Sognafarets Romance in Nice

Happy fikk sovne stille inn i dag etter en plagsom høst. Med både dårlige leververdier og sammenvokste virvler, et liv mett av dage fikk en verdig avslutning. 

05.05.2010-22.01.2018

En trofast følgesvenn for  Lasse og Emil, i hele deres oppvekst, og ikke minst tusen takk til Kristine og Jostein som har tatt så godt vare på henne, først som forhund og etterpå som egen hund. Hun kunne ikke fått et bedre liv. 

Hun storkoste seg i flokken når hun var på besøk her.

Jeg hadde ett kull på Happy våren 2013. 

Det ble ni valper som er spredt rundt i landet.

I kveld ble 90 klør klippet og 20 poter stusset rund baut. Hundene sliter ikke klørne sine når det er vinter, i alle fall ikke når de stort sett går i laussnø eller i skiløypa på jordet. Jeg syntes ikke det var lenge siden jeg hadde klippet både klør og poter, men merket at pelsen var lang mellom potene når vi var på skitur i helga. Det ble stadig stopp på dem for å bite av isklumper som samlet seg mellom tredeputene.

I dag ble det ingen skitur, det virket som de hadde hatt nok aktivitet i dag når jeg var på jobb. For når jeg hadde spist middag lå alle sammen på kjøkkengolvet og snorket rundt meg. Hailey kunne nok tenkt seg en runde eller to, men når de andre bare seig med inn til stua så roet hun seg fort hun også. 

En liten tur bortover jordet ble det så klart, for det er godt å få ut litt energi og kommet seg på do når en har vært i hundegården om dagen. Jeg håper ikke dette mildværet de snakker om kommer slik at takraset på garasjen går. Da er vel hele hundegården full! Og jeg kommer til å få et bitte lite problem til snøen smelter litt mer slik at det blir gjerde igjen. Godt det bare er to måneder til påske.

Hailey er ikke særlig omtenksom når hun leiker, da vabber hun over de som vil snøbade seg. 

Får hum ikke noe respons, så er hun ikke snauere annet enn at hun tar en smak. Det begynner å nærme seg løpetid på Lady, så nå hender det faktisk at hun får litt tilsnakk når hun herjer som verst.

* *

Et lite glimt fra helgas start på skituren. Lady vet ikke helt hvilke bein hun skal stå på og har begynt å bråke noe innmari på sine eldre dager. Hun roer seg når vi får kommet igang og hun må holde litt tempo for å holde følge. Moren hennes var akkurat lik når hun ble gammel. Ada bjeffet både i tide og utide når hun nærmet seg 10 år. Ikke mange månedene nå så er Lady 10 år også. Synes ikke det er lenge siden hun var valp jeg. Rart å tenke på at hun egentlig skulle vært solgt til Trøndelag, men så trakk de seg dagen før de kom for å hente henne. Så da ble hun værende her. Det var vel en mening med det da.

Potensiale

NLP (Nevro Lingvistisk Programmering) er læren om hvordan sanser, språk og handlinger påvirker hvordan vi forholder oss til eget liv. Vi har alltid et mye større potensial enn vi utnytter. Med NLP får du frem de beste ressursene i deg selv!

Skap de forandringene du selv vil ha, oppdag hva du virkelig vil, få motivasjon og entusiasme, gi slipp på angst og andre uønskede følelser, få personlig vekst og tilgang på dine egne ressurser. Om du føler du har bekymringer, dårlig samvittighet, dårlig selvtillit, problemer med stress, røyk, alkohol eller vekt, så er NLP metoden å bruke.

Det ble skitur på jordet og ski på tv i dag også, så denne helga har vært aktiv både for meg og hundene. Jammen ble sengene skiftet på også, til og med vasket og hengt opp igjen til tørk. Må si meg fornøyd med det glimtet av husmorgen. Så lenge snøen holder seg så drar ikke hundene inn mye i alle fall. Nå er det stort sett bare hundehår om det er noe som ligger. 

De synes jeg er alt for treg til å få på meg klær og skisko, for ikke å snakke om for treg til å spenne på meg skiene og legge i vei ned til skiløypa på jordet.

Når vi er ute på ski så speider Hailey om pappa kommer også. Om han ikke har noe bedre fore så er han stort sett med på skitur på jordet. Da løper hun i møte med han, eller om han er der før oss så løper hun etter han for å ta han igjen. Kan jo ikke gå glipp av en mulighet for kos og klapp.

