4 retters på Kleivstua

 

Patran har jobbet på Kleivstua mer eller mindre i flere år, både mellom studier og militæret og helger i dann og vann. Jeg fikk beskjed om å holde av en ettermiddag i kalenderen, så møttes vi på Sundvolden. Både lunsj og middag må bestilles minst en dag i forveien for å sikre deg en herlig opplevelse på Restaurant Dronningen, står det på hjemmesiden til Kleivstua.

Kleivstua har i over 250 år vært vertskap for en rekke minneverdige arrangementer og spesielle anledninger, inkludert jubileer, familiesammenkomster, forretningsmiddager og bryllup. Vår unike beliggenhet midt i Krokskogen, med en panoramautsikt som tar pusten fra deg, gjør hotellet til det ideelle stedet for å feire spesielle øyeblikk.

Mat og drikke er kjerneelementer i alt de gjør, og de forstår hvor avgjørende dette er for sine gjester. Hvert arrangement blir personlig fulgt opp, og de legger stor vekt på å ivareta alle detaljer med omhu. 

Det ble en varm velkomst av selveste sjefen Andy Friedrichs, da vanket det klem på både Patran og meg. Vi ble vist inn i eget rom med gamle møbler og skinnfeller til å sitte på. Utrolig koselig lite rom med stearinlys på bordet og hyggelig atmosfære.

Alle rommene har egne navn og vi fikk Benteplassen helt for oss selv. Jeg må jo innrømme at litt luksusfølelse er slett ikke å forakte noen ganger når man skal kose seg.

Forretten ble servert med eplemost av norske epler fra Røyse bærpresseri. Denne smakte utrolig godt med hjemmebakt brød og smør.

Mellomretten var liksom mer nøytral utseendemessig, men vanvittig god. Den kunne jeg faktisk ha spist en full middagsstørrelse av.

Til hovedretten fikk vi jordbær og eple most. Den var litt syrligere og passet godt til kjøttet.

Sorbeen på desserten var litt i sureste laget for meg, men det andre på tallerken var vanvittig godt. Vi ble skikkelig mette og Patran fikk kaffe etter maten. 

De vet helt klart hvordan de setter stemningen og gjør at gjestene føler seg velkomne.

Før vi pakket sammen for å dra hjem igjen, så fikk jeg en liten omvisning i den gamle delen av Kleivstua. 

Om du vil ha en unik opplevelse må du ta turen. Klikk på logoen for informasjonen du trenger.

Om du har tiden er det veldig mye gammelt du kan titte i.

Du trenger ikke ha et stort selskap på 200 stykker for å ha det trivelig for deg selv på Kleivstua. Her er det peisestue med både sofa og spisebord.

Bilder av gamle eminente gjester henger rundt på veggene der. Jeg så til og med Henrik Ibsen, men det tror jeg ikke at jeg tok noe bilde av.

Jeg må jo si at det var hyggeligere og mer hjemmekoselig i gamle dager. Høye dørstokker og lavt under taket.

Jeg har litt sansen for tømmervegger jeg altså.

Bilder av både Kleiva opp fra Sundvolden og av gamle Kleivstua.

Noen dager etter skulle det arrangeres bryllup der med 200 gjester, så de hadde startet oppdekkingen på bordet.

Her henger det bilder av enda eldre folk

Her kan du sitte å nyte frokosten til en flott utsikt.

Stort uteområde hvor det kan arrangeres utendørs bryllup om du ønsker det

Midt på plassen ligger brudesuiten om brudeparet overnatter.

Jeg scannet en stolpe som sto i porten, før vi dro hjem i solnedgangen. Takk for en utrolig hyggelig ettermiddag Patran.

Endelig elg på jordet

Når jeg klippet plenen fikk jeg se noe brunt på toppen av jordet. Det var merkelig tenkte jeg, så kikket jeg litt ekstra og jammen var det ikke en elg som gikk i skaukanten.

Jeg har jo fått to elger på viltkamera mitt, men da har det stort sett vært i skumringa eller på natta.

