Fastelavn

Vi koser oss med nystekte fastelavnsboller med krem og godt fyll minst èn gang om året på selveste fastelavnssøndag. Fastelavn faller alltid på en søndag og er bollenes dag. Til fastelavn var det i gammel tid knyttet mange skikker, som opprinnelig har hørt til en hedensk vårfest. Herunder hørte også riset ”livskvisten” som skulle vekke fruktbarheten hos kvinner og husdyr. Det skal være ti fjær på hvert ris. Fjærene som kommer fra høns eller kalkuner blir levert fra NKS sentralt, mens bjørkekvistene hentes fra den lokale skogen, ofte av ektefellene til sanitetskvinnene.

Ikke alle kulturminner er så gamle som vi gjerne tror. Noen har vært på lange kulturelle vandringer før de dukker opp i her i landet. Fastelavnsriset har en kort historie i Norge, men har referanser til gamle skikker og religiøs tro. Fastelavnsriset er også uløselig knyttet til Sanitetskvinnene, en organisasjon som er et kulturminne i seg selv.

Fastelavnsriset er for mange selve symbolet på Norske Kvinner Sanitetsforening. Når fastelavnssøndag nærmer seg, dukker også sanitetskvinnene opp for å selge sine bjørkeris pyntet med fargeglade fjær. Dette er en hyggelig tradisjon som folk vet å sette pris på. Ikke minst fordi de vet at inntektene fra salget går til en rekke gode formål. Sanitetskvinnene begynte å selge slike ris i 1946, men selve fastelavnsriset har en mye lenger historie.

Samfunnsnytte har alltid vært viktig for sanitetskvinnene. NKS ble etablert i 1896 – en tid da man fryktet en eventuell krig mot Sverige. Kvinnene skaffet sanitetsmateriell og hadde opplæring i førstehjelp. Etter 1905 ble hovedvekten lagt på kampen mot tuberkulosen, og de fikk inntekter gjennom salg av julemerker, maiblomster og gavelotterier. Gjennom årene er mange samfunnsnyttige tiltak blitt finansiert gjennom sanitetsforeningenes virke.

Da kristendommen kom til Norge, var det for lengst bestemt at alle (med noen unntak) skulle faste i 40 dager i forkant av påsken. Første påskedag var første søndag etter fullmåne etter vårjevndøgn. Starten på fasten fant man ved å telle seg 40 dager tilbake uten å ta med søndagene (som ikke var fastedager). Da kom man frem til datoen for askeonsdag og fastelavnsdagene i forkant av fasten.

Ettersom fasten før påske var både lang og streng (seksuell avholdenhet hørte også med), følte nok folk flest et visst behov for å slå seg løs før alvoret begynte. Fra mange land hører vi om forskjellige leker, spill og opptog som fant sted på denne tiden. Karneval var en del av festlighetene noen steder. Selve ordet karneval kommer visstnok fra det latinske carne vale som betyr «farvel kjøtt». I fasten var det forbudt å spise kjøttmat.

Fastelavn kommer av nedertysk vastel-avent, som betyr «aftenen før fasten». Opprinnelig betegnet altså fastelavn kvelden før askeonsdag, som innledet den 40 dager langfasten i forkant av påsken. Etter hvert ble fastelavn en betegnelse for en periode på tre festdager som innledet fasten, nemlig fastelavnssøndag, blåmandag og feitetirsdag.

Heitevegger var betegnelsen på spesielle fastelavnsboller som i Bergen ble servert varme med smeltet smør og sukret melk. I Nord-Norge ble fastelavnsmandag kalt heiteveggmandag, selv om det ble servert annen mat enn boller. På bygdene ble det neppe bakt fastelavnsboller før man fikk komfyrer omkring 1900.

Mandagen i fastelavnsperioden skulle kosten gjerne være knapp og mager. Folk skulle opparbeide matlyst til dagen etter, da man i katolsk tid fikk det siste måltidet med kjøtt og flesk på lange tider. Dagen kunne betegnes som «sillmånda’n» i Sparbu, «kørvmandag» i Eidskog og «svartemandag» i Setskog. Blåmandag kunne også brukes mer generelt om denne dagen med magert kosthold, men opprinnelsen til dette uttrykket er nok en annen. De katolske prestene begynte fasten allerede mandag, og markerte det ved å legge en blå duk på alteret. Vår overførte betydning av blåmandag kommer visstnok av at tjenerne i Tyskland fikk fri denne dagen for å komme seg etter søndagens karnevalsløyer.

