Strandsonen på Storøya

 Kan jeg få invitere deg med på en rundtur på Storøya i Tyrifjorden. En fin solskinnsdag forrige helg?

Vi møtte Kjersti og Frida på parkeringsplassen før Storøya. Vi var ikke helt sikre på om det var parkering for andre enn de med båtplass på andre siden av flytebrygga som veien ligger på.

Storøya er den største øya i Tyrifjorden, 1,7 kvadratmeter stor, og ligger i Hole kommune, Viken fylke, tidligere Buskerud.

Øya ligger et par kilometer sørvest for Kroksund ved Sundvollen og tre kilometer nord for Utøya. Storøya er mest kjent som en tidligere storgård (Storøen). I dag preges øya friluftsaktiviteter med blant annet en 18 hulls golfbane, hyttebebyggelse i sør, småbåthavn, badeplass, mv. og har dessuten et naturreservat (35 dekar) som omfatter strandsonen i vest og den tilstøtende Purkøya. Her opptrer geologiske avsetninger fra silur og kalkfuruskog. Det finnes og en sjelden forvillet klosterflora på øya. Storøya har forbindelse med bomvei fra Elstangen på fastlandet i øst. På Storøya er det i dag også et kunstgalleri.

Gården på Storøya hørte i middelalderen til biskopen av Hamar, som hadde et befestet borganlegg her; den ble da ofte kalt Biskopsøya. Storøen ble krongods ved reformasjonen og kom på midten av 1600-tallet i privat eie. Senere tilhørte den blant annet slektene Arctander (1736–1812), Bull, Juel, Løvenskiold og Brandt. Fra 1903 tilhørte den fabrikkeier Alf Solberg, som 1920 solgte den til skoginspektør Thorvald Kjær. Nåværende eier er Eirik Nørgaard. Gården har et totalareal på 2100 dekar, hvorav 510 dekar dyrket mark. Mesteparten av det dyrkbare arealet er bortleid til golfbane.

Under de nåværende bygningene finnes det tre velbevarte kjelleranlegg fra Hamarbispens anlegg. Under tunet er det også påvist rester av murer. Anlegget var relativt intakt 1591, men forfalt på begynnelsen av 1600-tallet. Hovedbygningen har en komplisert bygningshistorie og fikk sin nåværende utforming på begynnelsen av 1800-tallet. Det såkalte «Gamlehuset» er oppført på 1700-tallet. Disse to bygningene, to stabbur og et uthus, ble fredet 1923.

Vi hadde bestemt oss for å gå strandkanten. Akkurat det tror jeg Kjersti angret på litt seinere på dagen. Men det er vel litt sånn å være på tur med meg. Litt uforutsette ting er ikke helt uvanlig. Stort sett er de positive. Jeg hadde fått ideen fra Tur1. Jeg har fulgt han en stund, for når noen i nærmiljøet blogger om turer de har vært på, ja da må en følge med om det er steder som frister å sjekke ut for meg også.

Noen flyr og noen svømmer, noen kommer og noen går.

Med så lite vann som det er nå, er det plenty av sandstrand å gå på. Dog litt i bløteste laget innimellom.

Det var vel første gangen Kjersti angret, skikkelig klissete sandstrand som til tider var skikkelig bløt.

Det er Eirik Nørgaard som eier øya i dag. Det var ingen bru der da han vokste opp. De tre søskena Henriette, Eirik og Sindre ble frakta med båt for å ta skolebussen. - Det var ikke alltid greit, særlig når isen la seg om høsten eller når isen gikk opp om våren, husker han. Eirik spilte fotball på Holeværingens lag. For å komme på trening, måtte han ta båten over til Fekjær. Derfra sykla han sammen med en kamerat til Helgelandsmoen for å trene. Men om vinteren kom han seg ikke på trening.

På Storøya er det spor etter kjeller-murer og underjordiske ganger. De kan være omtrent 800 år gamle. De underjordiske gangene kan ha vært hemmelige ganger for å slippe unna om folk ble overraska av fiender.En del av Storøya er natur-reservat. Det vil si at landskapet er verna og må få stå i fred. Verneområdet omfatter strandkanten vest på øya og noe på nordsida. Det ernoen veldig gamle lag med stein og berg som er viktig å bevare. Lagene hører til undersilur-perioden, og det er omtrent 440 millioner år siden.

Det store gårdsanlegget på Storøya ble bygd av Hamarbispen, og fortsatt er kjernen i flere tønnehvelv fra 1200–1300-tallet bevart. Eiendommen var kirkegods allerede i 1120, og etter reformasjonen tilhørte den kronen i 113 år. Storøen gård har også i alt fire fredede bygninger fra både 1600- og 1700-tallet. Gården har også en samling med funn fra middelalder og av fossiler fra øya. Det arrangeres omvisning og kåserier for grupper. I tillegg til å kunne skilte med en 1000 år gammel eik, har Storøya sjelden, forvillet klosterflora.

