Om en sammenligner menneskets og hundens luktesans finner en fort at på dette området er vi helt underlegne, til tross for all vår teknologi og følsomme måleinstrumenter. Man regner faktisk at hundens luktesans er rundt fire millioner ganger bedre enn vår egen!
I prinsippet er våre og hundens lukteorganer bygd opp på noenlunde samme måte. Selve luktesansen er lokalisert til et område i nesehulen, som er tredve ganger større hos hunden enn hos mennesket. I dette området finnes det spesielle celler som registrerer forskjellige dufter. Mens mennesket har rundt fem millioner slike celler har hunden hele 150 til 200 millioner! De delene av hjernen som tar i mot og behandler signalene fra luktsentrumet, er tilsvarende mer utviklet. Og mens en hund registrerer selv den minste duft samtidig som den puster, kommer store deler av menneskets innåndingsluft ikke engang i kontakt med luktsenteret.
Menneskets luktesans er effektivt kun når det gjelder noen svært få dufttyper, mens hundens er følsomt for et bredt spekter av dufter. I tillegg kommer at den har en utpreget evne til å utskille dufter som er av spesiell betydning, selv om denne ene duften er blandet opp med andre sterke dufter. Se bare med hvilken usvikelig sikkerhet hannhunden finner fram til tisper som har løpetid!
God luktesans: Hundenstammer fra ulven. Ville hundedyr, som ulv og rev, er avhengige av en god luktesans for å finne byttet. Det samme er jakthunder. Lukt brukes blant de vile hundedyrene også til kommunikasjon (f.eks. markeringer av revir), og er viktig i forplantningen. Luktesansen er livsnødvendig for hundedyrene, og jakthunders gode luktesans er dessuten framelsket gjennom bevisst avl.
Det eksisterer mange sanne historier som illustrererhundens luktesans. Hunder som påviser lik på bunn av dype vann, hunder som lukter en elg på to kilometers avstand, hunder som timer etter at sporet er lagt, følger sporet gjennom en by, over en fotballbane(hvor det spilles kamp!) og finner sporslutt.
Luktesansen: Hos mennesker har luktesansen utviklet seg til å bli mindre viktig, blant annet til fordel for synet, som er bedre hos mennesker enn hunder. Jakthunders luktesans er dessuten framelsket gjennom bevisst avl. Dermed kan man si at tospannet hund og jeger utfyller hverandre svært godt, og utgjør en dødelig effektiv kombinasjon. En kikk inn i hundenesa: I hundens nesegang, er det slimhinner som er dekket med milliarder av små flimmerhår. Disse har begerceller som produserer slim, som sørger for "smøring". Strukturen i dette området er rynkete, og her masse blodkar.
En mellomstor hund har en ti centimeter lang nesegang før selve luktslimhinnen (også kalt luktregionen), som sitter i nesehulen, nærmere bestemt under neseryggen og mellom øynene på hunden. Ekspertene antar at disse lamellene har som oppgave å varme opp, rense og fukte innåndingslufta. Luktslimhinnen er tykkere og mykere enn de andre slimhinnene i nesa. Luktslimhinnen er bygget opp av luktceller og støtteceller. Også luktcellene, som er sanseceller, er dekket av små flimmerhår. Flimmerhårene er utvekster av cellene og gir en stor økning i overflaten. Disse hårene kalles lukthår, og omgis av en tynn film av væske. For at hunder - og/eller mennesker - skal kunne oppfatte lukter, må luktpartiklene i lufta som kommer inn i nesa løses opp i denne væsken.
Større overflate: Hvis vi sammenligner luktesansen hos hund og menneske, ser vi at hundens luktslimhinne har mange flere mikroskopiske rynker. Hundens luktslimhinne er mye større enn menneskets. Forskere har beregnet at overflaten på hundens luktslimhinne kan være på 175 cm². Menneskets luktslimhinne har en overflate på 5 cm². Man regner med at det er plass til mellom ti og tjue millioner luktceller hos mennesker, mens hunder har mellom hundre og tre hundre millioner luktceller.
