Bli den beste utgaven av deg selv

Er det bare å knipse med fingrene også blir man det? Er man ikke alltid den beste utgaven da? Hvem bestemmer hvordan du skal være og hva den beste utgaven er? I går kom jeg nemlig over en blogg med denne overskriften. Det kan være så mye som bor i akkurat de ordene, og det bunner vel i grunn ut i hvilken innstilling du har til det du møter iløpet av en dag. 

Jeg kan ikke si å huske at jeg har våknet om morgenen og tenkt at "Nei, i dag skal jeg være skikkelig sur og tverr, muggen og lite likende, ikke hjelpsom eller hyggelig, i dag skal jeg ikke smile eller sin hei til en kjeft og bare skule surt i golvet". Noen morgener er ikke like hyggelige, og det er ikke alltid jeg har lyst til å sprette ut av senga og juble. Men sånn stort sett så er humøret ganske likt hver morgen når du våkner.

Hvorfor ender da noen dager opp med å bli skikkelig dritt dager, sånne dager som vi ønsker oss hjem og under dyna så vi kan ta fatt på en ny dag igjen rimelig hurtig? Er det andre folk som er stokk stein dumme, trasige, vrange, slemme og lettere ufine? Eller er det en selv som bestemmer om man vil at andre skal ha innflytelse på oss. Bestemmer vi om vi skal la oss påvirke av andre. La oss erte opp?

Er jeg stort sett blid, grei, hyggelig og lett omgjengelig? Eller er det bare noe jeg tror jeg er, innbiller meg selv at jeg er? Hvordan oppfatter andre meg og de signalene jeg sender ut? Har jeg selvinnsikt i å kunne sette meg inn i hvordan andre oppfatter meg? Det har mye å si for resultatet om hvordan du selv har fokuset. For du må være fokusert der og da, for når en tenker tilbake til ting, så kan en lett legge til elementer som slett ikke var der første gang. Eller man kan "huske det en vil huske".

Det er ikke sikkert at den blide, hyggelige og omtenksomme utgaven av deg selv er den beste utgaven. Jeg velger å tro at innimellom så må noen fortelle en annen person om dårlig selvinnsikt, dårlige signaler som sendes ut, om lite gjennomtenkte løsninger, om dumme spørsmål. Men er det DIN oppgave å gjøre det akkurat I DAG? 

Litt rart er det også at om en bestemmer seg for å begynne med noe nytt, forandre på noe eller ta tak i ting... Ja så kan en ikke begynne nå, nei man må vente til i morgen, til mandag, til neste måned... Er det så en skal ha sjanse til å ombestemme seg, "glemme" det så en får utsatt det om ingen minner deg på det?

Jeg vet ikke om du har sett filmen Pay it forward? Ideen som ble en bevegelseRollefiguren Trevors idé for å gjøre verden litt bedre, er ikke bare fiksjon. Romanen "Pay It Forward" av Catherine Ryan Hyde tar utgangspunkt i hennes egne opplevelser, og har gitt opphav til en stiftelse.

* *

  "En 7. klasse får en utfordring av dimensjoner. Samfunnsfagslæreren Eugene (Kevin Spacey) ber elevene om å forandre verden! De fleste foreslår løsninger som ikke akkurat flytter fjell, men Trevor (Haley Joel Osment) har en plan som er forbløffende original og samtidig enkel. Han vil at folk skal utføre en god gjerning for personer som har det vanskelig. Betingelsen er at personen som får hjelp, må hjelpe tre andre personer."

Om vi tenker etter så har vi vel alle noen forbedringspunkter? Om ikke mange så noen. Noen kan vi glatt gjøre noe med, andre sitter litt lenger inne å gjøre noe med, mens andre er vi ikke villige til å gjøre noe med samme hva. Skal man lykkes med å endre noe så må man ta det over tid, endre litt om gangen og sette seg delmål for å nå hoved målet. 

Men stort sett så må man træle litt for å komme i mål.

Lykke til!