Ronja har vært syk

Bildene i dette innlegget er fra en cachetur til Nordtjern på onsdag.

Det startet tirsdag morgen da hun hadde spraylakkert golvet inne hos Patran om natta. Hadde liten matlyst og ellers litt sjaber form. Jeg dro på jobb og mamma lovet å holde et øye med henne ute i bingen om dagen. Da hadde hun mulighet til å gå på do hele dagen. Det virket som hun frøys litt, så det ble ullgenser. 

Da jeg kom fra jobb var hun fremdeles ikke i slaget, ingen logring eller løping. Ingen bjeffing når jeg kom heller. Ikke gikk hun trapper, eller hoppet ut og inn av bingen. Jeg trodde først at hun hadde spist noe som satt fast i magen eller i tarmen, så jeg klemte og kjente på magen. Da var det ingen reaksjon. Hver gang hun var på do så var det bare jurpe. Jeg regnet med at om det var noe sykdom så fikk de fire andre det også innen kort tid. Siden jeg hadde fri fra jobben i går så tenkte jeg at jeg skulle se det ann. 

Onsdag morgen  virket hun litt bedre. Logret og bjeffet litt, men fortsatt ingen matlyst. På med ullgenser og ut i hundegården, mens jeg var på tur med de andre hundene til Pipenatten. Siden ingen av de andre hadde problemer med hverken matlyst eller det som kom utigjen i andre enden, så tror jeg hun har spist noe hun ikke har tålt. Kokt ris og vann var det eneste hun fikk, for å prøve å stabilisere magen litt. 

Hun har hatt noen små uhell hver natt, så det har blitt endel hundeteppevasking, men formen er stadig bedre. I dag tidlig var første dagen hun har virket sulten og kastet seg over maten når hun fikk den servert. Ullgenser og hundegården i dag når jeg var på jobb også. Hun hadde fartet litt rundt i hundegården og vært nesten som normal i dag. Så i ettermiddag ble det en liten runde i havna på henne. Full fart egentlig og ikke en eneste gang på do.

Blir spennende å se om det er noen uhell i natt. Går det bra da, så er hun erklært frisk. Med Ronja vel plassert i sofakroken, så ble det en lengre tur med de andre. En runde i havna og en avslutning på jordet som slett ikke var så klinete som jeg hadde regnet med. 

Kamera var med i dag siden det var knall solskinn en periode. Malin hadde ingen form for lyst til å bade, men det gjorde de tre andre. Malin har ikke vært særlig hippen på maten sin i det siste, men i går og dag så har hun spist bra igjen. Formen er litt varierende, men stort sett så er det rimelig full fart. Om en måneds tid nå så er hun elleve år, så da skulle det bare mangle om farten var bitte litt redusert. Det er jo litt rart å tenke på at sønnen døde av kreft rundt hjertet for få dager siden, og hun løper rundt her. Man skal liksom ikke overleve sine barn, men mange av mine tisper har det. 

Pipenatten 606 moh

Det er ikke ofte jeg er oppover Brekkebygda lenger. Jeg synes hele bygda er ødelagt når den nye veien kom til Ørgenvika. Uansett hvor du er så hører du bilene som suser forbi. I dag tidlig ble det en rask stopp ved juvfossen for å knipse noen bilder.

Når jeg hadde kjørt Patran på skolen gikk ferden videre oppover i Brekkebygda. Målet for dagen var de fire nye cachene som var lagt ut. Etter å ha studert kartet og en liten sjekk med Hilde, så fant jeg ut at jeg kunne lage en runde av dette. Litt vurdering om jeg skulle starte innerst eller ta de to lengste først, men kom til slutt fram til at jeg skulle starte med de lengste. 

Det er rimelig bratt oppover, og en merker godt at formen ikke er like bra i april som det den er i oktober. Blir noen småpauser for å knipse noen bilder. Det er mengder med blåveis alle steder.

Godt var det, for på de to andre ble jeg skikkelig våt! Litt over skoa på den ene og midt på leggen på den andre. Ingen badetemperatur ennå nei!

Jeg parkerte ved bommen på toppen av Juvbakka. Spente for tre geodogger og la i vei oppover bakkene. Bakkene ble forsert på 35 minutter og cachen kunne hentes fram og logges. Klær måtte kastes, for jeg er litt redd for å fryse på tur. Når jeg startet opp var det en kald sur vind, men oppover i solsteiken så ble en tilslutt lettere sommerkledd. 