Feitetirsdagen var dagen da man spiste mye god mat. Navnet på dagen kunne variere etter hva som ble spist i ulike deler av landet. I indre bygder på Vestlandet og i Trøndelag og videre nordover het det feitetirsdag, I Akershus og Østfold var det flesketirsdag. I Hardanger kunne førsteleddet være smør eller hvite; det siste viste til at man mesket seg med brød i melk og hvitt brød. Hovedmåltidet var middagen, som gjerne bestod av kjøtt, flesk, kjøttmølje og rømmegrøt. På Vestlandet var smalahove en yndet kost. Dagen ble også kalt sprengetardagen. I Grong i Trøndelag het det at det skulle være «sju matmål og kjøtt og flesk til flere mål».

De aller fleste i Norge er vant til å spise fastelavnsboller av hveteboller med syltetøy, pisket krem og melisdryss på toppen. I enkelte deler av landet, brukes også smultboller som et utgangspunkt for fastelavnsboller. Svenskene har en annen tradisjon. De spiser boller (Semlor) med mandelfyll og pisket krem. Noen sverger til å lage en grop i bollen. Innmaten blander de med mandelfyllet og legger tilbake i bollen. Svenskene starter salget av fastelavnsboller allerede i romjulen, og salget varer helt frem til påske. Det er «fetetirsdag» som er svenskenes store fastelavnsdag. I Danmark er fastelavn en feiring spesielt for barna, hvor de kler seg ut og slår «katten av tønnen». Danskene lager boller til fastelavn på flere forskjellige måter. Her finner man enten hveteboller, wienerbrød eller vannbakkels som fylles med krem og annet godt fyll.

Uka som gikk #6

 

Fra søndagens skøyte og grilltur til Karlsrudtangen med Kjersti og Frida. Da fikk vi med oss både pølser og solnedgang.

 Akkurat nå 

Trives jeg veldig godt med meg selv og alle planene utover i året. Ser at det fortsatt er i overkant med bilder som venter på å få vist seg fram, så jeg har innlegg litt utover i framtia, for å si det sånn. Men det blir jo så mange bilder når man har kamera innen rekkevidde, stort sett hele tiden.

Ukas lunsj

Har vær yoghurt med korn og kiwi

Ukens tanke 

Jeg er så lei retningslinjer og unntak om at dersom atte hvis atte unntatt da, men med det. Kan det ikke være klarere regler uten alle unntakene. Ikke skjønner jeg alle alle nedstengninger heller, og ikke vaksineretingslinjene for den saks skyld. Jeg er så lei klikkbites på nettavisene, som lager nyheter av ikke saker og gamle saker som ikke har noe nytt å bringe. Jeg skjønner veldig godt de som er "rebeller" og gjør som de vil. Dette er ikke noe dugnad, dette er galskap på høyt nivå. 70% er møkk lei og de siste 30% er livredde. Jeg er møkk lei alle som trekker det fram i en hver anledning. 

Ukens favorittdag 

Det må vel bli fredag igjen, for da ble drivhuset mitt levert. Da lengter en vertfall etter våren, så en får satt det opp og fylt det med jord. På kvelden var jeg på Christoffer Schjelderup: Tro, Hat og Ærlighet i Hønefoss kino.  " “Tro, Hat og Ærlighet” snakker han om vitenskapen, mennesker som tror og det å miste troen på seg selv. Det er rått, ufiltrert og litt for ærlig, slik vi har lært Christoffer å kjenne i over et decennium på scenen." Det var ikke det verste showet jeg har sett, men heller ikke det beste. Han var nok ingen publikumsmagnet, for jeg var helt aleine i salen. 

