Vectra med personlighet

Det er ikke mye som går under radaren i cockerverdnen. Jeg vet ikke om noen hunder som har det samme skulende blikket som det en cocker har heller. Minner kanskje litt om Graham Norton når han har show. Ikke så mye som unngår hans falkeblikk heller. Jeg er veldig lite glad i Talkshow, men hans show har jeg sans for. 

Har vel kanskje nevnt bilen min i en bisetning eller to det siste året og det er bare å slå fast at den har virkelig sin egen personlighet. Før du protesterer så kan jeg bare slå fast at JO min bil har personlighet og må behandles som skjørt porselen med en god slump banning til tider. Så gjør den som jeg vil.

Så etter endel reparasjon i sommer ny kamakselføler, starter på garantien siden den var byttet året før, nytt batteri og stort sett i orden. Ja noen bolter og foringer ble også byttet, så den gikk gjennom EU kontrollen og jeg hadde bil igjen. Ny bil som allerede var innkjøpt ble Leif sin bil. Ja han trives jo med automat, så det var ikke så store savnet for meg. Jeg synes Vectran er veldig god og kjøre tross sine særheter. Bakluka gjør akkurat som den vil. Når jeg låser opp bilen så åpner den seg. Bakdørene låser seg opp, men dørene foran låser seg ikke opp før bilen er låst en gang til. Om man er heldig låser den seg opp på andre eller tredje forsøk. 

Om bilen ikke er låst når den blir parkert så går bakluka opp og igjen med mer eller mindre ujavne mellomrom. Du kan ikke bare lukke igjen bakluka, den må bare dyttes inntil så den dras inn selv, ellers går den opp om bilen er låst også. Den har ennå ikke, bank i bordet, lukket seg opp under fart. Når Kenneth satt på når vi var i Oslo for en stund siden, nevnte han om jeg hørte at det låt litt i bilen min. Ja da, men jeg er så vant til de forskjellige låter og ulyder som andre kaller dem, at jeg ikke legger merke til dem. Dashbordet lyser som et juletre og det påstår at jeg ikke har et eneste lys i bakluka, til tross for at pærene lyser både blinklys og bremselys samt ryggelys.  Nei sier Vectran. 

Så med en slik rebell av en bil som skulle hatt juling isteden for pleie... ja for i dag pleide jeg den litt. Bare bitte litt altså. Jeg har sett en rustblemme på bakluka, ved skiltet en stund. Egentlig en god stund og denne blemma er som andre blemmer. Den vokser! Når jeg har blemme på hælen eller noe så stikker en jo hull på dem så de skal bli bra. Neida, jeg skjønte jo det at blemma ikke ble borte og bakluka som nylakkert når jeg pirket litt på den da! Poff sa det og blemma ble borte og en stor rustbrun flekk åpenbarte seg.  Jeg klør i fingrene etter å pirke på skurver om jeg har det, så det var SÅ fristende å bare pirke bitte litt på denne store rosa som åpenbarte seg... Så nå skal jeg kjøre rundt i en bil som det ser ut som jeg har blitt beskutt av pistol... eh eller rettere sagt revolver! 

Når bilen da i tillegg trenger nye sommerdekk når den tid kommer. Ved nærmere ettertanke så er mye gjort om et par måneder. Da tror jeg ikke jeg skal gjøre noe annet enn å la være det og bare håpe på at den vil frakte meg til og fra jobb fram til vårsesongen starter... Leif synes bilen har vært veldig solid som har overlevd nesten tolv år med meg. Den har visstnok blitt hardt brukt, men den har da fått nye støtdempere og fjærer både foran og bak en gang eller to på disse årene. 

Ha en riktig god helg! Bare å nyte i lange baner...