Selskap på tur

 

Ja det er bare å smøre seg med tålmodighet når det gjelder å starte opp ute i hagen. Det positive er at det er en stund til jeg må klippe plenen. De fleste tror det blir sein vår i år. Jeg tror våren kommer med påsken, gjør den ikke alltid det da? Men tidsfordriv til snøen forsvinner, det er ikke det største problemet. Problemet er heller å få tid til alt som man har lyst til å gjøre.

Det verste er, ja om man kan kalle det det, at kalenderen begynner å fylle seg opp framover. Jeg gleder meg til aktive dager og mye å se fram til. Jeg kunne laget ei lang liste over alt jeg skal, men for deg er det mer spennende å få se det her etter hvert som jeg har gjennomført ting.

En ettermiddag ble det ikke tur langs veien, men vi tråkket litt rundt i sporene etter lastbæreren. Mye for at Oliver hadde store planer om å være med på turen vår. Annet argument var at jeg ikke hadde særlig lyst til å gå langs veien. Noen flere dyrespor har vi ikke sett etter elg og rådyr, så da kan nå hundene tusle rundt uten bånd. 

De er ganske samkjørte på det som skal sjekkes ut.

Det eneste som minner om våren er istappene bak huset. Snøen på taket har smeltet og dryppet fra takrenna og ned i blomsterkjerret på hjørne av huset.

Når det nærmer seg solnedgang så blir skyggene lange og gløden i bildene blir gyllen.

Det er dårlig bæring i snøen. Det merket vi når vi var på skitur også. Det var ikke godt å gå utenfor der det var kjørt spor. 

Hailey og Bella fant raskt ut at det lønte seg å holde seg i hjulsporene om de skulle gå noen steder.

Oliver hadde det betraktelig bedre når han skulle farte etter oss oppover jordet. Han gikk nesten helt oppå snøen, men det var tungt nok for han også i lengden.

Oliver holder seg klokelig litt på avstand, for Bella er ikke helt sikker annet enn at hun gjerne vil få dem til å løpe. Men om de ikke løper så kommer hun med labben og moser dem litt. 

Vi rakk skaukanten før sola forsvant bak åsen. Det gikk forholdsvis greit å komme seg fram der det var hogget, for kvisten lå som et teppe man kunne ta seg fram på. 

De er fine disse jentene mine synes jeg. Gleder meg til overnattingstur med dem når temperaturen stiger litt. Om jeg bare får gjennomført halvparten av det jeg har lyst til i år så blir jeg glad.

Bella begynner å bli grå i barten allerede, hun er jo ikke så gammel ennå. Brått fire år i mai... så egentlig går tiden fryktelig fort.

Oliver er fremdeles i nærheten og det virker som han storkoser seg i sola han også. Kan nok virke som han er litt mer avhengig av hundene enn det han vil innrømme.

Jeg hadde håpet at Oliver hadde klatret litt mer i buskene enn han gjorde. Tidligere så har han vært opp og ned i de fleste trærne vi går forbi. Så lenge han klarer å holde følge når vi går.

Vi fortsatte oppover scooterløypa som var laget når de leitet etter feilen på strømnettet når den var borte tidligere i vinter.

Når Oliver begynner å bli litt sliten, da kommer han for å få kos. Aller helst vil han bli bært litt. Sitte på armen og kose har han tid til da.

Heleneharefrøken hadde satt merker etter seg. Det er mye hare i det området og på sommeren er det ofte å se hareunger der om man går tur.

Ikke lange veien unna, så hadde mikkel rev tatt seg en runde. Det er forholdsvis mange revespor på jordet. Håper ikke den er ute etter kattene mine.

Når vi nærmer oss den andre jordekanten så hadde pappa vært en tur med traktoren, så da var det enkelt å komme fram der også.

I går kom den første tømmerbilen for å kjøre tømmeret til saga.