Ukens irritasjon 

Jævla dumme folk som innbiller seg at de er forholdsvis smarte, eller rettere sagt de tror ikke det egentlig heller. Det er en person nå som irriterer meg så til de grader bare ved å eksistere. Når munnen åpnes så kommer det bare dumt ut og dekker over med en talentløs latter om det passer eller ei. Du høres ikke smartere ut om du tror du kan le av deg selv. Så til en forandring legger jeg bånd på meg selv og er ikke særlig pratsom. Ute av øye ute av sinn, så med noen justeringer så unngår jeg denne personen etter beste evne. Noen har bare ikke kjemi i det hele tatt, og noen er ikke verdt å gjøre en innsats for å få bedre kjemi med heller. 

Ukens arbeid 

Helt vanlig arbeidsuke og ikke mye ekstra på hjemmefronten heller. Det går liksom i den daglige rutina både hjemme og på jobb. Litt opplading til nesteuke med varetelling og litt overtid regner jeg med. Man må ha noen rolige uker innimellom så en har litt overskudd når det trengs. 

Ukens opptur 

Søndagen var en virkelig opptur med både grilling og ikke minst skøyter på Tyrifjorden. Det ble kos med skolebrød og kakao. 

Ukens generelle tips 

Om alle bare kunne tenke på denne dagen som vi fikk i dag. Nyte og smile for alt den er verdt, fordi vi lever kun en gang. Og morgendagen har vi ennå ikke fått, og den vil aldri komme for noen av oss. Så vi burde alle være gode og snille mot hverandre i dag, og hver dag mens vi ennå er tid. For glem aldri at på et øyeb...likk, kan alt det hele være forbi. Ha en flott dag!! NYT DEN..!!

Sankt Valentine

Den første valentinshilsenen vi kjenner, sies å være på British Museum, og ble skrevet i 1415. Det er Charles, hertugen av Orleans, som skriver til sin kone mens han er fanget i Tower of London etter å ha blitt tatt til fange i slaget ved Agincourt. . På 1800-tallet var de elskende godt på vei til å sende hverandre pent dekorerte Valentine-kort. På 1840-tallet kom de første kommersielle kortene i Europa, ikke over i statene.

Sankt Valentin er i anmarsj. En dag som vekker sterke følelser hos mange. Får du blomster, hjerter og sjokolade? Eller blir du gjemt og glemt. Sitter du på benken og venter eller tar du selv initiativ?

Til tross for egen skepsis til Sankt Valentin har jeg tatt meg sammen. 

Er det noe vi kan lære og la oss inspirere av i andre sammenheng enn den romantiske? Jeg tror det. Jeg har i hvert fall gjort et forsøk. Det at jeg selv ikke husker Valentin, må jo bety at jeg enten ikke er spesielt romantisk av natur. Men selv om jeg personlig ikke har de villeste forventninger til denne dagen og opprinnelsen til Valentin er elskende par og romantikk.

Vis glede. Det er et valg du har. Noen får “blomster og sjokolade” på merkedager, men opplever å bli glemt resten av året. Man trenger ikke vente til 14. februar for å gi noen en klapp på skulderen. Mange kjenner få tegn til omsorg. Omsorg betyr å behandle folkene dine bra hele året. Ikke bare nøkkelpersoner og de betydningsfulle, men alle. Snill er en av de mest undervurderte av alle personlige egenskaper. De fleste elsker snille, rause mennesker. De som hjelper uten å ha en baktanke om «pay-back time». Ledere med et ekte, ærlig og godt menneskesyn løper stor “risiko” for å inspirere sine medarbeidere til gode resultater. Skrive en melding, takke dem for det de gjør, spesielt de som går en ekstra mil. Takknemlighet skaper lojalitet. Det er mindre som skal til for å skape arbeidsglede, engasjement og inspirasjon enn vi tror. En prat, en gest, et ord. Ta noen “på fersken” i å gjøre noe bra. Si det i plenum.

Esther Howland, en amerikansk dame som bodde i Massachusetts, mottok sitt første valentinkort fra England i 1847. Det må ha hatt effekt siden kvinnen startet sin egen produksjon, og solgte for ca. 100.000 amerikanske dollar i året i 1850. Deretter vokste Valentins popularitet eksponentielt i USA. På 1930-tallet hadde dagen kjempet seg opp til andreplassen når det gjelder shoppingmuligheter, bare slått av jul. Det samme gjelder antall postkort som sendes ut - omtrent en milliard hvert år bare i USA, ifølge Greeting Card Association. Over 80 prosent av dem blir sendt av kvinner. Mennene kjøper blomster, sjokoladekasser og sexy undertøy.