Men nå kom den ned på jordet i ettermiddagssola. Det er jo helst i skumringa de lister seg fram. Den kan jo ha vært der flere ettermiddager eller på dagtid for den saks skyld, uten at jeg har fått det med meg. Horna holder på å vokse ut igjen. Elgen feller nemlig geviret sitt en gang i året.

Elgen feller geviret én gang i året, vanligvis i løpet av vintermånedene desember til februar. Eldre okser mister gjerne geviret først, ofte i november eller desember, mens yngre okser beholder det lenger utover vinteren.

Geviret faller av på grunn av hormoner, og det nye vokser ut dekket av et beskyttende hudlag.

Etter paringstiden om høsten synker testosteronnivået i blodet. Celler bryter ned festet mellom geviret og hodeskallen. Uten gevir sparer elgen verdifull energi gjennom en tøff vinter.

Veksten av nytt gevir starter på våren og er en av naturens raskeste vevsdannelser. Det nye geviret er mykt og dekket av "bast", en hud med blodårer. Blodet i basten frakter næringsstoffer som gjør at geviret vokser og forkalker. Geviret slutter å vokse på sensommeren, huden dør, og elgen skraper (feier) den av mot trær.

Geviret utvikler seg gradvis gjennom elgens livssyklus før det reduseres på alderen. Sykkelstyregevir (1,5 år): Unge elgokser kalles ofte spissokser. De har som regel bare enkle, tynne spisser eller en gaffelform som ligner et sykkelstyre. Gevirtype (2,5 til 4,5 år): Elgen utvikler enten stanggevir (hjortetakk) med mer splittede greiner, eller fjølgevir (skovlgevir) med flate plater.

Formen bestemmes i stor grad av genetikk. Topppunkt (5 til 8 år): Eldre okser i sin beste alder har de største og kraftigste skovlene. Geviret har da flest takker, størst spennvidde og den tykkeste stammen. Returgevir (9+ år): Gamle elger blir "returbukker". Geviret blir gradvis mindre, får færre takker, og skovlene blir mer uregelmessige eller deformerte.

Rosenkransen er den ruglete kanten der geviret møter hodeskallen. Eldre okser har en markant tykkere og bredere rosenkrans enn unge okser. Et fullvokst gevir på elg kan veie opp mot 30 kilo. Siden elgen feller geviret hver vinter, betyr det at oksen må produsere opptil 30 kilo rent beinvev på bare noen få vårmåneder.

Geviret til en elg kan vokse med opptil 2 centimeter i døgnet på det meste. Dette gjør elggevir til en av de raskest voksende levende vevsstrukturene i hele dyreriket. Veksten skjer i løpet av våren og forsommearstidene, spesielt i mai og juni. Elgen produserer store mengder nytt beinvev og mineraler hver eneste dag. For å klare denne veksten må elgoksen spise enorme mengder mineralrik kost, særlig kvister, blader og urter.

Elgens livssyklus strekker seg vanligvis over 15 til 25 år i naturen og følger et fast mønster styrt av årstidene. Livet til elgen kan deles inn i fire hovedfaser.

Kalvestadiet (Vår og sommer) Kalven fødes i mai eller juni, ofte som tvillinger hvis moren er i god form. Ved fødselen veier kalven kun 10–15 kilo, men vokser med over 1 kilo om dagen. Kalven følger moren tett og dier melk de første månedene, før den går over til grønn kost.

Ungdyr og løsrivelse (1 til 2 år)Jaging: Neste vår, rett før moren skal føde på nytt, jages ettåringen brutalt bort for å klare seg selv. Dette kalles "virreperioden". Ungelgen vandrer mye, forviller seg oftere inn i boligstrøk og er utsatt for trafikkulykker. Elgoksene utvikler sitt aller første enkle gevir (sykkelstyregevir). Det voksne livet (3 til 8 år. Elgen blir kjønnsmoden rundt 2-årsalderen, men oksene slipper sjeldent til i paringen før de er eldre. Mellom 5 og 8 år er elgen på sitt sterkeste. Oksene har sine største gevir, og kuene føder flest kalver. Høsten er preget av intens brunst, revirkamper mellom oksene og paring.

