Sankt Valentine

Den første valentinshilsenen vi kjenner, sies å være på British Museum, og ble skrevet i 1415. Det er Charles, hertugen av Orleans, som skriver til sin kone mens han er fanget i Tower of London etter å ha blitt tatt til fange i slaget ved Agincourt. . På 1800-tallet var de elskende godt på vei til å sende hverandre pent dekorerte Valentine-kort. På 1840-tallet kom de første kommersielle kortene i Europa, ikke over i statene.

Sankt Valentin er i anmarsj. En dag som vekker sterke følelser hos mange. Får du blomster, hjerter og sjokolade? Eller blir du gjemt og glemt. Sitter du på benken og venter eller tar du selv initiativ?

Til tross for egen skepsis til Sankt Valentin har jeg tatt meg sammen. 

Er det noe vi kan lære og la oss inspirere av i andre sammenheng enn den romantiske? Jeg tror det. Jeg har i hvert fall gjort et forsøk. Det at jeg selv ikke husker Valentin, må jo bety at jeg enten ikke er spesielt romantisk av natur. Men selv om jeg personlig ikke har de villeste forventninger til denne dagen og opprinnelsen til Valentin er elskende par og romantikk.

Vis glede. Det er et valg du har. Noen får “blomster og sjokolade” på merkedager, men opplever å bli glemt resten av året. Man trenger ikke vente til 14. februar for å gi noen en klapp på skulderen. Mange kjenner få tegn til omsorg. Omsorg betyr å behandle folkene dine bra hele året. Ikke bare nøkkelpersoner og de betydningsfulle, men alle. Snill er en av de mest undervurderte av alle personlige egenskaper. De fleste elsker snille, rause mennesker. De som hjelper uten å ha en baktanke om «pay-back time». Ledere med et ekte, ærlig og godt menneskesyn løper stor “risiko” for å inspirere sine medarbeidere til gode resultater. Skrive en melding, takke dem for det de gjør, spesielt de som går en ekstra mil. Takknemlighet skaper lojalitet. Det er mindre som skal til for å skape arbeidsglede, engasjement og inspirasjon enn vi tror. En prat, en gest, et ord. Ta noen “på fersken” i å gjøre noe bra. Si det i plenum.

Esther Howland, en amerikansk dame som bodde i Massachusetts, mottok sitt første valentinkort fra England i 1847. Det må ha hatt effekt siden kvinnen startet sin egen produksjon, og solgte for ca. 100.000 amerikanske dollar i året i 1850. Deretter vokste Valentins popularitet eksponentielt i USA. På 1930-tallet hadde dagen kjempet seg opp til andreplassen når det gjelder shoppingmuligheter, bare slått av jul. Det samme gjelder antall postkort som sendes ut - omtrent en milliard hvert år bare i USA, ifølge Greeting Card Association. Over 80 prosent av dem blir sendt av kvinner. Mennene kjøper blomster, sjokoladekasser og sexy undertøy.

Ikke et vondt ord om konfekt, hjerter og gaver 14. februar. Selv foretrekker jeg Valentin hele året, til tross for risikoen for at godsakene da kan bli spredt litt tynnere utover. Nytt eller gammelt påfunn, så liker jeg å sjekke ut opphavet til ting. Valentinsdag kan virke veldig kommersiell i dag, men historien bak dagen er virkelig i hjertet av hjertene, og surrer av varme kjærlighetsavtaler og navneforvirring. Problemet er bare at det er flere helgener som heter Valentin som er assosiert med denne dagen. Faktisk var navnet Valentin så populært i middelalderen at minst 50 kristne martyrer ble kalt.

Den hellige Valentin (lat: Valentinus) er en noe uklar skikkelse, siden det er snakk om to martyrer som begge hadde minnedag i Martyrologium Romanum den 14. februar, presten Valentin av Roma og biskopen Valentin av Terni. Men de fleste mener nå at det er snakk om en og samme martyr, og at det bare er to versjoner av samme helgenlegende. Det nye Martyrologium Romanum (2001) deler denne oppfatningen. Valentins angivelige acta synes å være inspirert av legenden om de hellige Marius og Marta, som sammen med sine sønner Audifax og Abakum kom fra Persia og led martyrdøden i Roma og ble gravlagt ved Via Cornelia.

Den andre Valentin (som altså sannsynligvis er den samme) skal ha vært biskop av Terni (Interamna), rundt ti mil nord for Roma. Han skal ha helbredet den forkrøplede studenten Cheremone, sønn av den berømte filosofen Cratone. Biskop Valentin motsatte seg åpenbart hedenske edikter fra keiseren, og for det ble han arrestert og brakt til Roma. Der ble han slått med stokker og deretter halshogd rundt år 270 etter ordre fra Placidus, den regjerende prefekten. Hans relikvier skal ha blitt overført til Terni. Tre andre martyrer nevnes i Martyrologium Romanum samme dag som Valentin, de hellige Apollonius, Proculus og Efebus av Terni. De skal ha blitt halshogd mens de våket over Valentins lik i Terni.

Valentin skal etter legenden ha lidd martyrdøden ved den andre milesteinen ved Via Flaminia i Roma. En from kvinne ved navn Sabinilla skal ha berget hans legeme og gravlagt det på sin eiendom ved Via Flaminia, like ved der han ble halshogd. Over graven reiste den hellige pave Julius I (337-52) i 350 en basilika som ble viet til Valentin. Denne kirken ble ødelagt på 600-tallet av pave Honorius I (625-38), men skal ha gitt navn til den porten som nå heter Porta del Popolo (Porta Valentini). Valentins relikvier ble overført av den hellige pave Paschalis I (817-24) til det kapellet han bygde til kirken Santa Prassède som en helligdom for Valentin og den hellige martyren Zeno.