Ikke et vondt ord om konfekt, hjerter og gaver 14. februar. Selv foretrekker jeg Valentin hele året, til tross for risikoen for at godsakene da kan bli spredt litt tynnere utover. Nytt eller gammelt påfunn, så liker jeg å sjekke ut opphavet til ting. Valentinsdag kan virke veldig kommersiell i dag, men historien bak dagen er virkelig i hjertet av hjertene, og surrer av varme kjærlighetsavtaler og navneforvirring. Problemet er bare at det er flere helgener som heter Valentin som er assosiert med denne dagen. Faktisk var navnet Valentin så populært i middelalderen at minst 50 kristne martyrer ble kalt.

Den hellige Valentin (lat: Valentinus) er en noe uklar skikkelse, siden det er snakk om to martyrer som begge hadde minnedag i Martyrologium Romanum den 14. februar, presten Valentin av Roma og biskopen Valentin av Terni. Men de fleste mener nå at det er snakk om en og samme martyr, og at det bare er to versjoner av samme helgenlegende. Det nye Martyrologium Romanum (2001) deler denne oppfatningen. Valentins angivelige acta synes å være inspirert av legenden om de hellige Marius og Marta, som sammen med sine sønner Audifax og Abakum kom fra Persia og led martyrdøden i Roma og ble gravlagt ved Via Cornelia.

Den andre Valentin (som altså sannsynligvis er den samme) skal ha vært biskop av Terni (Interamna), rundt ti mil nord for Roma. Han skal ha helbredet den forkrøplede studenten Cheremone, sønn av den berømte filosofen Cratone. Biskop Valentin motsatte seg åpenbart hedenske edikter fra keiseren, og for det ble han arrestert og brakt til Roma. Der ble han slått med stokker og deretter halshogd rundt år 270 etter ordre fra Placidus, den regjerende prefekten. Hans relikvier skal ha blitt overført til Terni. Tre andre martyrer nevnes i Martyrologium Romanum samme dag som Valentin, de hellige Apollonius, Proculus og Efebus av Terni. De skal ha blitt halshogd mens de våket over Valentins lik i Terni.

Valentin skal etter legenden ha lidd martyrdøden ved den andre milesteinen ved Via Flaminia i Roma. En from kvinne ved navn Sabinilla skal ha berget hans legeme og gravlagt det på sin eiendom ved Via Flaminia, like ved der han ble halshogd. Over graven reiste den hellige pave Julius I (337-52) i 350 en basilika som ble viet til Valentin. Denne kirken ble ødelagt på 600-tallet av pave Honorius I (625-38), men skal ha gitt navn til den porten som nå heter Porta del Popolo (Porta Valentini). Valentins relikvier ble overført av den hellige pave Paschalis I (817-24) til det kapellet han bygde til kirken Santa Prassède som en helligdom for Valentin og den hellige martyren Zeno.

Det finnes også senere bevis for en biskop Valentin av Terni. Han omtales i Hieronymianum og andre steder, og det var også en Furius Placidus – som i legendene ikke overraskende fikk navnet Furiosus (rasende, vill, avsindig) – som var konsul i Terni i 273. Så en mulighet er at Valentin var en prest fra Roma som ble utnevnt til biskop av Terni, led martyrdøden i Roma og fikk sine relikvier ført tilbake til Terni.

Valentins minnedag er 14. februar og hans navn står i Martyrologium Romanum, men i 1969 ble dagen strøket i Kirkens universelle kalender og henvist til lokale og spesielle kalendere på grunn av historiens legendariske karakter. Det er snarere i verdslige og kommersielle sammenhenger at Valentin har bevart sin popularitet i dag.

Det finnes ikke noe i aktene til noen av de to variantene av Valentin som kan forklare hvorfor man særlig i angelsaksiske land velger seg en kjæreste på Valentine's Day. Mange steder i Frankrike og Belgia – senere også i USA – trekker de unge lodd, og de som på denne måten får hverandre, skal i ett år være «Valentin og Valentine». I dag sender man hverandre små gaver, men som regel Valentinkort – ofte usignert, slik at jenta ikke kan være sikker på hvem hennes «Valentin» er.