Overflaten på hundens luktslimhinne tilsvarer en vanlig konvolutt (C6), mens overflaten på menneskets luktslimhinne tilsvarer ett stort eller to små frimerker! Kjemisk sans: Luktesansen er en kjemisk sans, og den er avhengig av luktpartikler for å fungere. Hver enkelt luktpartikkel er en bit av et kjemisk puslespill som hundens hjerne setter sammen til en helhet - en lukt. Luktcellene i luktslimhinnen fungerer både som mottager og sender. De tar imot luktpartiklene, som løses opp i væsken, og sender et kjemisk signal til hjernen. Denne informasjonen sendes via et nett av utløpere fra cellene, som samles til en "kabelbunt" som kalles luktnerven.
Denne nerven føres gjennom toppen av nesebeinet og til hjernens luktlapp, som er en del av luktsenteret. Luktsenteret er omtrent sju ganger større hos hunder enn hos mennesker, til tross for at hjernen til en hund veier omkring 80 gram, og en menneskehjerne veier 1250-1450 gram. Man regner med at en tredjedel av hundens hjerne er beskjeftiget med å tolke dufter. Hos mennesket utgjør luktsenteret omkring 1/20 av hjernen.
God nese - eller hjerne? Hvordan luktesansen fungerer i detalj, vet forskerne relativt lite om. For eksempel vet man ikke hvordan duftpartiklene framkaller nerveimpulser, altså hvordan ytre sanseinntrykk omgjøres til bevisste opplevelser (lukteinntrykk).
Hvordan kan så både mennesker og hunder skille mellom tusenvis av ulike lukter, hvorav mange er beslektet med hverandre? Det antas at hver duft har en spesiell kjemisk sammensetning. Dette passer til en spesiell form i luktsenteret, som tolker dufter. I stedet for å si om en jakthund at den har "god nese", bør man faktisk si at den har "god lukthjerne"!
På sporet: Dette forklarer mye av hundens oppførsel på spor. Jo flere lukter som finnes der hunden jobber, desto vanskeligere er det for hunden å utrede. Man kan tenke seg at mange dufter er nært kjemisk beslektet med hverandre. Dette gjør at hunden hele tida settes på store prøver. Det kreves derfor stor konsentrasjon for at hunden skal kunne skille ut og følge et bestemt spor. Fra luktsenteret går luktimpulsene videre til det limbiske systemet. Her utvikles hundens oppførsel når den for eksempel kjenner lukten av vilt. Siden hunder har mye større lukthjerne enn mennesker, kan man si at hunder i mye større grad styres av luktinntrykk.
Forskning har vist at hunder i mye mindre grad enn mennesker får dårligere luktesans med årene. Men luktesansen hos gamle hunder er noe dårligere enn hos unge hunder. Luktesans hos hunder: Forskerne har påvist at lukt og hukommelse henger nøye sammen. Årsaken er at luktcellene strekker seg inn i det limbiske systemet i hjernen. Denne delen av hjernen regulerer følelser og minner. Alle har vel opplevd at en bestemt duft har vekket minner om steder, personer, eller hendelser. Jakthunder har et minst like godt utviklet luktminne som mennesket. Men det er store individuelle forskjeller med tanke på hvordan hunder oppfatter lukt, og hvilke reaksjoner luktene fører til.
Hundene lever i en verden av dufter. En verden som er lukket for oss med vår begrensede luktesans. Men for hundene spiller luktesansen en viktig rolle når den skal danne seg et bilde av omverdenen. For den ville hunden var luktesansen absolutt livsnødvendig. Uten luktesansen ville den ikke kunne overleve mange dagene. Så forskjellige ting i en hunds liv som samhold og rangordning i flokken, orientering i terrenget, jakt og matsanking og ikke minst seksuell aktivitet, bygger i stor grad på hva hunden oppfatter ved hjelp av luktesansen.