Sola nærmer seg, men er ikke helt tilbake ennå. Men et par uker til så er det sol på gårdsplassen igjen. Litt rart at sola er tilbake i både Lofoten og Tromsø før det er sol her. Rart hvor stor innvirkning den lysende tingen på himmelen har å si på på hverdagen. Særlig når en har fri.

Ha en fortreffelig søndagskveld!

Direkte fra Planica

Eller kanskje det får holde med tv, så får jeg holde meg her. SÅ sportsinteressert er jeg ikke at jeg drar europa rundt for å se at andre sliter seg ut.

Så blei det litt slit i dag også, da kan en plassere rumpa i sofaen og nyte tv'n og andre som sliter i noen timer. Snøen laver jammen ned i dag også, men det var ikke så mye når jeg var ute. Etter yr så skal det komme mer resten av dagen, så det får bli bilder i morgen for da er det lovet sol.

Normennene klarte seg bra i dag, så da blir det vel litt titting i morgen også. Det nærmeste jeg kommer husmoryrket i morgen er vel å skifte på sengene. Resten får jeg drøye til husmorgenet slår til igjen.

Det er fredelig på ettermiddagen her når hundene har fått sitt på formiddagen. Da kan vi være godt fornøyd alle sammen. Er hundene fornøyde så er jeg fornøyd. 

I morgen blir det frisørtime på Ronja, snart så trenger hun silkebånd i luggen, da er det på tide å finne fram saksa. Har en først funnet fram utstyret så kan en like godt ta de andre i samme slengen. Klørne får en sjekk og en stuss om det trengs også.

På jobb i går hjalp jeg til å pakke ned til messe som handelsavdelingen skal på neste uke. Lempet inn i bilen og kjørte det ned til lageret som skulle ha med både hyller og andre varer for opplasting og transport ned til Lillestrøm. Vi lånte en palletralle så vi fikk trillet det bort isteden for å bære det fra rampa og helt innerst i reolen. Vel ferdig så hoppet jeg opp på tralla og Helle fikk opp farten. Det er litt med at om en ikke ser noen så føler en seg aleine, men man tenker ikke på at det er lydtett mellom reolene. Når vi nærmet oss enden av reolen var det på tide å slakke farten så det var trygt å hoppe av for å komme gående som normale der de ordinære lagerarbeiderne holdt på. Det var i alle fall en som gjorde et lite forsøk på å skjule smilet som gikk fra øre til øre. Ja ja, godt vi ikke er der hver dag. Men man får det ikke mer gøy enn en får i stand selv. Og more seg er bra for helsa.

Ha en flott helg!

En gammel og sliten hund vandret inn i hagen. Jeg kunne se fra halsbåndet og den gode magen at han hadde et hjem. Han fulgte meg inn i huset, ned gangen, og falt i søvn på sofaen. Datteren min syntes det var ok så vi lot han sove. En time senere gikk hunden til døra og jeg slapp han ut. Neste dag var han tilbake, inntok posisjon i sofaen og sov en time. Dette fortsatte i flere uker. Nysgjerrig som jeg er hektet jeg på en lapp på halsbåndet: » Hver ettermiddag kommer hunden din til huset mitt og tar seg en blund. Selv om det er greit for meg vil jeg være sikker på at det er ok for deg». Neste dag kom hunden tilbake med en ny lapp hektet på halsbåndet: «Han bor i et hjem med ti barn – han prøver nok bare å ta igjen litt søvn. Kan jeg bli med han i morgen?»

Ha en utrolig flott helg!

Jeg er etterspurt

Heldige meg fikk roser av mamman min i går. Veldig hyggelig å bli overrasket med blomster på en helt vanlig hverdag. Man burde vært mye flinkere til å unne seg blomster i hjemmet. Jeg vet om noen som får friske blomster hver fredag av ektefellen. Men har du ikke en slik ektefelle, så kan du jo kjøpe med deg en kvast selv også. 

Etterspurt fotograf har jeg blitt. I dag dumpet det inn en mail som ville ha med et av mine bilder på en fotoutstilling på Veien Kulturminnepark. Det er ikke ofte jeg tagger bildene mine med #opplevRingerike, men noen ganger gjør jeg det når jeg legger ut bilder av bygninger eller særegenheter i regionen. Da er det ekstra gøy å bli lagt merke til.