I middelalderen var det en svært utbredt tro, attestert fra Chaucers dager, at fuglene begynte å parre seg på Valentins dag, som var selve starten på våren, og at dette kan ha vært opprinnelsen til å finne seg kjæreste denne dagen. Noen forskere mener at Chaucer i virkeligheten refererte til minnedagen for den hellige biskop Valentin av Genova den 2. mai, og at han kan ha tenkt på forlovelsen mellom kong Richard II og Anna av Bøhmen den 3. mai 1381. Hvis dette er tilfelle, skjedde trolig sammensmeltningen av de ulike Valentinene til en enkelt minnedag en gang etter Chaucers død.

Det må i alle fall ha skjedd før februar 1477, da det i The Paston Letters, en samling brev skrevet mellom 1420 og 1504 og bevart av en velstående familie i Norfolk, fremgår at en Elizabeth Drew skrev til John Paston, som skulle bli hennes svigersønn, at fuglene velger seg make på Valentins dag. I 1537 erklærte kong Henrik VIII at 14. februar skulle være «hjertets trolovedes dag».

Kanskje det ikke var tilfeldig at festdagen for denne angivelige «apostelen for sann kjærlighet» ble lagt til 14. februar. For Kirken var urolig over at aktivitetene og ritene som var forbundet med den før-kristne romerske «ulvefestivalen» Lupercalia, fortsatte selv blant kristne. Denne festen ble feiret den 15. februar, enten for guden Faunus Lupercus eller fruktbarhetsgudinnen Februata Juno. Disse skikkene var tøylesløse, støyende og ungdommelige, forbundet med fruktbarhet og nytt liv. Det var dagen hvor unge menn valgte sin utvalgte kvinne ved direkte å henvende seg til dem eller ved å gå gjennom et slags lotteri der jenta ikke visste hvilken gutt som skulle bli hennes før lotteriet var trukket. Pave Gelasius I (492-96) bestemte da i 495 at Valentin skulle feires enda mer høytidelig, og gradvis ble den siste hedenske festivalen fortrengt.

Denne tradisjonen kan føres tilbake til den hellige Frans av Sales (d. 1622), men ikke mye lenger tilbake. Frans viste sin underliggende strenge karakter da han som biskop av Genève avskaffet Valentinkortene – noe som ikke var noe populært tiltak. Valentinkortene ble først kommersialisert i USA på 1840-tallet, og er nå vokst til storindustri.

Valentin regnes som birøkternes skytshelgen, og han er også skytshelgen for forlovede par og som stifter av gode ekteskap. Det skal ha vært den beryktede Borgia-paven Alexander VI (1492-1503) som gjorde Valentin til skytshelgen for forelskede par. I kunsten fremstilles Valentin som prest med sverd eller mens han holder en sol, eller gir en blind jente synet tilbake. Han fremstilles også ofte som biskop.

På mange avbildninger har han et forkrøplet eller epileptisk barn ved sine føtter, siden han skal ha helbredet et slikt barn. Av den grunn påkalles han ofte mot epilepsi. En annen interessant forbindelse til minnedagen er at Julius Caesar ble tilbudt kongekronen på Lupercalia. Han led av epilepsi, eller fallesyke, og i noen deler av Europa kalles sykdommen «St. Valentinsdans». Navnet Valentin betyr ellers «den sunne, sterke». Siden 1835 har karmelittkirken i Dublin hevdet å ha relikvier av Valentin.

Imidlertid forbinder ikke alle historikere Valentinsdag med Lupercalia-festivalen, og noen mener at sammenhengen mellom flørting og Valentinsdag ikke eksisterte før den britiske dikteren Chaucer etablerte den. Teorien antyder at det er Geoffrey Chaucer, best kjent for The Canterbury Tales, som skal holdes ansvarlig for å ha oppfunnet den moderne Valentins tradisjon. Kanskje det ikke er så usannsynlig. Middelalderhistorikere sier at den opprinnelige dagen for elskere var 3. mai. I tillegg er det en minnedag for en helgen som heter Valentine annenhver uke et sted i verden, så det er ingen tvil om at mannen er en vag historisk legende.