Jeg fortsatte til skogs der hvor cachen var og la i kompassrett retning mot neste cache Pipenatten. Der var jeg litt spent, for det var et helt nytt sted for meg. Det ble en knallfin tur med god utsikt til Strømsoddbygda før kursen ble justert mot Brekkebygda igjen. Litt knoting etter cachen for den syntes ikke, den måtte beføles. Etter et kvarters tid så var også den signert. Det kunne vært kjekt å hatt med litt drikke og litt å bite i… men det lå igjen hjemme. Sånne nister varer leeeeenge!

Vi fant litt snø på turen til hundenes store glede.

Mounty, Lady og Tessy var med på turen i går,

Når en er på ukjent sted og ikke er helt sikker på retningen ned til denne skogsbilveien som jeg egentlig skulle tatt opp, så gjelder det å være litt oppfinnsom. Jeg la inn koordinater til cachen i Helvete og fulgte den retningen. Om jeg ikke traff veien så traff jeg iallefall bilen. Men lykken sto meg bi, og jeg fikk fort øye på veien litt nede i lia. Så etter å ha forsert en myr… nei den var ikke hard av tæla’n lenger, selv om det lå snø på den. Ble jeg skikkelig våt på beina. 

Alltid en god følelse når en nærmer seg toppen. Dagens topp var på 606 moh.

Når en ser slike hvite fjell så angrer en nesten på at sommerdekkene er på bilen.

Men om en månedstid så er det bart der også, da blir det fjellturer på bokseleiting.

Mounty og Lady sjekker utsikten

Hele turen ble på litt over ei mil og vi brukte akkurat tre timer omtrent inkludert leting etter cacher og fotograferinger.

Mounty og Tessy

Endelig var vi 606moh og kunne nyte utsikten. Forholdsvis mange busker skygget for mye av utsikten, så det var ikke det utkikkspunktet jeg hadde regnet med. Men mellom buskene så så en lange veier.

Etter turen dro jeg til Hønefoss for å skaffe litt mat i huset. Så det hadde tikket inn to nye cacher i Strømsoddbygda. Jeg er ikke grepet av basillen om å måtte finne den først, så de tar jeg når det passer seg. Jeg har vel en FTF, og det stresset der det holdt med den ene gangen, Nei caching skal være kos synes jeg. Målet for 2016 er 300 cacher og det ligger jeg veldig godt ann på, så da trenger en ikke stresse.

Langt der nede er nyveien til Ørgenvika.

Etter slik klatring var det greit å sette snuta mot bilen igjen,

Hverdagslivets kvaler

Våren har kommet til "måsasia", april er snart over... hvor blir egentlig dagene av?

Etter jobb på mandag tok jeg med meg fotoapparatet og hundene opp i havna for å sjekke om blåveisen hadde tittet fram. En enslig liten blomst hadde kommet. 

Jeg er så glad for et inngjerdet område så de kan løpe fritt selv om det er båndtvang. Ellers hadde sesongen blitt lang, før det var fritt fram igjen!

Det er litt merkelig at det ikke går ann å se snurten av et eneste levende vesen som flyr inn eller ut av dette huset. Er det sånn at jeg må sette på kamera for at det skal stå å gå når jeg ikke kan sitte på verandaen for å følge med... 

Men med slik iherdig jobbing, så blir det vel snart noen egg der forhåpentligvis. 

Nå er det blitt vår her også, det ligger bare litt snø igjen oppe ved skaukanten på jordet. Hestehovene står gule og strake for å slikke sollys i grøftekanten.

Noe usikker på hvor Lady fant denne gedigne kongla, trodde ikke vi hadde sånne trær i havna.

Alle hundene er storfornøyde med både vær og føreforhold om dagen. Først ruller de seg i snøen som ligger igjen for å bli riktig våte i pelsen, slik at all grus og søle fester seg skikkelig. De må jo for all del prøve å få med seg mest mulig inn igjen. 

Du klarer nok aldri å gjette hva de følger sånn med på... Nei da det renner slett ikke vann i grøfta. Neida det er slett ikke grått og sølete... helt krystallklart!

Mounty er på sparebluss til jeg får knipset ferdig, han lærte fort at han ikke slapp unna når det var kamera i nærheten. Men det er ikke alltid han er like samarbeidsvillig. 

Tessy er litt mer propell, og skal ha med seg hva alle lyder kan være...

Tenk om det var Merethe som plutselig dukket opp bak et grantre?