Forholdsvis varmt i været, men jeg tok ikke av meg jakka. Vårlufta kan kjennes varm, men litt skarp. så greit å ikke kle av seg for tidlig.

Du kan sikkert tenke deg hvordan joggeskoene så ut etterpå?

Det var både måker og gjess rundt hele øya.

Det er mange fascinerende fjellformasjoner langs strandkanten. Kunne brukt hele dagen og knipset bilder der. Men poenget var tur og ikke fotografering denne dagen.

 Frida vasker potene

Men så fikk vi litt bange anelser om at det kanskje ikke skulle bli så enkelt å gå stranda rundt hele veien.

Det ble liksom smalere og smalere rimelig raskt.

Det er håp ennå...

Kjersti var lettere misfornøyd med turruta jeg hadde lagt opp i dag. Kan ikke skjønne det, vannet nådde aldri høyere opp enn anklene på de mest utsatte stedene. (Nesten badevann var det også) Fjellvettregel "Det er ingen skam å snu" den gjelder bare på fjellet. Storøya rundt var en nydelig tur. Etter litt bestikkelser med appelsin og boler med vanilje og sjokoladebiter, så var Kjersti også enig i at det var en flott tur, og hun var like blid. Men neste gang ville hun ha en mer detaljert turbeskrivelse før avgang...

Ett øyeblikk tror jeg til og med Bella hadde en liten tvil på hvor dette bar henn.

Tyrifjorden er ikke akkurat havet, det er ferskvann, men det er Norges 5. største fjord. Og en får bittelitt sydenfølelse.

Jeg nyter slike dager...

Nesten sommer, men disse bergene innbyr ikke til soling. Da måtte man hatt med seg en Jensen.

Hadde enda kajakk vært litt mer forenlig med hunder, ja så kanskje det hadde blitt kajakktur.

Ser ut til et nokså nylig ras i den ene veggen. 

Jeg har vært på Storøya tidligere når jeg holdt på med geeocaching. Da gikk jeg stien oppe på øya, jeg vil si dette var en bedre tur. 

Med slik turgrunnlag sist helg og en skikkelig runde i skauen på onsdag, så protesterer anklen høylytt på fredag og lørdag. Så da er det bare å holde seg rolig til det går over. Det fine er at jeg har vært på mange turer som du ikke har sett bilder av ennå. Ja for når jeg skriver at jeg har vært på denne turen forrige helg, ja da skjønner du tegninga.

At vi hadde litt leire på skoa tidligere på turen... nå var de reine!

Siden grillturen jeg og Kjersti hadde til Røsholmstranda blåste bort i februar, så ble hun overrasket når jeg disket opp med boller og appelsin på denne turen her. 

Om du er en anelse glad i steiner eller fossiler, da er en tur i strandkanten på Storøya absolutt verdt et besøk.

Jeg blir i allefall litt fascinert når noe er banket inn i steiner.

 Mange steiner, ikke en eneste er lik noen andre.

Det var geolog jeg skulle vært...

Så var matpausa over og vi kunne fortsette rundt øya tilbake til bilen.

Noen hadde laget et kunstverk på ei stor helle.

Da vi nådde til golfbanen startet hyttefeltet og vi fant ut at vi skule følge veien tilbake over øya, isteden for å klatre i hagene til hyttefeltet.

Ikke så enkelt å fortsette langs vannkanten her.

Litt utsikt var det fra veien

Litt blåveis var det langs veien.

En liten fargeutfordring!

Så hva går utfordringen ut på?

Legg ut et foto på egen blogg for hver dag ut fra de temaene(fargene) Frodith har satt opp i listen. Det kan være bilder av klær, hus, sykler, hår, osv…Du bestemmer. Kriteriet er at det er DEN ene fargen som er i fokus. Du velger selv hvilken tema du legger ut første dag, andre dag, tredje dag osv. (i alt 7 dager) Det er lov å skrive litt tekst til men absolutt ikke et “MUST”.

Si fra til Frodith om du blir med på utfordringen, så legger hun ut linker hver dag over hvem som er med. Slik kan vi finne hverandre også, og kanskje finne noen nye blogger å følge.

Fargesymbolikk er et system av farger som representerer normer, begreper, signaler eller følelser, som gjelder som tradisjonell og vanlig oppfatning innenfor et gitt land, samfunn, institusjon, sosial gruppe eller religion. Bruk av farger som symbolske tegn eller markører er utbredt. Farger på klær, kosmetikk og tilbehør kan signalisere hvordan man betrakter seg selv med hensyn til kjønn, alder og sosial kapital. Fargene kan dessuten virke inn på hvordan man blir oppfattet av andre.