Ringerike utvikling og Veien kulturminnepark vil i et samarbeid vise frem den flotte Ringeriksregionen i en bildeutstilling på Veien kulturminnepark. Bildene er fra Ringerike utviklings instagramkonto @ringeriksregionen som reposter bilder tagget med #opplevRingerike. I den forbindelse ønsker vi å stille ut nettopp ditt bilde fra Instagram. Utstillingen åpner søndag 25.februar og står ut mars måned. Ta deg en tur for å se på de andre sine bilder også.

Siden skiløypa på jordet ikke var særlig optimal i går ble det en tur ut til Veme og tilbake isteden.

Istappene og brøytekantene er snart like lange eller høye for å si det sånn.

Er ikke lenge før en kan ta en slik tur etter jobb nå, må bare bli litt høyere skydekke så sola kan gjøre seg bitte litt gjeldene. Når det er så grått som dette så blir det ikke skikkelig lyst midt på dagen engang. 

Skyene er så vidt over åskanten, så en kan skimte Heradsbygda såvidt i det fjerne.

På vei tilbake så var gjengen helt enige om at her hadde ett eller annet krysset veien og forsvunnet inn i skauen. Hadde det vært opp til dem så hadde dem nok sjekket ut det meste og forsvunnet innover i snøhaugen. Men jeg med joggesko var ikke veldig interessert i å vabbe over brøytekanten.

Her så til og med jeg elgsporene, men det fristet ikke å følge dem. Jeg har da sett elg endel ganger tidligere. Hundene syntes jeg var skikkelig kip 

Sola glimtet et par minutter i går ettermiddag, men jeg har ikke fått tilbake sola ennå. Det går noen uker til før den har krabbet seg opp på gårdsplassen. Kan ikke si annet enn at jeg gleder meg til det.

Men jeg setter stor pris på snøvinteren vi har nå om dagen. Det har ikke vært skikkelige vintre på flere år, så jeg kan ha masse snø og skikkelig vinter helt til påsken i slutten av mars. Jeg nyter kuldegrader i kinnene, snøen som knirker under skoene, ikke minst en veldig reinslig verden for de med hunder. Altså bare å nyte! I tillegg så er det snart helg! Bare i morgen nå så er det helg igjen.

Bli den beste utgaven av deg selv

Er det bare å knipse med fingrene også blir man det? Er man ikke alltid den beste utgaven da? Hvem bestemmer hvordan du skal være og hva den beste utgaven er? I går kom jeg nemlig over en blogg med denne overskriften. Det kan være så mye som bor i akkurat de ordene, og det bunner vel i grunn ut i hvilken innstilling du har til det du møter iløpet av en dag. 

Jeg kan ikke si å huske at jeg har våknet om morgenen og tenkt at "Nei, i dag skal jeg være skikkelig sur og tverr, muggen og lite likende, ikke hjelpsom eller hyggelig, i dag skal jeg ikke smile eller sin hei til en kjeft og bare skule surt i golvet". Noen morgener er ikke like hyggelige, og det er ikke alltid jeg har lyst til å sprette ut av senga og juble. Men sånn stort sett så er humøret ganske likt hver morgen når du våkner.

Hvorfor ender da noen dager opp med å bli skikkelig dritt dager, sånne dager som vi ønsker oss hjem og under dyna så vi kan ta fatt på en ny dag igjen rimelig hurtig? Er det andre folk som er stokk stein dumme, trasige, vrange, slemme og lettere ufine? Eller er det en selv som bestemmer om man vil at andre skal ha innflytelse på oss. Bestemmer vi om vi skal la oss påvirke av andre. La oss erte opp?

Er jeg stort sett blid, grei, hyggelig og lett omgjengelig? Eller er det bare noe jeg tror jeg er, innbiller meg selv at jeg er? Hvordan oppfatter andre meg og de signalene jeg sender ut? Har jeg selvinnsikt i å kunne sette meg inn i hvordan andre oppfatter meg? Det har mye å si for resultatet om hvordan du selv har fokuset. For du må være fokusert der og da, for når en tenker tilbake til ting, så kan en lett legge til elementer som slett ikke var der første gang. Eller man kan "huske det en vil huske".

