Påfyll av D-vitamin

 Du veit det har vært kaldt en god stund da fossen begynner å krabbe sammen med is. Når det damper opp og alle trærne rundt er dekket av et islag. 

Da er det godt å bo slik til at man kan gå en tur og komme til sola iløpet av få minutter. Men om en ukes tid, da har jeg sol hjemme hos meg også. I år har det vært et fabelaktig vær, litt kaldt, men det er egentlig bare på natta og i skyggen. Jeg får meg ikke til å klage på slikt vær i alle fall. 

Det er jo bare å kle på seg litt ekstra når gradestokken viser -25 når du går hjemmefra. Tipper det var ti grader varmere bare man kom til sola. Det var ikke varmt, men en kunne kjenne solstrålene varme i kinna når man gikk.

Litt vårstemning i solveggen. Kunne sikkert trengt et strøk med maling, men ellers er det vel som det har vært i alle år. Litt overraskende at det var brøyta opp dit nå, for her har det bare vært sommerferiested så lenge jeg kan huske.

Ronja kunne trengt en klipp, men det er greit med litt pels når en skal ut i så mange kuldegrader. Både Ronja og Mounty hadde dekken på seg når vi gikk tur i helga. Jeg hadde på meg vinterdress, så vi holdt oss gode å varme.

Selfi i solveggen må man ta når man har lovet seg selv noen flere selier i år enn det en tok i fjor. Det er jo fortsatt elleve måneder igjen av året.

Her har vinden veltet ei stor gran som sto helt på kanten av grustaket.

Når det er så kaldt at til og med øyevippene rimer da er det veldig kjekt å ha et utvalg av arbeidsklær når en skal holde på ute, jeg har vel snart alle varianter av gule klær med refleks på. Alt fra vinterdress til sommerdress, bukse med seler og jakker i forskjellige tykkelser og utforming, til og med regnklær med refleksstriper. Godt x-en ikke tok med seg det han hadde vokst i fra, for det passer jo så si meg.

Når jeg kom i bunnen av bakken hjemme så møtte jeg pappa, han skulle ut i kulda på tur han også. Da sa jeg at jeg skulle ut en liten tur med de tre andre også som ikke hadde blitt med på den første turen, så om han ville ha selskap så kunne jeg bli med. Jo han ble med opp bakken igjen han. Jeg puttet mer ved i ovnen og så ble det kald tur på Tessy, Hailey og Bella også.

Jeg hadde egentlig bare tenkt en kjapp tur på ski rundt på jordet, men sola hadde ikke krabbet seg noe vesentlig oppover så det var fremdeles mest skygge der. Da var det godt å bli med en annen runde i sola. Vi gikk langs jernbanen oppover for å ikke gå samme veien to ganger. Holder med sånn fram og tilbake tur om man ikke skal gå samme strekket fire ganger liksom.

To munker var på vei tilbake til klosteret om kvelden. Det hadde regnet, og mengder av vann hadde samlet seg på veien. Munkene møtte plutselig på en vakker kvinne som stod langs veikanten. Hun ville over på den andre siden av veien, men nølte på grunn av alt vannet. Den eldste av de to munkene gikk rolig bort til henne og bar henne over. Han forlot henne på andre siden, og munkene fortsatte sin vei til klosteret.

Senere på kvelden kom den yngre munken bort til den eldre og spurte: «Mester, som munker kan vi vel ikke røre en kvinne?»

Den eldre munken svarte: «Det er riktig, min kjære bror».

Deretter spurte den yngre munken igjen: «Men Mester, hvorfor bar du da den kvinnen over veien? «

Den eldre munken smilte til ham og sa: «Jeg satte henne ned på andre siden av veien, mens du… du bærer på henne fortsatt»

Denne lille Zen-historien forteller at det er viktig å kunne gi slipp. Gi slipp på det du ikke får gjort noe med. Gi slipp på alle unødvendige tanker. Gi slipp på hendelser i fortiden og bli ferdig med dem. Hvis du ikke klarer å gi slipp, vil du etter hvert bære rundt på masse unødvendig «vekt» som til slutt vil slite deg ut.

Tenk litt over det…

Jeg er kanskje litt i overkant flink til det...