Oppover bakken ble det lang lang rekke, for Oliver veit hvor langt det er til nærmeste buske.

Koselig at du hang med på turen vår... følg med for neste utskeielse.

Sol i sinnet

 

Det er vår, sier dem. Sola varmer så godt, sier dem. Jo da, sola varmer litt, men noen vårfølelse kan jeg ikke si jeg har. Når jeg drar på jobb om morgenen så har gradestokken krypet så langt ned i kvikksølvet sitt at det knapt strekker seg over 25 kuldegrader. 

Det er snart påske, sier dem. Og når påsken er her, da er det vår sier dem. Det er snøtt fire uker til påske, så da har jeg altså fire uker på å dyrke vårfølelsen før den skal blomstre. Men det er jo ikke så lenge siden at det lå snø i mai... 

Men jeg er vel som kattene, godt fornøyd med den sola som er og den nytes ute. Det er hardt nok å sitte på jobb om dagen og titte ut på solskinnet. Man skulle hatt fri når det var fint vær, så kunne man gjort en innsats for arbeidsgiver i dårlig vær. Hadde nok blitt mye som hadde blitt betegnet som bra vær da, er jeg redd.

Daisy er fremdeles ikke overbevist om at våren har kommet. Det er verandaen i noen minutter, før hun vil inn igjen. Hun stikker ikke snuta ut i sola engang, så hun får ikke kjent varmen. På dagtid er det rundt 0 eller litt kaldere, så det er godt turvær på ettermiddagen. 

Jeg har meldt meg opp på noen skrittutfordringer på Garmin, så det er bare å henge i strikken og huske å få på seg klokka når man er ute på tur. Jeg har jo en tendens til å gå all inn når jeg er med på noe. Sånne halvveise saker det er liksom ikke noe for meg.

Oliver vaser rundt og fanger fluer som har våknet etter vinterdvalen. Balansen er det ikke noe i veien med, så det er bare å holde lav profil for fluene. 

Lurven klarer seg med å nyte sola. Han er en liten runde i uthuset for å sjekke musebestanden, ellers er det mye solslikking som gjelder. Han nyter virkelig sola. Han er egentlig ganske lat, for på kveldene ligger han i sofaen eller på fanget mitt for å bli klappet og klødd.

Når det blåser litt så leer kvistene på seg og Oliver er i fult kampmodus med en gang.

Når man spiser fluer man har fanget, så oppdager han at han har blitt fryktelig skitten iløpet av jakta.

Da må det vaskes!

Lurven bruker også mye tid til vasking om han ikke sover. Utrolig reinslige dyr disse kattene.

Jeg skulle ut på tur med hundene, så da trenger jeg ikke spørre om han skal være med engang. Det er rart, han er den eneste som blir med på tur. Tror det bare er en eneste gang når de var ganske små, at alle tre ble med på en runde i havna. Denne dagen hadde jeg tenkt å bare følge sporene til lastbæreren, så da kunne han følge etter. Det er verre når jeg har avtalt å gå tur med noen hjemmefra.

Legenden bak tulipanen

Tulipaner i friske og glade farger er fulle av liv og gir oss den energien vi trenger. I motsetning til andre snittblomster fortsetter tulipanene å vokse i vasen. De bøyer og strekker seg mot lyset. En bukett tulipaner gir et lekent og mykt uttrykk ettersom stilkene strekker seg og bøyer seg utover kanten på vasen. Det gjør derfor ingenting om tulipanene står tett i vasen. Tulipanene trenger ikke mye stell, bare de får påfyll av friskt kaldt vann hver dag for tulipaner er tørste blomster.

