søndag 26. april 2020

Der alt begynner


ISBN 978-82-02-61679-3 på 431 sider.

Cleo vet hun burde være glad på brorens vegne. Mark har truffet en ny kvinne etter konens brå død. Men det er noe ved Evie som ikke stemmer... Da Evie begynner å dukke opp med blåmerker og sår etter "ulykker" i hjemmet, blir vennene bekymret. Er det mulig at Mark står bak skadene hennes? Da politiet kommer til huset deres en natt, etter meldinger om husbråk, finner de to lik innsurret i blodige lakner. Når begynner egentlig et drap? Når man løfter kniven klar til hugg? Eller tidligere, idet man begynner å tenke på den mulige voldshandlingen? Da den tiltalte står for retten, blir juryen tvunget til å vurdere om det egentlig finnes et akseptabelt forsvar for drap. 

En mørk altoppslukende psykologisk thriller med alt som kjennetegner et tankevekkende dilemma og fengslende mysterium, knivskarp spenning og utsøkte beskrivelser.

Boka startet veldig bra, men tapte seg på slutten. Over halve boka var om rettsaken og slutten ble for dum. Underholdene, men ikke særlig spennende.

En stjerne på himmelen


ISBN 978-82-33-11776-4 på 399 sider.

En historie om å slippe taket, tilgi og gå videre ...

Akkurat da Livvy får vite at mannen hennes er utro, blir hun påkjørt av en bil på en parkeringsplass. Men hun er ikke klar til å gå over til den andre siden enda. Livvy svever illsint over parkeringsplassen – hun vil ha tilbake mannen sin, familien sin, ja hele livet sitt! I et forsøk på å kommunisere spøker hun hjemme i huset og skremmer vettet av mannens nye kjæreste. Livvys åndelige veileder, som åpenbarer seg i form av en skabbete katt, påpeker at hun har mye å ta tak i før hun kan gå videre. Og hun må få ting på plass før jul ...

Boka var både morsom og interessant på en litt spesiell måte. Det er slett ingen enkel sak å være gjenferd. Absolutt verdt å lese, men en litt dårlig og alt for innlysende slutt etter min smak.

lørdag 25. april 2020

Årets første Softice


Sommer og sol... nei det er bare april, så det er ennå en vårmåned til før vi kan si sommer. Men de siste ukenes temperaturer så er det helt greit å nyte både i og solskinn ved fjorden.


Årets første softice ble på Garntangen forrige helg, men i og med at jeg har vært litt i overkant aktiv med kamera igjen så tar det litt tid å få dokumentert aktivitetene. Men bedre seint enn aldri tenker nå jeg. Man må jo sette seg ned å redigere litt på bildene og ikke minst kommentere litt. Nå som det er vår og lange lyse kvelder begynt å bli, så er det ikke det som blir prioritert. 


Jeg møtte ei jeg jobber sammen med som har blitt en veldig god venninne etterhvert. Hun er for tiden sykmeldt, så da er det hyggeig med litt oppmuntring tenkte jeg. Jeg lurte på hvordan formen var om hun kunne tenke seg å bli med meg og Bella fra Vik og gå til Garntangen for en softice. 


Vi var litt tidlig ute, så vi gikk ned til vannet for å se på de to svanene som svømte rundt der. Jeg hadde ingen planer om å forstyrre, men den ene svømte mot oss og snurret litt rundt og svinset litt hit og litt dit så da fikk jeg ganske brukbare bilder med mobilen til og med.


Skikkelig hvit og fin, så sommerprakten var intakt så det ut til. Jeg har aldri med meg brød til å mate dem med, for det er det nok av andre som har.


Bella var ikke videre interessert i svanen heller, hun kikket like god andre veien som på svanene.


Det er pene fugler da, Det er faktisk utrolig mange pene fugler.


Den la seg til litt utpå og snudde etterhvert for å svømme andre veien.


Klokka nærmet seg tolv og vi gikk opp trappa fra stranda for å vente på dagens turfølge.


Det er merkelig at det ikke var flere som var ute med båtene sine når det var så godt og varmt i været.


Bella og Georg fikk dele siste rest av softicen til Helle, så hun ble dagens bestekompis.


Man blir litt tørst av å spise is, så noen slurker vann var godt. Jeg hadde nesten trodd hun hadde lagt seg ned i vannet, men hun var litt for opptatt av hva Georg dreiv med til å gå helt sine egne veier. Det så ut til at de satte stor pris på hverandres selskap og ikke minst at de var like store begge to. Det var en uvant setting for dem så det ut til. Bella skulle ha han med for å leike og satt og sparket på han, men Georg gadd ikke det. Ikke sa han fra heller, men satt like rolig.


