Skitur på jordet

 

I helga ble det skitur på jordet med hundene. De liker godt å få strekt litt på beina i snøen. De fryder seg like mye over snøen som det jeg gjør. Nå ser det ut til at den forsvinner rimelig kjapt, så det er bare å nyte den mens en kan.

Det ble ikke bare en runde på jordet, men litt aking nedover veien også. Da langet de ut alle sammen. Litt skuffet over at vi stoppet og labbet opp igjen, men sjeleglade når vi akte en gang til.

Det synes godt at Mounty er en gammel mann på over ti år.

Hailey er bare ungdommen i forhold ennå hun begynner å nærme seg fire år i mai.

Står og venter på hvor vi skal henn nå. Litt variasjon skaper hunder som må følge med på hva jeg gjør og selv passe på at de er i siget dit vi skal. 

Hailey slukker tørsten med snø.

I nedoverbakkene aker jeg fra dem, da er det litt varierende innsats på å ta meg igjen eller bare følge etter.

Jeg er litt usikker på hvor mange runder det ble etter hvert, men hundene ble småslitne da også. Må jo trene seg til fjellturene som kommer når det blir bart i fjellet.

Bella holder seg klokelig på avstand etter at hun ble akt på sist gang vi var på skitur på jordet. Jeg ropte pass og hun bare fortsatte å løpe rett fram, men nå har hun lært å flytte seg når jeg sier pass.

Nå er all snøen i veien borte og det er blitt bare holke, så noen ny skitur nedover veien ser det ikke ut til at det blir med det første.

Mounty er veldig fokusert på meg, særlig når jeg har med fotoapparatet. 

Jeg var litt redd for at det plutselig skulle butte så jeg lå langflat. Jeg har gjort det noen ganger tidligere når jeg har hatt med fotoapparat på skitur.

Det er ikke det enkleste å ake på ski og ta bilde av noen som løper ved siden av deg, da er det jammen kjekt med seriefotografering. Så en kan håpe på at neon blir i fokus i det minste på noen av bildene.

Man merker at det er mildere, for kattene er mer ute enn de har vært på lenge. 

Før jeg gikk inn igjen ble det en runde på jordet med Ronja også. Hun storkoser seg på ski, men denne dagen ble det litt i tyngste laget for henne.

Ronja ble med på en liten runde, for med karm snø så ble hun en eneste stor snøklump

Ulempen er at hun tar helt av og bjeffer når hun ikke klarer å holde følge lenger, så det er greiest å ake bak henne. Da er det fredligst.

Da går det så snøklumpene spruter bak henne.

Ha en flott uke videre, nå er det snar helg igjen.

* *