fryktelig fokusert på at det er en jakthund denne retrieveren er uansett hvilken utgave av den det er. At man må betale for å stå på liste til tross for at man betaler kontingent til klubben hvert år. En annen ting er vel at jeg aldri kommer til å ha retrievervalper igjen. Men man må være medlem i en hundeklubb for å ha NKK i ryggen, så da ble det bare Leonbergerklubben i 2021.

Ukens favorittdag 

Var turen til Rytterager på søndag. Jeg veit jeg hadde den på forrige ukes oppsummering, men det er nå slik at når en er på tur med Kjersti så er det alltid trivelig. Jeg sa så kjønt at jeg skulle ta flere selfier i år, så da ble det litt testing av det sammen med Bella på søndag. Men jeg har nå mine tvil om jeg blir noe potensiell selfidronning heller. Kjersti foreviget prosjektet og det ble faktisk mange bra bilder fra Kjersti i denne omgangen. I går hadde jeg en solnedgangstur til Røsholmstranda i tjue kalde grader.

Ukens irritasjon 

Excell, excell og excell, jævla bankavstemming i excell og ellers excell! Når du lager deg to ark et med bank og ett med regnskapssystemet. Når du brukker bøtta og fyller celler etter hvert som beløpene stemmer overens og når du skal fortsette dagen etter er all merkingen forsvunnet fra det ene arket. Når du dobbeltsjekker at du har lagret alt og begge arkene to ganger. Og DA er jo det andre arket helt bortkastet også, selv om det har all merkingen inntakt. Så når det er en diff på 35 000 isj som det er helt umulig å finne og du må starte helt på nytt igjen tirsdag og alt skal leveres til revisor på onsdag. Da står ikke excell høyt i kurs spør du meg. Jeg har aldri vært kammerat med excell og er ikke blitt noe mer denne uka eller forrige uke for å si det sånn. Det er det mest talentløse programmet som noen sinne er laget. 

Ukens arbeid 

Endelig skulle regnskapet leveres komplett til revisorene og jeg kunne se mot kortere arbeidsdager igjen. Jeg er ikke laget for mange timer overtid hver dag i det lange løp. Det er alt for mange timer å tenke og når en begynner å bli sliten så gjør en feil og det er dobbelt så tungt å rette opp igjen. Så jeg har klart meg med to timer overtid hver dag, bortsett fra den dagen regnskapet skulle lukkes. Da ble det 14 timers arbeidsdag. Takke meg til å ha langearbeidsdager om man gjør noe fysisk, men kun tenking er ikke noe for meg. Godt det er et år til neste gang. Siden jobben min stort sett dreier seg om daglige ting, så har jeg egentlig full arbeidsdag som det er, så nå har jeg hatt alt det andre i tillegg. Jeg kan ikke skjønne at noen velger seg et yrke som regnskapsfører eller revisorer. De må jo ha mangel på sosialt liv og være arbeidsnarkomane i tillegg.

Men jeg kom i havn på torsdag og regnskapet kan revurderes av revisorene før det blir oversendt konsernledelsen i Danmark på mandag. Da er vi ferdige med 2020 og kan se fram til 2021. Ingen fare om å miste jobben med det første, for vi gikk med overskudd i fjor.

Innsatsen for å få opp statistikken på bloggen har gitt resultater, siste uka har jeg klart målet om minst å ha 200 sidevisninger på innleggene mine daglig.

Ukens anbefaling 

Ta seg en liten tur ut på tur selv om det er kaldt og du egentlig ikke har lyst. Vi trenger alle litt frisk luft. Med løpetid i hus så er ikke akkurat Mounty rolig og snorkende om natta. Særlig ikke når han må være oppe i stua og ikke nede i kjelleren der han pleier å være om natta. Noen som er mer avhengig av å komme ned til buret sitt og sove ved åtte tiden om kvelden skal du leite lenge etter. Han går å tåkker og små uffer seg og viser at han vil ned til jentene sine. Natt til i går var han helt ille, så jeg tok han inn på soverommet. Men han har aldri trivdes der. Han vil ikke ligge under dyna, men i løpet av natta så må han jo det til tider for å få igjen varmen. Han ligger å rister, men god og varm så smyger han seg på golvet igjen. Nå ja smyger og smyger, han mer detter ut av senga med et dunk i golvet. 