Her var de veldig enige om at det luktet veldig fristende.


Takk for turen, måtte de ikke bli like lenge til neste gang!


fredag 24. april 2020

Fem en fredag #17


Det er fredag og helg igjen. Finværet er over og i dag er den kalde vinden tilbake, skyene er tilbake, og ellers er sommerfølelsen borte vekk. Til tross for at både linærla og løvetann har kommet snikende, så er det fremdeles hestehov og hvitveisen som råder i naturen. Det har vært en travel uke som er over, hvor ingen ting har gått som tenkt. Datatrøbbel og mest knot hele uka. Men helga blir forhåpentligvis bra. Merethe og Marius kommer en tur, Patran er her og pappa skal feire bursdag. Da blir det kake i det minste.


Det er Elisa Matilda som har styr på hva det skal skrives om i Fem en fredag, så ta en titt inn på siden hennes for å se andre som også er med på dette her. Nå er hun tilbake og ukas tema er kultur relatert.

Vad för slags museum föredrar du att besöka?
Jeg liker mange forskjellige museum egentlig. Jeg liker særlig de som inneholder ting jeg kan ta bilde av. Jeg kan se på ting jeg egentlig ikke har interesse av når jeg er på museum, for intet interessen er fotografering. Alt som er nytt på en måte er morsomt å ta bilde av.


Vilken typ av film ser du helst på bio?
Jeg ser helst en film der det skjer noe, gjerne psykologisk triller, men kan også se andre filmer. Biografier har jeg også sett endel av. Egentlig er jeg mye på kino, det er en egen opplevelse å se filmer på kino isteden for på tv hjemme. Jeg synes ofte lyden er i høyeste laget på kino. Kino er vel et sted som folk ikke sitter å prater så lenge filmen går, noe de gjør på andre kulturelle arrangementer.


När var du senast och såg på teater?
Et par dager før alt ble stengt ned av Corona viruset. Jeg hadde også noen billetter som jeg ikke fikk benyttet da arrangementene ble avlyst.


När besökte du senast ett bibliotek?
Det er noen år siden. Sist jeg var det så var det slett ikke den stille og rolige atmosfæren som hersket tidligere. Det var folk som skravlet og unger som tjåka og både løp og skreik. Nei jeg synes bibliotek skal være et stille og rolig sted. Et sted der en kan gå for å kikke på både gamle og nye bøker en har kanskje får lyst til å låne med seg hjem for å lese ferdig. Nå er det ikke det mangfoldet av bøker som det var tidligere, men en kan låne både lydbøker og DVD. 


Var spenderar du helst en kulturell förmiddag?
Naturhistorisk musee, Botanisk hage, Vigelandsparken med alle statuene. Steder det er mye jeg kan ta bilder av.


torsdag 23. april 2020

Playdate med Frida


Etter convoyen på Sokna ble det playdate på Bella og Frida. Jeg hadde tenkt at Hailey kunne være med også, men det gikk ikke. Hun var så sjalu på Frida at hun havnet i hundegården igjen. Bella og Frida fikk nemlig ikke lov å leike. Hailey ble skikkelig arg og gikk mellom dem og prøvde å skille de på gårdsplassen. 


Bella viste Frida rundt så det ut til. De inspiserte alle bekker og vanndammer som finnes i lovlig nærhet. Siden pappa dreiv å pløyde så håpet vi på at de holdt seg der han ikke hadde pløyd. Ellers ville de sett rimelig grisete ut veldig raskt.


Når de hadde valset nede i bekken en stund ropte vi på dem, da var det Frida som hadde best reaksjon og kom som et olja lyn oppover jordet igjen.


Frida har en utrolig nydelig brunfarge som skinner i sola. Her er hun blitt rimelig våt allerede etter lettere nedspruting i bekken.


Bella er vant til å suse rundt på jordet så hun hadde det ikke fult så travelt med å komme seg opp på gårdsplassen igjen.


Lettere våt hun også etter å ha løpt i bekken så vannet sprutet til alle kanter.


Bella har det nok varmere enn Frida når hun løper rundt i solsteiken på ettermiddagen.


Men i skyggen blir det leiking. Det kan se ganske brutalt ut, men det er ikke en enste lyd på noen av jentene når de holder på.


Vi kunne ikke annet enn å le når vi sto å så på dem. Det er noen ansiktsuttrykk som er verdt å forevige for ettertiden.


Greit nok at Bella er stor i kjeften, men det der er å være vel optimist.


Frida prøver å ta igjen, men da blir det bare masse pels i munnen og hun jobbet ganske lenge med å få det av tunga. Det endte med at hun svelget hele pelsdotten hun hadde i munnen.


