Lotusblomsten

Lotusplanten er verdens mest hellige plante, og står både i hinduismen og buddhismen i en særstilling. I Oslo kan du finne den i botanisk hage på Tøyen. Planten kom opprinnelig fra Sør-Asia, hvor den har vært tilbedt og beundret i årtusener. Men mange tar feil av hvordan den egentlig ser ut. Hvis du søker på nett etter bilder av en lotusblomst, får du ofte opp et bilde av en blomst som flyter på vannet. Det er ikke en lotus, men en vannlilje. Lotusen er i slekt med magnolia, og ikke med vannliljer og nøkkeroser. Hos Naturhistorisk museum på Tøyen står lotusen i et veksthus kalt Victoriahuset, sammen med Victoriavannliljen. I motsetning til lotusblomsten ligger vannliljenes blomster på vannflaten. Lotusblomsten blomstrer i begynnelsen av august som regel, så i år skal jeg prøve å få tatt bilde av den.

Hellig lotus i blomst i Botanisk hage i begynnelsen av august. (Foto: Naturhistorisk museum)

Naturen gir oss de mest uventede svarene når vi ikke engang tror det kan være noe utenfor vårt eget sinn, våre egne håp og vårt eget ønske om å komme videre. Langt fra å vise en ensformig og forutsigbar virkelighet, gir hvert hjørne der naturen vokser fritt en ny leksjon om hva det vil si å leve i denne verden. Akkurat som lotusblomsten gjør. I det store mangfoldet av manifestasjoner, arter og fenomener som naturen produserer, får vi ekte leksjoner om hvordan vi møter livet. Ekte psykologiske teorier uten kontroll over variabler eller analyse av pålitelighet eller gyldighet, men som inneholder en melding hvis skjønnhet og mening er uomtvistelig. Fra de endeløse og nysgjerrige fenomenene i naturen kan vi hente lotusblomsten. 

Et sui generis fenomen som blir en spennende metafor for livet og motgangen vi møter hver dag. Lotusblomsten Lotusblomsten er en slags vannlilje. Dens røtter er begravet i gjørme fra innsjøer og dammer. Lotusblomsten har frøet med lengst levetid og størst motstandskraft. Den kan leve i opptil 30 århundrer før den blomstrer uten å miste fruktbarheten. Lotusblomsten er et symbol på renhet og skjønnhet som kan stige fra et sumpområde. Denne vakre blomsten dukker opp i gjørmen i sumpete områder. Når den blomstrer, reiser den seg fra gjørmen. Om natten er kronbladene til denne blomsten tett sammen. Og blomsten dykker under vannet. Den lukkes for å dykke ned i vannet. Men ved soloppgang stiger den igjen over det skitne vannet, intakt og uten tegn på urenhet som kan sees blant de spiralformede kronbladene.

Lotusblomsten har den egenskapen at den er den eneste blomsten som også er en frukt. Frukten har form av en omvendt kjegle. Den finnes inne i blomsten. Når blomsten er lukket, lukter den ikke, men når den åpnes, ligner den en hyacint. Mange tror at duften er hypnotisk og i stand til å endre sinnstilstanden vår. Fascinasjonen til denne blomsten har ført til at den har blitt et grunnleggende symbol på en overflod av sivilisasjoner gjennom historien. Lotusblomsten regnes som hellig. Det er et av de eldste symbolene med flere betydninger for orientalske land, men vi finner også flere referanser til det i den vestlige verden. I gresk mytologi var lotophagi eller lotuseter et mytisk løp som de gamle grekerne identifiserte med en befolkning i det nordøstlige Afrika. Legenden forteller at en vakker gudinne holdt seg borte i en skog til hun endelig kom til et sted hvor det var en overflod av gjørme kalt lotus der hun druknet. Dette stedet hadde blitt skapt av gudene for vesener hvis skjebne hadde vært å mislykkes i livet. Imidlertid kjempet den unge gudinnen i tusenvis av år til hun klarte å flykte fra den, forvandlet til en vakker lotusblomst som symboliserer utholdenhetens triumf i ugunstige situasjoner.

I buddhistisk tenkning tjener lotusen som sete eller trone for Buddha eller Buddha og indikerer en guddommelig fødsel. I den kristne verden er lotusblomsten den hvite liljen, som betyr både fruktbarhet og renhet. Tradisjonelt gir erkeengelen Gabriel liljen til Jomfru Maria. Lotusblomsten og dens betydning for psykologien Lotusblomsten symboliserer kraften til psykologisk motstand som evnen til å gjøre motgang til potensial. Suzanne C. Kobasa, en psykolog ved University of Chicago, gjennomførte flere studier der hun fant at personer med motstandsdyktige personligheter har en rekke fellestrekk. De pleier å være mennesker med stor besluttsomhet, kontroll og er målrettet. 

 "De vakreste menneskene vi har kjent er de som har kjent nederlag, lidelse, kamp, ​​tap og har funnet veien ut av dypet." - Elisabeth Kubler Ross-

Denne forklaringen ble senere rekonstruert med begrepet motstandsdyktighet, essensen av den elastiske personligheten. Motstandsdyktighet defineres ofte som individers evne til å overvinne perioder med følelsesmessig smerte og stor motgang, selvkontroll og utholdenhet. Lotusblomsten kommer til å være en fantastisk metafor for hvordan det er mennesker som er i stand til å brette smerte sammen og utfolde det senere i form av ro, selvkontroll og utholdenhet.