Ukens generelle tips 

Rett bak deg

Hva gjør en ung gutt for å beskytte søsteren mot deres voldelige far? Åtte år etter tragedien møter vi de to søsknene igjen. Tretten år gamle Sharlah er i ferd med å bli adoptert av FBI-agent Pierce Quincy. Gutten som beskyttet søsteren sin for åtte år siden, dukker opp i forbindelse med et dobbeltdrap på en bensinstasjon, der en ung mann har gått berserk med skytevåpen. Mannen er fortsatt på frifot, og slik starter den intense jakten. Kan det være broren til Sharlah? Pierce vet ikke om adoptivdatteren nå er i fare. Han må beskytte henne. Men fra hvem?

Jeg skjønte vel ikke helt hvem som var morderen, eller morderne før på slutten av boka. Leserne hadde heller ikke noe forutsetning på å kunne finne det ut heller før forfatteren ga oss informasjonen. Men jeg skjønte veldig tidlig at det ikke var den personen som var mest innlysende når boka startet. Det er jo aldri det i ei bra krimbok. Spenning gjennom hele boka som handlet mye om samhold mellom søsken som ikke hadde holdt kontakten.

The Weekend in Black and White

La meg presentere en solnedgang i svart/hvitt. Om du er litt nysgjerrig på hvordan det ser ut i farger, så kan du følge med på mandag. Da kommer en nytelsestur fra Røsholmstranda i 20 kalde grader, men sol.

Litt trening med selvutløser, men tre hunder i bånd er verre enn tre løse hunder. De blir så virrete når vi skal ta bilder når de har bånd på seg. At de har løpetid gjør heller ikke at de har mer fokus på det de får beskjed om.

Svart/hvitt gir en egen magi på bildene, detaljer du ikke legger merke til ellers blir mer framtredene.

 En hyllest til svart og hvitt fotografering. Vil du se flere som fotograferer i svart og hvitt kan du gå inn på siden der utfordingen ligger. Hver uke publiseres denne bloggen på fredag ​​kl 18.00 irsk tid. Mister Linky vil være åpen til klokka 8 mandag.

"När allt blir som vanligt igen"

Det finnes nok ingen blomst som lokker frem like mye vårfølelser som tulipanen, og midt i den kalde og mørke januar feirer vi tulipanens dag. Fredag 15. januar 2021 feirer vi at tulipansesongen er i gang for fullt, og med friske tulipaner i ulike former og farger, kan vi tyvstarte våren.

To blomster jeg ikke får til i min hage er tulipaner og roser. Jeg planter og planter og de dør og dør. Jeg har lest side opp og side ned om tips og råd. Men de fortsetter å dø, jeg har plantet på våren og på høsten til og med på sommeren. Men nei da. Så på det settet så vil jeg ikke ha det som når det blir vanlig igjen. Jeg vil ha et uvanlig år jeg som jeg kan plante tulipaner og roser og se at de spretter opp året etter også. 

Ulempen min er vel at jeg har så mange ideer og ting jeg har lyst til å få til, men med mangel på både grønne fingre og tålmodighet. Da er det vel litt begrenset på hva jeg får til, i allefall så det blir seende ut som jeg har forespeilet meg. Men med ett steg om gangen, så skal jeg nok få det ganske bra til rundt veggene mine. I fjor så kjøpte jeg meg en hvit hageportal. Hagen rundt denne skal jeg prøve å få til en trivelig krok til å sitte å slappe av ved. Der har jeg også tenkt å ha en fontene som ligner på en slik gammel brønn du ser i gamle westernfilmer. Sånn med tak og en bøtte i tau til å sveive ned etter vann. 

Litt sånn erfaringsmessig så har min hage blitt litt preget av stauder og busker, slike som ikke trenger å vannes akkurat den dagen, men gjerne overlever på egenhånd. Jeg har også vært litt bevisst på å ha spredning på blomstringstiden. Det gjør en flott hage, men samtidig så nærmer høsten seg raskt med en slik hage. Når den ene blomsten etter den andre blir avblomstret så er det snart vinter. 

Men jeg har noen planter som jeg ikke veit hva heter egentlig, jeg kaller dem humleblomst. For humlene og bier kommer som magneter til disse blomstene. Men en som elsker sin hage vil kanskje kalle dem for ugress. For de sprer seg med en vanvittig fart. De sprer seg med stengler i bakken, så i løpet av en sommer blir de brått mange flere. Store grønne blader som lønneblader. Kanskje du vet hva den egentlig heter?