Hva farger symboliserer, varierer over tid, mellom land og med hensyn til hvilken sammenheng de opptrer i. Avhengig av kultur og tradisjon kan farger fremtre med skiftende symbolikk. Følgende liste over fargenes symbolske betydninger er derfor mer veiledende enn utfyllende. Hvitt er oppfattet som farge for lys, uskyld, renhet og fred. Men i Romerriket ble hvitt brukt for å uttrykke sorg, slik hvitt også forstås i Japan.

Blåveistur over Tungehøgda

Jeg tror ikke det er mange som har kjørt forbi her uten å knipse et bilde en eller annen gang. Jeg håper både brua og bua blir godt tatt vare på. For det er liksom hele sjarmen. 

 Denne gangen ble ikke runden like lang som sist tur over Tungehøgda. Men jeg koset meg like mye. Jeg valgte å gå ned til Frisvatnet der det sto skiltet og ikke legge inn en egen sving ut i terrenget. For nå visste jeg jo at det ikke fantes noe flott utkikkspunkt den veien.

Noen bilder til ære for fotografen. Fossekallen stupte inn og ut av vannet, men når vi nærmet oss så forsvant dem.

Det har blitt mye vann i det siste, så det er vel opptrapping til badesesongen starter.

Isen begynner å bli borte, det meste er sløsjh så pilkesesongen er definitivt over for denne gang.

Når skiltet i veikanten sa vi skulle ta stien oppover til høyre, hadde vi ikke gått veldig mange meterne før stien fikk et par hindringer.

Fordelen når man krabber rundt på bakken for å komme fram, så dukket årets første blåveis opp.

Neste hindring var litt værre, for den grana hadde liggi der en stund. Og når det har gått en stund så blir det som et juletre rundt påske tider. Så jeg kjente barnålene risle nedover nakken. Den hadde ikke  rekt å bli svett ennå, da hadde barnålene stoppet i nakken. Det gjorde de ikke nå.

Stien ble ikke akkurat bedre et lite stykke og barnålene fylte seg opp.

Det ble flere og flere blåveiser oppover i lia.

Snaue to kilometer bratt oppover begynte det å flate ut og hundene fant vann til å avkjøle seg.

Jeg koser meg stort på slike dager og har vel funnet ut at jeg har en liten forkjærlighet for oppoverbakker når jeg skal på tur. Det er ikke til å komme fra at det frisker opp med litt utsikt.

Det er så godt merkede stier der oppe at til og med jeg klarte å holde meg til stien hele runden.  Vet at mange av dere ikke tror det, derfor er det viktig med litt dokumentasjon.

Så bar det oppover mellom steiner og et par nye vindfall.

Glimt av Frisvatnet mellom furutrærne, før stien fortsatte langs åskammen.

Der det ikke er merkebånd der er det varder.

Det var så varmt at jeg gikk i kortermet genser hele turen.

En sånn tur gir energi for mange dager framover. Jeg storkoser meg på slike turer og nyter finværet. Men det var knusk tørt der. Det er ikke så hyggelig på tur når det kråser alle steder du tråkker.

Godt det er vann noen steder så hundene får litt drikke og avkjølt seg,

Til venstre kommer du ned til Frisvatnet igjen, fortsetter du rett fram kommer du til Buvannet. Kanskje det blir et alternativ en gang.

Bjørka har begynt å få blader, så innen 17. mai er de nok forholdsvis store.

Her har elgen koset seg skikkelig med barken.

Etter hvert viste det seg at stien ble en brei vei nedover lia ned mot Frisvatnet.

Hølkollen med resten av Strømsoddsbygda bakover

Det er godt med et en liten hvil for å nyte utsikten. Før var Brekkebygda som var min favoritt, men der har nyveien ødelagt freden. Uansett hvor du er så hører du biler. Så nå bikker favorittstempelet over til Strømsoddbygda.

Når det var bratt og klatre opp, så skal man jo ned igjen de samme høydemeterne for å komme til bilen igjen.

Så kom vi ned til veien som går langs Frisvatnet.

Godt med kaldt drikke når en har godt et stykke.

Så er det straka vegen heim.

Bare litt avkjøling i Frisvatnet først.

Noen som har litt flaks når trærne stuper.

Snart sommer da isen forsvinner fra Frisvatnet.

Stemning i strandkanten.

Det ble ingen svinging på huska for min del.

Jentene vabbet rundt i vannkanten og de koset seg i det kalde vannet.

Strandpromenaden langs Frisvatnet er verdt turen sin om du ikke har lust til å opp i høyden.

Dette skiltet har jeg pleid å gå rett forbi, men denne dagen valgte jeg å stikke disse 100 meterne opp i skauen.

Jeg fant ikke noe åpning

Du får ta deg en tur og se om du finner åpningen.

Spørs om det var bare  smågutter...

Høyt der oppe var vi tidligere på dagen

Blåveisen fulgte oss hele dagen.

Om du har tenkt å ta turen så er det ikke noe problem å vite hvor du skal gå.