Ingen annen blomst har hatt så stor innflytelse på politikk, økonomi og kultur som tulipanen. Etter at tulipanene ble innført til Europa fra Asia på 1500-tallet ble den raskt en verdifull handelsvare og et statussymbol. Tulipanene ble innført til Europa fra Asia på 1500-tallet og ble raskt en verdifull handelsvare og ikke minst et statussymbol. Tulipanene kom først til Holland, men det var bare overklassen som hadde råd til de sjeldne og dyre tulipanløkene. Folk gikk mann av huse for å kjøpe seg disse løkene, og etter hvert kunne sjeldne løker gå for skyhøye summer. I 1636 pågikk den såkalte tulipanmanien i Nederland, som førte til at handelen med tulipanløker ble utbredt i så stor grad at enkelte begynte å kalle den for verdens første finansboble.

Flere og flere involverte seg i tulipanhandelen og prisene steg i takt med etterspørselen, noe som fikk spekulasjonene til å starte. Denne boblen holdt seg frem til 1637. Da den sprakk, gikk landet inn i en økonomisk depresjon. Det hele endte med børskrakk, og finanskrisen var et faktum. Etter krisen stabiliserte markedet seg, og i dag er tulipan en stor eksportartikkel for Nederland, som eksporterer 
tulipanløker til hele verden.

På begynnelsen av 1700-tallet ble tulipanen dyrket både som hageplante og til medisinsk bruk. Planten ble raskt populær som handelsvare, spesielt i Nederland. I 1636 var tulipanløker den fjerde største handelsvaren der, etter genever, sild og ost. Folk likte disse flotte løkplantene så godt at de bød over hverandre for å få tak i dem, og det hele utviklet seg til en “tulipanmani”.

Det sier mye om hvor populær tulipanen var for samfunnet, allerede da. Man mener at prisen på en tulipanløk på denne tiden kunne øke så mye at den endte på en tredel av det en normal årslønn var. Dette førte til at det forekom en del tyveri og svart handel med tulipanløk.

Botanikere krysset fram tulipaner som enda mer dekorative og fristende. Sorter med mørk farge eller striper var spesielt populære. Løkene ble vanligvis solgt ut fra vekt, og de kunne fortsatt ligge i jorden. Handelen med tulipanløk som ennå ikke hadde spirt, ble kalt “vind-handel”, fordi kjøper og selger ikke så varene de handlet med. Børsspekuleringen førte til at prisene ble høyere og høyere, og til slutt var ikke kjøperne villige til å betale for tulipanene. Da hadde mange satset hus og hjem for å få tak i sjeldne tulipaner.

De første norske tulipanene ble dyrket i Bergen. Det var legen Henrik Høyer, som dro til Leiden i Holland, som brakte tulipanen til Norge. Høyer fikk med seg en rekke løker og knoller hjem til Bergen høsten 1596. Og våren 1597 blomstret tulipaner for første gang i Norge. Etter dette har det bare gått en vei; Selv etter 400 år er tulipaner fremdeles på mote. Vi nordmenn har dyrket tulipaner omtrent like lenge som hollenderne. Nå, over 400 år etter at de første tulipanene kom til Norge, er tulipanen fremdeles en trendy blomst.

Dramatikk og kjærlighet, legenden bak tulipanen I fra antikkens Persia fortelles det om et forelsket par. Tragedien rammer dem med at den unge kvinnen blir drept av røvere. I fortvilelse rir den unge mannen rett utfor et stup og dør i fallet. Der blodet fra den unge mannen renner ned i jorden, vokser det opp noen vakre røde blomster som ingen har sett før, de første tulipanene. Blomstene hadde en fasong som lignet på en turban og fikk det persiske ordet Toliban.

Tulipaner er for det meste ettårige planter. Man bør derfor ikke forvente å få tulipaner i hagen som kommer igjen og igjen. Det finnes imidlertid en del flerårige arter som produserer nye løker, slik at de fortsetter å blomstre også etter ett år. Men da er det de nye løkene som blomstrer, ikke de opprinnelige. Tulipanen finnes i 6 000 registrerte arter, hvorav rundt 400 dyrkes i Norge i dag. Det er en plante som ikke krever mye for dem som vil pynte i hagen, men den krever litt omtanke og stell for å trives ordentlig godt.