En gang når ting blir som vanlig igjen så skal jeg til Amsterdam og se på tulipanblomstringen som finner sted hver vår. Jeg tror ikke det blir i vår, for jeg tror ikke verden blir som vanlig igjen når tulipanene blomstrer i Nederland i 2021...

Ta en titt hos TrädgårdsFägring for å se mange andre sine planer for sine hager 2021

Fem en fredag #2 Nonsens

 

Meiser på fuglebrettet har mamma og pappa mange av. Flere forskjellige og noen ganger andre fugler også. Jeg foret fuglene tidligere, men etter at jeg fikk tre katter så gjorde jeg ikke det lenger. De er skikkelige drapsmaskiner på både fugler og mus, så det er greit å ikke "servere fuglene på et fat" til dem. 

Jeg har et stort tuntre, så jeg har lyst til å lage meg en foringsplass der, men da må jeg ha stige for å få fylt opp matstasjonen. Det er ikke så praktisk, men det hadde vært veldig hyggelig å kunne sitte på verandaen og ta bilder av forskjellige fugler som benytter seg av slike fasiliteter. Kanskje til neste høst?

Spettmeisa er monogam og paret holder sammen i territoriet til den ene dør. Enkefuglen blir relativt raskt erstattet av en yngre fugl eller blir jaget bort av et yngre par. Perioden like etter at ungene forlater familieflokken er svært viktig for de unge. De må raskest mulig finne et territorium og en partner. Det er imidlertid ikke enkelt fordi voksne forsvarer eget territorium aktivt ved å jage enhver inntrenger. Fra midten av august til ut i oktober er konfliktnivået høyt, og det kan foregå harde fysiske kamper. Å finne et ledig område er et kappløp med tida, og først til mølla-prinsippet gjelder. Mange av de unge som ikke blir etablert den første høsten, farter omkring innenfor store områder uten å forsvare arealet. Det er beregnet at under halvparten av disse overlever vinteren.

Spettmeisa er en akrobatisk fugl, som klatrer like godt oppover som nedover trestammer og er den eneste norske fuglen som kan klatre nedover med hodet først.

Nå er det fredag og det er bare å lade opp til ei helg. Det skal bli skikkelig godt kjenner jeg, for de to siste ukene har det jammen gått i ett. Det er litt brå overgang med å jobbe mot tidsfrist, for så brått å ha levert fra seg regnskapet til revisor. Da er det bare å vente på dommen. Men fredag da er det også Fem en fredag hos Elisa Matilda og jeg er med i dag.

Svartmeisa hevder territorium i hekketida. Etter å ha fått ungene på vingene, farter paret omkring i nærområdet uten å forsvare territoriet. Mange par er imidlertid stedtro og hekker i samme territorium gjennom flere år. Territoriene er små, trolig ikke med større radius enn cirka 100 meter. Svartmeisa sees ofte i blandede meiseflokker i vinterhalvåret. Flokkadferden hos svartmeis er ellers lite kjent, men undersøkelser fra spanske fjellskoger viser at paret holder sammen om vinteren.

Det er Elisa Matilda som har 5 en fredag. Jeg har vært med på dette her litt til og fra siste året. Det er ikke alltid skrivelysten har vært der med de spørsmålene som har dukket opp. Om du går inn på hennes side så kan du se flere som er med på dette her, kanskje det frister deg også?

Vilken vara tror du mest sällan köps i en matbutik?

Det må være noe spesial mat som bare brukes til visse årstider. Men kanskje de til gjengjeld selges mye når det er etterspørsel.

Hur ser din morgonrutin ut?

Min hverdag eller helg er ikke totalt forskjellige. Jeg står opp, slipper ut hunder, går på badet for å ordne meg, slipper inn hunder og gir de mat før jeg spiser frokost selv. Om jeg skal på jobb drar jeg halv sju, om jeg har fri så står jeg ikke opp før klokka ni.

Vad blev förra årets bästa köp?

Ja hva kjøpte jeg meg egentlig sist år... Jeg kan ikke huske at jeg har kjøpt noe "stort" sist år. Det var jo et år som man ikke foretok seg særlig av noe, så da trengte man ikke mye. Men jeg tror kanskje det må være mine nye vanntette tursko, som kan brukes på vinteren også.

Om du fick ett års gratis förbrukning av något, vad skulle det vara?