Når en er på butikken så hender det at en dumper bort i kjøpmenns store tro på mersalg. Men virker det? Ville du kjøpt 2 bokser makrell i tomat fra en bil, isteden for en boks i hylla?

Og apropos bil, så var studenten hjemme i helga. Leif utdanner seg til yrkespassasjer i  Danmark. Tror nok han ser fram til å bli ferdig.

Eggemoen stasjon

Eggemoen stasjon, på Randsfjordbanen hadde Drammen som startpunkt. Randsfjord var endepunktet. Linjen åpnet 12 oktober 1868 med Karl XV og hele familiespetakkelet med på første tur. Da Sørlandsbanen med stasjonene Drammen-Hokksund-Kongsberg åpnet i 1920, ble startpunktet for Randsfjordbanen endret til Hokksund.

Stasjonen ble bygget i 1944, sannsynligvis i forbindelse med at banen ble gjenåpnet for personelltrafikk mellom Hønefoss og Randsfjorden. Banen ble stengt for godt 26 mai 1968, etter 100 år i drift.

Randsfjord kirke

I 1900 bodde det ca 2000 mennesker i området rundt Nesbakken.(dvs i sentrum) Disse ville gjerne ha en kirke i "nærområdet". Det er bare 4 km til Jevnaker Kirke, men dette var likevel begrunnelsen for å bygge en ny kirke. Godseier Borch stillte tomt, materialene kom fra Jevnaker Almenning og bygget for øvrig skulle finansieres ved innsamling av private midler. Den var kostnadsberegnet til kr 17 000,- men budsjettet sprakk med hele 24 000 kr pga inflasjon og dyrtid (pengene ble mindre verdt), i tida før 2.verdenskrig. Kommunen skulle egentlig ha dekket underskuddet, men slapp siden godseier Borch betalte mellomlegget. 

Kirka var ferdig i juni 1916, og var en enkel langkirke av tre. Med de 60 sitteplassene på orgelgalleriet rommer kirken ca 340 personer. Etter hvert har kirka fått høytaleranlegg, teleslynge, de opprinnelige vedovnene er erstattet med elektrisk oppvarming og det er lagt inn vann. Mye av kirkens utstyr er gitt som gaver. Kapellet som ligger ved sida av kirka ble restaurert så sent som i år 2000, av en gjeng arbeidsglade pensjonister, på dugnad.Siden Randsfjord kirke og Jevnaker Kirke ligger så nær hverandre blir det holdt gudstjeneste annenhver/ tredjehver søndag i de to kirkene.

Mamilis har valper

Hos Liv har Lykke og Lakka valper.

* *
Lykke

* *
Lakka

Gleder meg om en måneds tid, da skal jeg og Patran kikke på begge kullene!

Cachetur i helga

Legg merke til flyet som har landet på den ene greina.

På Gamle Hadelandsveg, Fv 528 (Akershus) /Oppdalslinna Fv 23 (Oppland), finner du en strekning som kalles for Flystripa. Forklaringen til navnet er enkel, denne rette, flate strekningen ble faktisk en stund brukt som flystripe. Mathisen Eidsvold Værk gjorde på 1960-tallet forsøk med gjødsling av skogen. Vegetasjonen rundt veien her ble ryddet slik at dette ble et åpent område med en rett og lang nok strekning til at småfly kunne lande og ta av. Gjødsel ble fraktet hit med bil og så lastet over på småflyet som så spredde det utover skogsområdet. Slike flystriper finnes det flere av, bl.a.en i Hurdal.

Etter at E16 mellom Maura og Roa ble bygd er Gamla Hadelandsveg nå en lite brukt veistrekning, men pass opp for våre 4-beinte venner. De finnes det mange av i dette området. Både de det kan jaktes på og de som står på fjøset om vinteren.

Etter å ha kjørt min bedre halvdel til Gardermoen, så er det greit å plukke med seg noen cacher på veien hjem. Patran fikk lov til å være kartleser, så ble det funnet mange flere cacher enn jeg hadde tenkt i dag. 

Betingelsen var nemlig at jeg måtte stoppe på de jeg ble dirigert til. Jeg satte ned en liten klausul om at de måtte ligge langs veien hjem og ikke for langt å gå. Vi skulle jo tross alt komme oss hjem før det ble for seint. 