God reaksjon på Bella til å ha så stor kropp.


Litt tusenkunstner, her er det snakk om å snu på femøringen.


Men Frida smetter unna...


Takk for besøket Kjersti, håper du kommer snart tilbake...


onsdag 22. april 2020

Gårdsbesøk


Neida, jeg har ikke klart å holde meg unna et lite gårdsbesøk en ettermiddag. Det ble litt seinere enn jeg hadde tenkt, for jeg fikk hentemelding på pakke som var kommet til Sokna. I disse tider så har de nesten ikke åpningstider, så jeg måtte være der før klokka fire om ettermiddagen. Det vil si at jeg må dra rett fra jobb for å rekke det. Jeg hadde i alle fall ikke tid til et stopp for å kose dyra og ta bilder. Nei har en ikke den tiden som trengs så er det ikke noe gøy å stoppe. Da blir alt bare stress og mas.


Tipper det er endel av disse søyene som ser fram til at fødselen er over for denne gang. Det var mange som virkelig var gode og runde.


Nei jeg tror ikke de hadde spist på seg disse magene...


Men det var kalvene jeg var mest spent på hvor store var blitt. Og ikke nok med at de hadde vokst, det hadde kommet to til etterpå også.


Det var helt tydelig at denne her forventet kos som betaling for å være fotomodell. Ikke bare litt kos heller, men skikkelig kløing i panna og under haka.


Lettere skeptisk til hva jeg foretok meg, men det er ikke så rart. Hun hadde en rimelig fersk kalv ved siden av seg.


De er så fredfulle når de sover når de er bitte små. Ikke en bekymring i hele verden.


Her er den andre bitte lille som hadde kommet siden jeg var der sist.


Ferdinan var skikkelig trøtt når jeg var der og gløttet såvidt opp når jeg snakket til han.


Den andre i samme kalvebingen var ikke vond å be. Den var veldig nysgjerrig på hånda mi og ville gjerne sutte litt. Myk mule å kose med hadde den også. Det har forøvrig kuene når de er blitt voksne også. Bare litt håsere der det ikke er pels, men gode og myke ellers.

Takk for titten.


tirsdag 21. april 2020

Ut å strekke på beina


Det er jo nydelige dager nå, slett ikke inne vær i alle fall. Setter alltid stor pris på turer med hundene som ikke er som noe man må, men kan nyte i det minste. Det er ikke til å komme fra at noen ganger så er man på tur med hundene fordi de må ut å lee seg om det er vind, regn eller bitende kaldt. Da setter en ekstra pris på turer en kan ta som er en nytelse i sol og varmere værtype. 


Jeg går ikke tur for at jeg setter pris på det og hundene trenger det, det ser ut som hundene setter pris på å få være med på tur. Særlig turer som innebærer vann. Om det er så reint vann er de ikke så opptatt av, men bare det er flytende og at de han sprute rundt så er alt greit.


Tessy sjekker hvorfor det tar så lang tid før vi kommer etter henne oppover bakken. Men det tar litt tid når en har med fotoapparatet på tur og ikke bare skal gå tur for turen sin del. Etter at jeg fikk den nye klokka har det blitt litt fokusering på antall skritt iløpet av en dag. Den teller skritt automatisk, der er overgang for den gamle telte ikke skritt. Den telte bare meter når den ble bedt om å starte å telle meter og sluttet når den fikk beskjed om det. 


Skal man ta bra bilder må man være i humør til det, man kan ikke ta bilder bare for å ta bilder og håpe at disse blir like fine som litt gjennomtenkte bilder. Men når en tar bilder av slike levende vesner så ligger ikke alt bare på meg om bildet skal bli bra eller ikke. Det er stor forskjell på samarbeidsevnen og viljen til disse firbeinte.


På slutten av en skautur kan en ikke regne med at det blir bilder uten våte hunder, gjerne med tunga langt ut av munnen i tillegg. Men litt sjarm er det jo i slike hverdagsbilder. Og de blir det mange av opp gjennom tidene.


Det gjør at de ikke alltid ser like intelligente ut på bildene, ikke at jeg tror de legger sjela si i det heller akkurat.


Når alle ser mer eller mindre sånn ut etter turen så sier det seg selv at det er sjelden reint inne hos meg på våren. Hundene mine er i huset der jeg er, man har da ikke hund for at den skal ligge i en annen etasje enn der jeg oppholder meg.


Med slik pels så sier det seg selv at det til tider blir tilstander som ligner Sahara eller Bondi beach.


Men de prøver nå å opprettholde en viss reinslighetsstandard på egenhånd til tider i det minste. Men der er sjelden de holder helt hjem.