Et kattehjem

Om folk har masse penger så kan de faktisk velge å bruke penger på ting som hvermansen ikke synes man skal bruke penger på. Denne mannen hadde pensjon som var mye høyere enn min lønn når jeg jobbet. Han valgte å bo her med sine katter. Han hadde ikke verken bil eller serfikat, men kjøpte kattemat på butikken og tok drosje hjem med den den dagen i måneden som trygda kom på konto.

Han tok runden rundt i bygda og betalte tilbake det han hadde lånt etter sist lønnsutbetaling. Det var aldri noe problemer med han, han gjorde alltid opp for seg. Så tok han drosje tilbake til byen og satte seg på pub og drakk opp resten av trygda innen få dager. 

Pappa skaffet han ved til ovnen og det ble til at han spurte pappa om han kunne komme til byen og hente kattematen han hadde kjøpt. Om han ikke kunne gi kattene litt mat på kvelden og fylle opp vannskålene i tilfelle de hadde frosset.

Pappa gjorde det, for pappa har alltid vært glad i dyr. Jeg var med han en gang for å se hvordan det egentlig så ut i et kattehjem. Jeg hadde flere ganger gått tur forbi med hundene og om han var ute så var det alltid en hyggelig prat å få. 

Han var en veldig smart mann, jeg veit ikke om han drakk seg fra jobben sin, eller om han rakk å bli pensjonist. Men han levde for sine drikkekompiser og kattene. Forståelig nok var ikke unger så ofte på søndagsmiddag, for å si det sånn. 

Hva er det som gjør at folk lar livet sitt gå så til grader i grøfta? Hva får folk til å stille seg i en slik posisjon helt utenfor resten av samfunnet? Han var forholdsvis lykkelig i sin verden, men etter hvert satte han ikke så stor pris på livet lenger. Mattilsynet begynte å blande seg, huseier ville ikke at han skulle bo der lenger. Det var rett og slett mange som hadde noe imot at denne mannen levde sitt liv som han syntes var best.

Han fikk beholde tre katter mener jeg å huske. Kommunen engasjerte seg og han fikk kommunalt sted å være hvor de dusjet han. Han ville ikke leve et slikt liv så han dro tilbake til kjente trakter.  Han fikk en brakke langt til skogs av en nabo, som han kunne sove i. Der var ikke taket helt tett, men det var en vedovn inne. Kattene ville ikke være der, de gikk tilbake til der de hadde bodd siden de ble født. Han bar de tilbake til brakka og de stakk igjen. 

Om dere er bekymret så kan jeg fortelle at alle er avlivet av Mattilsynet for mange år siden, nå er det en annen familie som har renovert huset og har flyttet inn. Jeg kan vel ikke helt skjønne at det ble beboelig igjen sånn som det så ut. Kattetiss er vel noe av den verste lukta å bli kvitt, javnt med musetiss kanskje?

Her er kjøkkenet og kjelen etter middagen står fortsatt på komfyren. Restene hadde kattene spist opp, og jeg tror kanskje ikke det var noe oppvask før neste måltid ble tilbredt.

Kattene hadde også tatt over stua og han sov på sofaen når han var hjemme. Det var ikke så varmt der, for døra ut gikk ikke ann å lukke igjen. Laget med aviser ble bare tykkere og tykkere på golvet. Dette var snillisme for katter som etter hvert gikk over syr da de ble for mange og fikk unger med hverandre. Katter får liksom ikke en unge en gang i året. Nei de kan få 7-8 unger 3-4 ganer i året.

Jeg hadde ikke overnattet eller satt meg ned på den sofaen.

De fikk tørrfor med varmt vann for å bli både varme og mette. De sultet aldri, så sånnsett hadde de det vel forholdsvis bra. Men de var småsyke regner jeg med. Mark og øyekattar er vel noe som spres fort i et slikt kattehold. Han var vel den eneste som fikk klappe dem, men alle lot seg ikke kose med av han heller.

Men det var nok et musefritt hjem og hele nabolaget hadde nok heller ikke noe særlig museproblemer. Men kattene holdt seg veldig rundt huset, det vrimlet ikke av katter andre steder.

Velkommen på middag

Jeg trenger vel ikke å fortelle hvordan det luktet der inne?

Noen av kattene var riktig flotte med lang pels, men jeg fikk ikke klappet noen av dem.

 Oljeovnen var intakt, så de frøys heller ikke om vinteren.

* *