Dypt fall

Dette er den femte boken om spesialagent Will Trent og hans partner Faith Mitchell i Atlanta, og ifølge anmelderne er dette den beste så langt. Det syntes ikke jeg. Jeg syntes boka var nokså tragisk og ikke noen bestleser. Alle de andre bøkene i serien er bedre enn denne her.

Inspektør Faith Mitchell har vært på seminar og skal innom moren sin for å hente den fire måneder gamle datteren. Hun har ringt på forhånd, men ingen tar telefonen. Når hun kommer fram til huset, finner hun ytterdøra åpen, og det er blodige avtrykk etter hender. Hun ringer etter forsterkninger, men før partner Will Trent rekker å komme fram, bryter hun politiets regler og går hun inn i huset. Der finner hun en død person og to menn med våpen. Moren er imidlertid ikke noe sted å se, og i stedet for at hun blir satt til å etterforske saken, må Faith finne seg i å bli ansett som både vitne og mistenkt.

"Min snygga häck"

Akkurat her sliter jeg fryktelig, jeg har nemlig ikke en eneste hekk i min hage. Jeg har et langt blomsterbed, men det syns ikke nå under all snøen. Ellers har jeg ikke noen like planter som er plantet etter hverandre og kan kalles en hekk. 

Jeg kan jo ikke lage et helt innlegg om mangelen på hekk... kan jeg vel? Må alle hager med respekt for seg selv ha minst en hekk? Hvor lang må rekken av planter være for å kunne kalles en hekk? Det må kanskje være litt flere enn to? Ja for holder det med to, så har jeg tuja hekk, jeg har vel noe som kan minne om en granbuske hekk også. Den er i alle fall tre meter lang.

Så brått fikk jeg vel ett prosjekt til for hagen min... jeg må ha en hekk! 

Det er TrädgårdsFägring som holder oversikt over hageplaner, se mange andre sine planer for deres hager 2021 hos TrädgårdsFägring.

Fem en fredag #6 Sinnen

Iskaldt vær i lang tid, og endelig husket jeg å skaffe ballonger for å prøve å lage iskuler. Alle lager jo islykter om dagen med blomster eller annet på innsiden. Jeg laget fire testballonger uten noe inni for å se hvor lenge de måtte stå ute for å bli gjennomfrosne.

Jeg tappet vann i ballonger, men det er ikke like enkelt å vite hvor mye en skal fylle den med. Er man litt i overkant optimistisk så blir det rimelig vått "overalt" merket jeg, da den første ballongen fikk hull i kanten der den satt på krana.

Det endte med halvfulle ballonger slik at jeg ikke fikk så vått kjøkken.

Jeg hadde de stående ute omtrent et døgn, før jeg tok dem inn for å se hvordan de så ut når ballongen ble skrellet av. En var ikke gjennomfrossen og sprakk da den dunket bort i en som var gjennomfrossen. 

Det er Elisa Matilda som har 5 en fredag. Om du går inn på hennes side så kan du se flere som er med på dette her, kanskje det frister deg også? Det er fem spørsmål om deg og livet ditt som du noen ganger må tenke litt over før du svarer. Jeg liker egentlig å svare litt mer enn tre ord, for når noen legger opp til en "aktivitet" så er det minste du kan gjøre... jo gjennomføre den ordentlig.

Vad ser du till höger om dig?

Der ser jeg en korridor til de andre kontorene som står tomme nå i disse tider. Men jeg er på jobb. Jeg trives ikke med hjemmekontor. Jeg synes det er trivelig å komme seg ut av huset når man er der så mye ellers. Jeg liker å kunne snakke med noen da jeg ikke liker å snakke i telefonen.

Vad känner du med din vänstra fot?

Mitt andre bein når jeg sitter med korslagte bein.

Vad hör du utanför?

Biler som passerer til andre bedrifter på samme industrifelt. Det er en javn trafikk av både lastebiler og personbiler hele dagen. Innimellom kjører det en truck forbi og en og annen sykelist til tross for -20 på termometeret.

Vad doftade senast gott från köket?

Fra dette kjøkkenet var det vel julelunsjen som ble servert før jul. Fra mitt kjøkken hjemme var det gårsdagens middag som var biffstrimler i peppersaus med hässelback poteter.

Vad smakade du senast?

Det var min frokost. Grovt brød med banan på og et glass melk.