Dagen bød på et par virkelig fine kreative stopp som fikk hver sin blåsløyfe. På Maura ble det litt lenger stopp enn tenkt. Det løp en hvit liten hund i veien med både sele og bånd etter seg. Hunden ble enkelt fanget inn og en annen bil som også stoppet tok den med til veterinær for å se på chippen etter eier. 

Vel hjemme etter adskillig timer på vift i dag.

Søsterkirkene

To kirker bygd tett ved siden av hverandre. I vår tid virker dette spesielt, men tidligere var ikke dette et helt uvanlig syn. Begge kirkene ble bygd på 1100 tallet i romansk stil og senere utvidet i gotisk stil. 

Granavollen har fra gammel hedensk tid vært midtpunktet i det gamle Hadafylke. Det besto av Hadeland, Toten, Land og muligens søndre del av Valdres. Her kan vi regne med at Hadafylkets fornemste gudehov var lokalisert. Her møttes bøndene fra fylket til de store årvisse blotsfester og her holdt de ting.

Hele platået rundt Granavollen het i gammel tid Sanne, den opphavelige storgården som senere har blitt til gårdene rundt Granavollen. Navnet Sanne eller Sanden er blant de eldste stedsnavn og betyr møteplass eller samlingsplass. Granavollen er også en vegmøteplass. Her blir Den bergenske hovedvegen og den gamle Kongevegen knyttet sammen med veien fra sørvest som i 1997 ble den nyetablerte pilegrimsleden. 

I forbindelse med reguleringsplanen for Granavollen uttalte riksantikvaren: ”Hele Granavollen er et unikt område i nasjonal sammenheng. Søsterkirkene og Steinhuset, som er det eneste profane steinbygg fra middelalderen i Norge, er noen av våre viktigste nasjonale verdier. Granavollen med omgivelser er et meget spesielt landskap.” 

Mer enn kanskje noen gang søker dagens mennesker etter identitet og grunnleggende fellesskapsverdier ved å lete i fortiden. På Granavollen er det et mangfoldig kulturmiljø med anlegg og hus fra mange hundreår. Dette gjør Granavollen til et viktig sted som forteller om vår historie, vår kristne arv og vår kulturelle identitet. 

Søsterkirkene:

To kirker bygd tett ved siden av hverandre. I vår tid virker dette spesielt, men tidligere var ikke dette et helt uvanlig syn. Begge kirkene ble bygd på 1100 tallet i romansk stil og senere utvidet i gotisk stil.

Den eldste kirken, Mariakirken, er vigd til jomfru Maria, Jesu mor. Den har en enkel arkitektur i grovhogget stein. Kirken ble i en periode brukt som gravkapell. Ved restaurering i 1990 ble det satt inn et glassmaleri i østvinduet. Vinduet er tredelt og har Maria – motiv i blått. Med sitt barokkorgel, blir kirken i dag mest brukt til konserter og andre kulturelle arrangementer. Nordre kirke, Nikolaikirken, er viet til St. Nicolaus, skytshelgen for de veifarende.

Nikolaikirken er bygd som en basilika, en liten katedral. Nå er det denne som er soknekirken. Kirkeklokkene er plassert i et frittstående tårn. Klokketårnet er knyttet til restene av en mur som opprinnelig var tre-fire meter høy og omsluttet begge kirkene. 

Opp gjennom tidene har det oppstått et sagn som forteller sin historie. De første som ble nedskrevet står i en bok fra 1732:

"Efter Traditionen siges at de 2 Grans Hoved Kircher er oppbyggede af 2 Søstere, og det saaledes at den Søndre Kirkche (Mariakirken) først er opbygt af den eldste Søster, hvoretter den yngste har bygget den Nordre (Nicolaikirken) større og bedre indrettet og Kostbarere. Derefter skal den ældste igjen have ladet opbygge et af Steen bestaaende Huus paa Præstegaarden (Steinhuset).

Andre beretter at er skulle have været 3 Søstre, af hvilken den ene var fattig og derfor ladet opbygge nevnte Steenhuus som et Capell." (Grans Kallsbok 1732).

Gravplassen har blitt brukt siden middelalderen. Runesteinen, bak Nikolaikirken, er fra rundt 1050 og innskrifta lyder slik: ”Aun sønene til R... reiste (steinen) til minne om Aufi, bror sin. Gud hjelpe Aufi’s sjel.”

Om sommeren er begge kirkene åpne på dagtid for pilegrimer og andre tilreisende.

Nå må de snart være hjemme...

Hmmm ikke godt å bli klok på hvem leieboeren er...