Den her var ikke så enkel. Jeg bruker veldig lite av det meste egentlig. Men for å frotse litt så måtte det bli kokosboller. Sånne tynne skjøre som en må holde forsiktig i når man spiser dem, sånne myke som formelig smelter når man får dem på tunga.

Vad skulle du döpa din båt till om du hade en?

Black Pearl, ofte bare kalt «Pearl», er et fiktivt skip fra Pirates of the Caribbean. Jeg er ikke så fan av slike sjangere i filmer som er så lite troverdige, men Pirates of the Caribbean har en egen sjarm. Det hjelper helt klart med en liten dose Johnny Depp å hvile øynene på. Det er vel en serie som "alle" kjenner til vil jeg tro. Den er fengende for både ung og gammel.

Black Pearl var opprinnelig et handelsskip ved navn «Wicked Wench», og seilte under beskyttelse fra Det britiske ostindiske kompani. En dag gir Lord Cutler Beckett kapteinen (Jack Sparrow) beskjed om å hente en verdifull 'last' fra Afrika, og levere den til De vestindiske øyer i Karibia. Når Jack oppdager at "lasten" er slaver, returnerer han til Afrika for å sette dem fri. På grunn av dette angriper og senker Beckett og hans menn Sparrows skip. Jack Sparrow inngår så en avtale med Davy Jones, om at hvis skipet blir hevet, så skal Jones etter 13 år få sjelen hans.

I to år var Black Pearl styrt av kaptein Jack Sparrow. Skipet og dets mannskap var på vei til den mystiske Isla de Muerta, hvor det ifølge legenden befinner seg en stor skatt. Kapteinen og mannskapet ble enige om å dele byttet likt, men førstestyrmann Hector Barbossa mente at en lik fordeling også inkluderte viten om skattens beliggenhet. Jack gikk med på dette, og like etter ledet Barbossa et mytteri mot kapteinen, og forlot ham på en øde øy. Det gikk mange år før Jack Sparrow klarte å ta tilbake skipet sitt.

Blåtimen

 

Jeg er ikke vaksinemotstander, men heller litt vaksine skeptiker, Jeg er skeptisk på generelt grunnlag og tilføre kroppen medikamenter den ikke trenger. De hodepinetablettene jeg spiser i løpet av et år kan jeg vel telle på en hånd. Kjerringtanker hadde et innlegg her om dagen på bloggen sin om dette hysteriet om hvem som skal ha denne vaksinen og ikke minst når.

"Denne vaksinen er blitt utviklet raskt, mye raskere enn andre vaksiner. Den er fremstilt på en ny måte, virker annerledes enn andre vaksiner, og er ikke tilstrekkelig utprøvd til at man kan være helt sikker på langtidsbivirkningene Det er all grunn til å være skeptisk" svarte helsearbeideren når jeg kommenterte at denne vaksinen har jeg lite til overs for. Jeg stiller meg slett ikke først i køen i alle fall. Vi kan potensielt få en verden som er syk og ikke arbeidsdyktig om endel år om denne vaksinen slår feil. 

Jeg er for vaksiner i den grad de er godt dokumentert og har en hensikt som gagner befolkningen mot dødelige sykdommer. Dette viruset vi har nå er ikke veldig dødelig og kun et fåtall blir skikkelig kleine. Jeg er ikke helt på nivået til en viss trimmdronning, men jeg er ikke redd for å bli smittet. Som det sto i VG i går, vanligvis så dør det 900 stykker i året av vanlig influensa, i år har ikke influensasesongen startet ennå. Det vil si at de ikke har noe grunnlag for å utvikle neste høsts influensavaksine. De har ingen stamme å ta utgangspunkt i.

Jeg har vaksinert meg mot bl.a. stivkrampe og det vanlige "barnevaksinasjonsprogrammet", men å vaksinere meg mot litt forkjølelse har jeg aldri gjort. Jeg er ikke i overkant reinslig og tror på et normalt oppbygd smittevern. Tror ikke all antiback er særlig helsemessig sunt for kroppen. Man må bygge opp litt motstand selv.

Det er lov å tenke selv, man trenger ikke følge strømmen, det er lov å ta et standpunkt på egenhånd. Ta egne vurderinger. Det er alt for mange som har havnet litt i annen retning enn de har tenkt seg eller følt seg komfortable med ved å høre på "alle andre".