Alderdom og retur (9+ år) Tennene slites ned av den grove kvistkosten, noe som gjør det vanskeligere å ta til seg nok næring. Oksens gevir blir mindre og deformert (returgevir), og kuene føder færre kalver.

Svært få elger dør av ren alderdom. De fleste faller ut av syklusen på grunn av jakt, rovdyr, sykdom eller tøffe vintre.

Til slutt kommer en liten snutt fra viltkamera

 * *

Livet på landet

 

Det er faktisk ikke bare blomster i min hage. Det er noen fugler også som har et iherdig liv for å skaffe ungene sine nok mat. Og ikke minst fort nok, for det er et svare leven bare foreldrene er ute av kassa noen sekunder.

Jeg er litt usikker på om pilfinken har rede både i fuglekassa og under takmønet på huset. Det høres ut som det er unger begge steder.

Den ene tua med iris har begynt å blomstre, snart følger alle de andre etter regner jeg med.

Prestekragene står i utkanten og bølger i takt med vinden. Ja for vind har det vært mye av hittil i år. Vind og regnbyger. Jeg har hatt litt eksponeringsterapi med tur i regnvær for å si det sånn. Må vel gå seg til litt, for jeg har planlagt tur til ei øy med 250 til 300 regndager i året og opp mot 1300 mm nedbør i året. 

Du husker sikkert sommerferien på Island for noen år siden? 2023 dro jeg og Patran til øya langt ute i havet og fikk en god slump med regn. Når de to eldste ungene var små var jeg noen dager på Svalbard, da var det faktisk oppholdsvær så vidt jeg husker. Det var før jeg hadde startet med blogging. Så i august går jeg for ei ny øy ute i havet.

August blir en travel måned, så jeg får lade opp i juli. Da skal jeg bare se etter kuer og sauer noen uker. Så da blir det nok en god håndfull bilder av dyrene. 

Jeg hadde ikke noe planer om noe aktivt liv i 2026, men jeg ble vel litt trigget av å måtte være i ro i starten av året. Så jeg får vel "ta igjen litt aktivitet" på slutten av året.

Så sånn sett så må jeg ha stauder i min hage. Stauder som klarer seg mye selv. Med så mye regn som har kommet så er ikke det noe problem ser det ut til. Det er verre med plen klipping. Det tørker seint opp i graset når er langt og tjukt.

De siste dagene har det kommet flere insekter på blomstene. Både humler og sommerfugler koser seg på lavendelen.

Mange av disse bildene er testing av ny linse til kamera, men de skaper jo litt stemning, og bilder av naturens små undre skal man ikke kimse av. Håper frukt og bær får modnes, så ikke alt blir fuglemat til trosten.

Det må være enorme mengder med smørblomst i år. Jeg har fått hele skråningen full, så de må virkelig ha frød seg siden i fjor.

Tomatene kommer med store klaser med blomster også, så nå er det bare å smøre seg med tålmodighet og vente på solmodne varme tomater som man kan spise rett fra planta.

I år ser det jammen ut til å bli squash også. Sist jeg hadde det var det bare blomster, men det kom aldri frukt etterpå. De ble bare avblomstret.

Drueranken hadde ikke dødd av frosten som tok de første skuddene i vår. Jeg så 4 klaser som hadde kommet. Kanskje det kommer flere de neste ukene.

Agurker har jeg spist av allerede. Knaskeagurker tror jeg de het. På størrelse med sylteagurker, men smaker som slangeagurk egentlig.

Jeg hadde vel egentlig ikke trengt å kjøpt flere jordbærplanter i vår. Jeg synes de så så pjuskete ut og glissent mellom plantene, men nå kommer det så mye blomster og kart at jeg kan nok få problemer med å spise opp alle sammen utover sommeren.