Det er ikke sikkert at den blide, hyggelige og omtenksomme utgaven av deg selv er den beste utgaven. Jeg velger å tro at innimellom så må noen fortelle en annen person om dårlig selvinnsikt, dårlige signaler som sendes ut, om lite gjennomtenkte løsninger, om dumme spørsmål. Men er det DIN oppgave å gjøre det akkurat I DAG? 

Litt rart er det også at om en bestemmer seg for å begynne med noe nytt, forandre på noe eller ta tak i ting... Ja så kan en ikke begynne nå, nei man må vente til i morgen, til mandag, til neste måned... Er det så en skal ha sjanse til å ombestemme seg, "glemme" det så en får utsatt det om ingen minner deg på det?

Jeg vet ikke om du har sett filmen Pay it forward? Ideen som ble en bevegelseRollefiguren Trevors idé for å gjøre verden litt bedre, er ikke bare fiksjon. Romanen "Pay It Forward" av Catherine Ryan Hyde tar utgangspunkt i hennes egne opplevelser, og har gitt opphav til en stiftelse.

* *

  "En 7. klasse får en utfordring av dimensjoner. Samfunnsfagslæreren Eugene (Kevin Spacey) ber elevene om å forandre verden! De fleste foreslår løsninger som ikke akkurat flytter fjell, men Trevor (Haley Joel Osment) har en plan som er forbløffende original og samtidig enkel. Han vil at folk skal utføre en god gjerning for personer som har det vanskelig. Betingelsen er at personen som får hjelp, må hjelpe tre andre personer."

Om vi tenker etter så har vi vel alle noen forbedringspunkter? Om ikke mange så noen. Noen kan vi glatt gjøre noe med, andre sitter litt lenger inne å gjøre noe med, mens andre er vi ikke villige til å gjøre noe med samme hva. Skal man lykkes med å endre noe så må man ta det over tid, endre litt om gangen og sette seg delmål for å nå hoved målet. 

Men stort sett så må man træle litt for å komme i mål.

Lykke til!

Snøen laver ned

Lurer på hvor alle småfuglene har blitt av? De har nok av variert mat, men når det var så iskald forsvant dem og siden har jeg ikke sett annet enn en og annen som har svippet innom matbrettet til tider. Mener å huske at de var borte en stund i fjor også når det var som kaldest. 

Når jeg sto opp snødde det, når jeg var på jobb snødde det og når jeg kom hjem snødde det, men til tross for det så kom det egentlig ikke så fryktelig mye snø. Men en 20 centimeter er greit å få brøytet bort så en kom opp bakken hjemme. Stoppet i postkassa og da måtte jeg jammen rygge bortover veien igjen for å ha bitte litt sjanse til å komme opp. Det gikk ikke gitt, så jeg måtte ned igjen en gang til. Det går helt greit å rygge etter speiler, men når alt er hvitt og snø på bilen så er det ikke fult så enkelt. I tillegg så har dekkene en god dose med salt på seg, så jeg må nok vaske av dem i morgen tenker jeg.

Det ble ingen skitur etter jobb i dag, for med temperatur rundt 0 grader er det stor sjanse for klabbeføre, selv med smørefrie ski som jeg har. Om de ikke klabber under så klabber de under skoen. I morgen har jeg fri, så da er det litt enklere å teste litt når det er lyst og forhåpentligvis ikke snør. om ikke skiløypa frister så kan en jo ta seg en runde på beina om ikke annet. 

Leif skal sikkert sove, så da er det bare å rømme huset så det blir fredelig. Ronja trenger en runde hun også, men skal hun ut i laussnøen må jeg nok fram med saksa så potene ikke blir fire store snøballer.

Hjelper ikke mye at sola har snudd når en ikke ser noe til den i det hele tatt. Kanskje jeg skal ta en tur med kamera i morgen for å se om jeg kan finne litt solskinn. Hadde vært greit med noen bilder med litt farge på og ikke bare svart/hvitt bilder som egentlig ikke er tatt for å være det.

Skikkelig god gammeldags snøvinter er det nå. 

Meterstokken forsvinner hele 77 centimeter ned i snøen før den stopper.

Godt det ikke bare er meg som setter pris på litt vinter. Herlig med vinter, men ikke kuldegrader i bøttetall. Snøvinter vil jeg ha.