"Att se bortom vintern"

Jeg var litt usikker på hva som egentlig ligger i denne overskrifta, men jeg velger å tolke det som det aller første tegn på vår. Når en liksom tror det er vår, men vinteren har ikke sluppet taket riktig ennå. Norsk og svensk er egentlig ganske likt, men av like vel veldig forskjellig.

De første vårtegnene hos meg er at hestehoven stikker fram fra grøftekanten. Yndige små gule nøster som trosser både kuldegrader og om det skulle komme litt snø når andre ikke forventer det. Tygge stilker som strekker seg lengre og lengre mot himmelen etter hvert som dagene blir varmere.

De kommer tett i tett etter hvert og danner store gule tepper i veikantene og andre steder der jorda begynner å bli varmere av vårsola. Jeg bor på skyggesiden, eller måsasia som vi sier herover. Der sola er borte om vinteren og kommer sakte krypende litt og litt oppover dalsiden ettersom våren kommer mer og mer. Ikke bare på kalenderen liksom.

De lukter ikke så godt, men det er liksom litt tradisjon å plukke med seg de første hestehovene en finner. Sette de i et eggeglass på kjøkkenbordet, for å få skikkelig vårstemning når man sitter for å spise frokost. Jeg har ikke noen av de tidlige vårblomstene i min hage. 

Jeg har ikke krokus og snøklokker og hva de nå heter alle sammen som sloss med snøen for å spre glede i beddene rundt husveggen. 

Etter hvert kommer det til en overgang, når blåveisen også vil ha litt oppmerksomhet. 

Jeg har ikke blåveis akkurat rundt mine vegger, men et lite stykke opp i skauen der jeg bor er det en lang skråning som er helt dekket av blå blomster. De lager et helt teppe mellom trærne. For noen år siden hogg de en stor flate der, men det ser ut til at det ikke har blitt noe særlig påvirkning på blomstringen av blåveis.

Enkelte eksemplarer kan være nærmere lilla enn blå i farge. Noen kan til og med være nesten helt hvite i kronbladene. Jeg har hørt at de får farge etter hvilke næringsstoffer det finnes i jorden der de vokser, hvor sant dette er er jeg ikke så sikker på. For en kan finne flere typer side om side.

Det er liten vits i å plukke med seg disse inn. De blir avblomstret i løpet av få dager. Så jeg lar de stå ute i naturen slik at en kan glede seg over dem i flere uker.

Det er tydelig at det er mange blåveiser i området rundt her jeg bor, for det er til og med laget en sang om en liten pike som går å rusler med blåveis i sine hender.

Blåveispiken 

Jeg går og rusler på Ringerike,

 på stille stier jeg sjelden går.

Da kommer mot meg en liten pike,

 en lubben unge på fem, seks år. 

Hun bærer blåveis i sine hender,

 den første hilsen fra vårens muld,

 hun møter meg som en venn hun kjenner

 og står og smiler så tillitsfull. 

Hun spør meg barnslig om jeg vil ha dem

 for hun har plukket dem nettopp nå.

 Så hvis jeg vil, kan jeg bare ta dem 

si´r hennes øyne, de store blå. 

Så rik en gave har ingen gitt meg

 som denne dunbløte barnehånd,

 Hun får no´n øre så hun kan kjøpe

 litt sjokkolade og dropps og sånn.

 Hun løper fra meg med takk i blikket,

 hun danser lykkelig på vårens vei,

 hun løper fra meg men aner ikke

 at det var hun som var god mot meg. 

Melodi: Kurt Foss/Reidar Bø Tekst: Arne Paasche Aasen

Hvitveisen kommer samtidig med blåveisen omtrent, den har mer blader og holder heller ikke lenge inne om man plukker dem.

De danner grønne tepper i skogen som bølger seg fram mellom trærne. Når blåveisen holder seg mye til barskog, så er hvitveisen oftere å finne i bladskog.

Hvitveisen kan en lage blomsterkrans av da de har forholdsvis lange medgjørlige stilker. 

Blomster er et yndig objekt når man liker å ta bilder. De endrer seg fra dag til dag og en kan få fram forskjellige stemninger bare ved å endre lysforholdene og avstand man tar bilde på.

Men det er ikke bare på bakken det blomstrer på våren, det blomster i trærne også. Gåsungene kan man plukke inn fra et tre som heter selje. Om man ikke putter de i vann så holder de evig. Putter man kvisten i vann så kommer pollenet fram etter kort tid. Dette treet har mye sevje i barken på våren, så en kan også lage fløyte av denne kvisten. Det lønner seg å ha en litt tykk grein når man skal lage det, da er det enklere å få av barken uten at den sprekker. Kan du ikke lage seljefløyte, så kan du lære det ved å klikke her.

Til våren skal jeg besøke slottet i Oslo, der har de plantet hundrevis av krokus i slottsparken. Denne siden kan du følge på facebook. Den er ofte oppdatert med når ting starter og når det er som penest. I år holder de også Dronningparken åpen, denne pleier å være stengt om vinteren. De har mange flotte blomster i slottsparken sin gjennom hele sesongen. 

I 2018 var jeg der i mai, da hadde pinseliljene tatt over det bølgene teppet mellom de gamle trærne.

Det er TrädgårdsFägring som holder oversikt over hageplaner, se mange andre sine planer for deres hager 2021 hos TrädgårdsFägring. Hver uke er det et nytt tema.