Hvis du ønsker tulipaner som kan produsere nye løker anbefales blant annet artene Purissima, Gavota og Salmon impression. Er du som samtidig ute etter store, flotte tulipaner med sterke farger kan du ta en titt på Apeldoorn, som også klarer å produsere nye løker. Mellom november og april er det sesong for tulipaner – en blomst som virkelig får fart på vårstemningen. Tulipan er snittblomsten det produseres mest av i Norge. Det settes mellom 70 og 80 millioner tulipanløker i norske drivhus under sesongen. Det vil si at det produseres om lag 400.000 tulipaner daglig under den aktuelle perioden. Tulipaner står tørre i butikken, ellers blomstrer de for raskt. Med en «tørr» behandling går tulipanen nemlig i dvale, slik at den ikke blomstrer før du setter den i vann hjemme.

Men før du setter tulipanene i vase er det viktig å snitte stilkene. Skjær stilkene rett over, ikke lag skråsnitt. Løkvekster ønsker vi ikke at skal vokse så mye. Tulipaner av samme variant vil utvikle seg likt, men om vasen din består av ulike tulipaner, med for eksempel ulike farger, kan de vokse i litt forskjellige vinkler og høyder.

Norske tulipaner har en blomstringstid på en uke, utenlandske koster gjerne litt mer, men holder lengre.

Min dag i bilder

 

Før jeg dro på skitur i går hadde jeg rekt å skifte på senga og vaske sengetøyet. Ut på klessnora og jeg kunne dra på skitur. Det resulterte i en vidunderlig natt i reint sengetøy som hadde hengt ute til jeg kom tilbake. I dag ble det bløtkokt egg til frokost, melk og et appelsin. Da er dagens næringsinnhold dekket opp. Om man kan spise resten av dagen usunt, så skulle det går bra. 

Jeg var bedt ned til Ingrid og Kenneth på lunsj grilling, men med flott solskinn så måtte jo formiddagen brukes ute i sola. Det blås innimellom ganske surt, men jeg fant veldig raskt ut at jeg hadde kledd meg litt i overkant godt. 

Bella var med på skituren, mens Hailey var hjemme. Hun synes ikke noe om å løpe, så da tenkte jeg at det ble en bedre dag i går om hun var hjemme. Hun blir litt stiv dagen etter om hun har vært på noe i litt "bløtt" underlag. Bella er ingen trekkhund på ski hun heller, så da er det enklest med bare en av dem på tur.

Lurven og Oliver koser seg på taket til hundehuset i sola. Der smelter snøen så de har vann å drikke og de sitter lunt for vinden, da det er litt ly uansett.

Pink tok helt av når jeg kom etter å ha avlevert mine hunder inne hjemme. Pink øynet trolig tur etterpå når jeg kom. Litt småskuffet når jeg hadde med meg både stol og saueskinn. 

Sofie og bestemor trener på selfier. Vi har blitt ganske flinke synes jeg.

Kenneth er familiens grillmester om det er sommer eller vinter. Bålpanna han fikk til jul fungerte bra til pølsegrilling. Han hadde spadd ut sittebenk og laget flott grillsted bak huset.

Vi kunne bare sitte stille og få pølser servert med lumpe og tilbehør. Dua mi fikk lukte på grillpølsa, så bare hun får noen tenner nå, så blir det egen pølse.

Pappa som gleder seg til pappapermen skal starte.

Da vi var ferdig spist og Dua mi hadde fått litt påfyll på tanken hun også.

Da ble det endelig trilletur på oss alle sammen. Jeg gikk med Pink, i og med at det ikke er så ofte Kenneth kan nyte trilletur. Jeg og Ingrid er jo stadig på en liten trilletur etter jobb.

Nyt søndagskvelden, denne helga har gitt meg mye påfyll i det minste. Har du fått fylt opp energitanken din?