Det finnes også senere bevis for en biskop Valentin av Terni. Han omtales i Hieronymianum og andre steder, og det var også en Furius Placidus – som i legendene ikke overraskende fikk navnet Furiosus (rasende, vill, avsindig) – som var konsul i Terni i 273. Så en mulighet er at Valentin var en prest fra Roma som ble utnevnt til biskop av Terni, led martyrdøden i Roma og fikk sine relikvier ført tilbake til Terni.

Valentins minnedag er 14. februar og hans navn står i Martyrologium Romanum, men i 1969 ble dagen strøket i Kirkens universelle kalender og henvist til lokale og spesielle kalendere på grunn av historiens legendariske karakter. Det er snarere i verdslige og kommersielle sammenhenger at Valentin har bevart sin popularitet i dag.

Det finnes ikke noe i aktene til noen av de to variantene av Valentin som kan forklare hvorfor man særlig i angelsaksiske land velger seg en kjæreste på Valentine's Day. Mange steder i Frankrike og Belgia – senere også i USA – trekker de unge lodd, og de som på denne måten får hverandre, skal i ett år være «Valentin og Valentine». I dag sender man hverandre små gaver, men som regel Valentinkort – ofte usignert, slik at jenta ikke kan være sikker på hvem hennes «Valentin» er.

I middelalderen var det en svært utbredt tro, attestert fra Chaucers dager, at fuglene begynte å parre seg på Valentins dag, som var selve starten på våren, og at dette kan ha vært opprinnelsen til å finne seg kjæreste denne dagen. Noen forskere mener at Chaucer i virkeligheten refererte til minnedagen for den hellige biskop Valentin av Genova den 2. mai, og at han kan ha tenkt på forlovelsen mellom kong Richard II og Anna av Bøhmen den 3. mai 1381. Hvis dette er tilfelle, skjedde trolig sammensmeltningen av de ulike Valentinene til en enkelt minnedag en gang etter Chaucers død.

Det må i alle fall ha skjedd før februar 1477, da det i The Paston Letters, en samling brev skrevet mellom 1420 og 1504 og bevart av en velstående familie i Norfolk, fremgår at en Elizabeth Drew skrev til John Paston, som skulle bli hennes svigersønn, at fuglene velger seg make på Valentins dag. I 1537 erklærte kong Henrik VIII at 14. februar skulle være «hjertets trolovedes dag».

Kanskje det ikke var tilfeldig at festdagen for denne angivelige «apostelen for sann kjærlighet» ble lagt til 14. februar. For Kirken var urolig over at aktivitetene og ritene som var forbundet med den før-kristne romerske «ulvefestivalen» Lupercalia, fortsatte selv blant kristne. Denne festen ble feiret den 15. februar, enten for guden Faunus Lupercus eller fruktbarhetsgudinnen Februata Juno. Disse skikkene var tøylesløse, støyende og ungdommelige, forbundet med fruktbarhet og nytt liv. Det var dagen hvor unge menn valgte sin utvalgte kvinne ved direkte å henvende seg til dem eller ved å gå gjennom et slags lotteri der jenta ikke visste hvilken gutt som skulle bli hennes før lotteriet var trukket. Pave Gelasius I (492-96) bestemte da i 495 at Valentin skulle feires enda mer høytidelig, og gradvis ble den siste hedenske festivalen fortrengt.

Denne tradisjonen kan føres tilbake til den hellige Frans av Sales (d. 1622), men ikke mye lenger tilbake. Frans viste sin underliggende strenge karakter da han som biskop av Genève avskaffet Valentinkortene – noe som ikke var noe populært tiltak. Valentinkortene ble først kommersialisert i USA på 1840-tallet, og er nå vokst til storindustri.

Valentin regnes som birøkternes skytshelgen, og han er også skytshelgen for forlovede par og som stifter av gode ekteskap. Det skal ha vært den beryktede Borgia-paven Alexander VI (1492-1503) som gjorde Valentin til skytshelgen for forelskede par. I kunsten fremstilles Valentin som prest med sverd eller mens han holder en sol, eller gir en blind jente synet tilbake. Han fremstilles også ofte som biskop.

På mange avbildninger har han et forkrøplet eller epileptisk barn ved sine føtter, siden han skal ha helbredet et slikt barn. Av den grunn påkalles han ofte mot epilepsi. En annen interessant forbindelse til minnedagen er at Julius Caesar ble tilbudt kongekronen på Lupercalia. Han led av epilepsi, eller fallesyke, og i noen deler av Europa kalles sykdommen «St. Valentinsdans». Navnet Valentin betyr ellers «den sunne, sterke». Siden 1835 har karmelittkirken i Dublin hevdet å ha relikvier av Valentin.

Imidlertid forbinder ikke alle historikere Valentinsdag med Lupercalia-festivalen, og noen mener at sammenhengen mellom flørting og Valentinsdag ikke eksisterte før den britiske dikteren Chaucer etablerte den. Teorien antyder at det er Geoffrey Chaucer, best kjent for The Canterbury Tales, som skal holdes ansvarlig for å ha oppfunnet den moderne Valentins tradisjon. Kanskje det ikke er så usannsynlig. Middelalderhistorikere sier at den opprinnelige dagen for elskere var 3. mai. I tillegg er det en minnedag for en helgen som heter Valentine annenhver uke et sted i verden, så det er ingen tvil om at mannen er en vag historisk legende.